Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
I små kommuner der alle kjenner alle, finnes det mange muligheter og mange felles arenaer å møtes på, viser studien om aldring på bygda.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Det er godt å være gammel på bygda
Fraflytting. Forgubbing. Mangel på servicetilbud. Når distriktskommunene omtales i media, er tonen ofte trist. Men nå kan forskere avkrefte myten om den døende bygda.
– Bildet som tegnes er for enkelt, for negativt og for ensidig, sier forsker Trond Bliksvær ved Nordlandsforskning. Han er en av forfatterne av rapporten «Et godt sted å bli gammel» - En studie av aldring i rurale kommuner.
I rapporten beskriver forskerne et mer positivt bilde av distrikter og aldring.
– Vi skal ikke legge skjul på at distriktene har sine utfordringer, men når man snakker med folk som bor der, ser vi at det også finnes løsninger i de små, lokale samfunnene, sier Bliksvær.
Fra byrde til ressurs
Nøkkelen til suksess er i stor grad de eldre selv.
– Det finnes ofte gode løsninger i samarbeid mellom det offentlige og det frivillige. Eldre bidrar ofte til frivillighet, og disse samarbeidsløsningene vil bli stadig viktigere. Særlig i små kommuner der alle kjenner alle, finnes det mange muligheter og mange felles arenaer å møtes på, som kafeer, lag og foreninger, biblioteker, bygdedager og konserter, sier han.
Studien viser også at tilgang til en by i nærheten er en viktig del av det gode, rurale liv. For de som bor på bygda, har ikke tenkt å oppholde seg der alle dagene i året.
– Å vite at du har muligheten til å oppsøke byen er viktig, slik at du kan benytte byens tilbud hvis du får lyst til det. Koblingen til byen gjør at man kan leve urbant når man ønsker det, for så å trekke seg tilbake til bygda, sier Bliksvær.
Transport essensielt
Men å realisere mulighetene som ligger i nærmeste by, avhenger av at en annen viktig faktor er på plass, nemlig transport.
– Viktigheten at et godt transporttilbud er på mange måter undervurdert, fordi det er helt sentralt for bygda som attraktivt bosted på de fleste områder, understreker Bliksvær.
Han sier at et velfungerende transporttilbud er en viktig brikke dersom fremtidens distrikter skal kunne bli aldersvennlige.
Ulike forutsetninger og løsninger
I studien trekker forskerne også frem den viktige og krevende rollen ledere i distriktskommuner har.
– De må ta hensyn til krav ovenfra til politikk og politiske ideal som skal gjennomføres, for eksempel satsing på velferdsteknologi, sier Bliksvær.
Han forklarer at nøkkelen til å løse utfordringene er lokalkunnskapen, kjennskapen til hvert enkelt menneske og deres ressurser. Da må de sentrale påleggene, føringene og idealene balanseres med lokale behov, muligheter og utfordringer.
– Fra statlig hold må det utnyttes bedre at rurale kommuner har unike forutsetninger som kan utnyttes bedre for å løse utfordringene som knytter seg å skape aldersvennlige lokalsamfunn i fremtiden, sier Trond Bliksvær.
Referanse:
Trond Bliksvær mfl.: «Et godt sted å bli gammel» - En studie av aldring i rurale kommuner, NF-rapport 11/202.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
