Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Aktiv dødshjelp:
– Oppsiktsvekkende at man straffes så mildt
De fleste som dømmes for å ha gitt dødshjelp i Norge, slipper unna med noen timers samfunnsarbeid eller kort og betinget fengselsstraff.
Norske politikere har vært skeptiske både til å endre regelverket og til å utrede spørsmålet om aktiv dødshjelp.
(Foto: Tingey Injury Law Firm / Unsplash)
Norsk lov er klar på at det å hjelpe en
annen person med å ta livet av seg skal som hovedregel straffes på lik linje
med forsettlig drap. Det betyr 8 til 21 år i fengsel.
Men sakene med aktiv dødshjelp som har dukket opp i rettsvesenet de siste 25 årene, viser at loven praktiseres på en helt annen måte.
Podcast: Den vanskelige dødshjelpen
I podcasten UiB Popviten snakker jussprofessor Sören Koch ved Universitetet i Bergen om aktiv dødshjelp. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.
Moralsk dilemma
– I de aller fleste tilfellene hvor noen
er tiltalt for å gi aktiv dødshjelp, ser vi at tiltalte ilegges noen timer
samfunnsarbeid eller opp mot to års betinget fengsel. Betinget fengsel betyr at
man slipper å sone, sier jussprofessor ved UiB, Sören Koch.
Han har gått gjennom alle dommer hvor folk
er tiltalt for å hjelpe noen andre med å avslutte livet fra de siste 25 årene.
De dreier seg bare om en håndfull saker.
– Det er oppsiktsvekkende at man straffes
så mildt når loven har så klare strafferammer. Dommerne i sakene er tydelige på
at dette er en alvorlig forbrytelse som må straffes, men påpeker samtidig i de
fleste sakene at tiltalte har stått i et vanskelig moralsk og etisk dilemma. Dommerne
bruker handlingsrommet sitt til å gi tiltalte svært milde straffer, sier Koch.
Ønsker utredning
En rekke land har gått bort fra absolutte
forbud mot aktiv dødshjelp de siste årene. Men norske politikere har vært
skeptiske både til å endre regelverket og til å utrede spørsmålet om aktiv
dødshjelp.
Koch mener at det er på høy tid at norske politikere tar debatten.
– Det skal ikke være statens jobb å
avgjøre hvem som skal leve og hvem som skal dø. Men kanskje det er statens jobb
å legge til rette for at vi har gode regler for når og hvordan vi skal hjelpe
mennesker som er i en så fortvilet situasjon at de vurderer å ta livet av seg. Uten
slike regler risikerer vi at disse finner andre personer som er villige til å
bryte loven for å hjelpe dem, sier han.
Jussprofessoren mener at Norge trenger en
offentlig utredning som henter inn informasjon om hvordan en regulering av
aktiv dødshjelp kan se ut.
– Dersom loven skal endres i Norge, bør
aktiv dødshjelp være begrenset til en form for reserveløsning som kun tillates
under veldig spesielle forutsetninger. Samtidig må vi få på plass bedre tilgang
til både palliativ behandling og til psykisk helsehjelp, sier han.
Hør UiB Popviten om dilemmaene knyttet til
en lov om aktiv dødshjelp her:
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER