Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Aktiv dødshjelp:
– Oppsikts­vekkende at man straffes så mildt

De fleste som dømmes for å ha gitt dødshjelp i Norge, slipper unna med noen timers samfunnsarbeid eller kort og betinget fengselsstraff.

Norske politikere har vært skeptiske både til å endre regelverket og til å utrede spørsmålet om aktiv dødshjelp.
Publisert

Norsk lov er klar på at det å hjelpe en annen person med å ta livet av seg skal som hovedregel straffes på lik linje med forsettlig drap. Det betyr 8 til 21 år i fengsel.

Men sakene med aktiv dødshjelp som har dukket opp i rettsvesenet de siste 25 årene, viser at loven praktiseres på en helt annen måte.

Podcast: Den vanskelige dødshjelpen

I podcasten UiB Popviten snakker jussprofessor Sören Koch ved Universitetet i Bergen om aktiv dødshjelp. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.

Moralsk dilemma

– I de aller fleste tilfellene hvor noen er tiltalt for å gi aktiv dødshjelp, ser vi at tiltalte ilegges noen timer samfunnsarbeid eller opp mot to års betinget fengsel. Betinget fengsel betyr at man slipper å sone, sier jussprofessor ved UiB, Sören Koch.

Han har gått gjennom alle dommer hvor folk er tiltalt for å hjelpe noen andre med å avslutte livet fra de siste 25 årene. De dreier seg bare om en håndfull saker.

– Det er oppsiktsvekkende at man straffes så mildt når loven har så klare strafferammer. Dommerne i sakene er tydelige på at dette er en alvorlig forbrytelse som må straffes, men påpeker samtidig i de fleste sakene at tiltalte har stått i et vanskelig moralsk og etisk dilemma. Dommerne bruker handlingsrommet sitt til å gi tiltalte svært milde straffer, sier Koch.

Ønsker utredning

En rekke land har gått bort fra absolutte forbud mot aktiv dødshjelp de siste årene. Men norske politikere har vært skeptiske både til å endre regelverket og til å utrede spørsmålet om aktiv dødshjelp. 

Koch mener at det er på høy tid at norske politikere tar debatten.

– Det skal ikke være statens jobb å avgjøre hvem som skal leve og hvem som skal dø. Men kanskje det er statens jobb å legge til rette for at vi har gode regler for når og hvordan vi skal hjelpe mennesker som er i en så fortvilet situasjon at de vurderer å ta livet av seg. Uten slike regler risikerer vi at disse finner andre personer som er villige til å bryte loven for å hjelpe dem, sier han.

Jussprofessoren mener at Norge trenger en offentlig utredning som henter inn informasjon om hvordan en regulering av aktiv dødshjelp kan se ut.

– Dersom loven skal endres i Norge, bør aktiv dødshjelp være begrenset til en form for reserveløsning som kun tillates under veldig spesielle forutsetninger. Samtidig må vi få på plass bedre tilgang til både palliativ behandling og til psykisk helsehjelp, sier han.

Hør UiB Popviten om dilemmaene knyttet til en lov om aktiv dødshjelp her:

Powered by Labrador CMS