Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Smarttelefonen ga barna adgang til nye måter å være sammen på og nye typer lek.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Smarttelefonen har skapt en ny periode mellom barndom og ungdom
Er du 10 eller 11 år og ennå uten smarttelefon, risikerer du å havne utenfor et nytt og viktig fellesskap. Dette er en ukjent verden for de fleste foreldre.
– Smarttelefonen blir en inngangsbillett til en periode der
barna skaper nye steder å være sammen, med større grad av selvstendighet, sier forsker Lea Louise Videt ved Nordlandsforskning.
– For barna oppleves dette som en betydningsfull
overgang på vei mot egne fellesskap og økt selvbestemmelse.
Videt har i flere måneder gjort antropologisk feltarbeid og
intervjuet barn på 10 og 11 år i en nordnorsk femteklasse.
Der hadde alle smarttelefon. Utenom en.
Sentral i alle aktiviteter
Videt oppdaget fort at smarttelefonen var viktig. Etter skoletid møttes elevene
gjennom en rekke sosiale medier eller spill, som Google Duo, Pokémon Go, Roblox
og Fortnite.
– Når barna fikk telefon med internettilgang, apper og
mobildata, brukte de den til å være i kontakt med vennene når de befant seg
hjemme eller de tok den med når møttes på fritiden. Der spilte de gjerne Pokemon
Go, sier forskeren.
Hun forteller at telefonen ga adgang til nye måter å være sammen på og nye
typer lek. Det var både når barna var sammen fysisk eller sammen i nettspill og
chatgrupper.
Videt observerte at telefonen var sentral i en rekke
aktiviteter. På fritidsklubben var samværet sentrert rundt telefonene.
– Det første barna gjorde når de kom inn døren, var å ta
frem telefonen. Deretter inngikk den i stort sett alle aktiviteter i løpet av
kvelden, sier hun.
Barna spilte app-spill med hverandre, de viste hverandre
ulike ting på telefonen, de sendte beskjeder til venner som ikke var der eller
de googlet ting de snakket om.
– Siden de ikke fikk bruke telefonen på skolen, hadde de
mulighet til å være sammen på en annen måte når de møttes på fritiden. Som
regel hadde de telefonen i hånden hele tiden. De la den kun fra seg få minutter
av gangen, sier Videt.
Både inkluderende og ekskluderende
Selv om skolen forbød mobiltelefon, preget den likevel skolehverdagen.
– Leken i friminuttene var også påvirket av
mobilbruken. For eksempel øvde noen av jentene inn danser fra Tik-Tok, sier
Videt.
Men ikke alle barna fikk bruke Tik-Tok eller Snapchat. Dette er apper med 13-årsgrense.
Hvilke apper som ble gjort tilgjengelige, var med på
å prege vennegruppene. Fikk du ikke lov til å bruke Tik-Tok, var det vanskelig
å være med på danse-leken i friminuttene.
– Smarttelefonen gir tilgang til nye rom og er en arena
både for inkludering og økt selvbestemmelse. Men det er også en ny arena for
ekskludering, sier Videt.
Uinteresserte foreldre
Barnas bruk av de ulike appene var i stor grad bestemt av foreldrene. Likevel
opplevde barna det som at foreldrene ikke engasjerte seg særlig, utenom
grensesettingen.
Den nye, altoppslukende samværsformen er derfor en sfære
foreldrene vet lite om.
– Barna synes ikke at de voksne forstår hva de driver med. «De
voksne skjønner jo ingenting av hva vi gjør», var det flere av barna som sa til
meg, forteller Videt.
Hun peker på at heller ikke læreren til barna hadde oversikt
over hvem som hadde telefon og hva de brukte den til på fritiden selv om det
påvirket den sosiale dynamikken i klassen.
– Barna jeg snakket med i mitt feltarbeid, var overrasket
over at jeg viste interesse for hva de faktisk holdt på med på telefonene, sier
Videt.
– De snakket gjerne med meg om
det.
Trenger fordomsfrie samtaler
Lea Louise Videt ser en klar tendens til at voksne fokuserer på de negative
effektene av barns mobilbruk og overser de positive.
– Det er snakk om en slags moralsk panikk der
historien om sosiale medier utelukkende handler om mobbing, seksuelle
krenkelser og voldelig innhold, sier Videt.
Hun sier det naturligvis er vesentlig å beskytte barn mot skadelig
innhold. Likevel kan et entydig fokus på risiko skygge for kompleksiteten som finnes i
barn og unges digitale kultur.
– Jeg tror vi som voksne burde initiere flere
fordomsfrie samtaler med barn og unge om hva de gjør online.
Referanse:
Lea Louise Videt: Mellem ’barn’ og ’ung’ i en
digital opvækst i Nordnorge. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, Universitetsforlaget, 2024. Doi.org/10.18261/ntu.5.2.6
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
