tag

Løfter fram utfordringar i skeive liv

Ein ny forskingsrapport løfter fram felles erfaringar og utfordringar som pregar liva til skeive i Noreg.

Mindre mikroplast fra oppdrettsnæringen enn fryktet

Beregninger viser at fôrslanger i oppdrettsnæringen årlig fører til utslipp av 10 til 100 tonn mikroplast i havet. Til sammenligning står klesvaskingen vår bak 60 tonn mikroplastutslipp.

Skal intervjue fiskere om minkende rekebestander

UTVALGTE STILLINGER:

Lanserer tiltak mot havforsuring

Ny rapport: Bilen står i veien for miljøvennlig transport

Bilen bestemmer i stor grad hvordan bytrafikken planlegges. I Bodø, Bergen og Trondheim kommer kollektivtransport, syklister og gående i andre rekke.

Europeiske forskere ser til Nordland

Ny lov dreier norsk klimapolitikk fra gulrot til pisk

Så langt har politikerne prøvd å få oss til å ta klimavennlige valg i hverdagen ved å premiere klimavennlig atferd. Den nye klimaloven åpner i større grad for å straffe atferd som er skadelig for klimaet.

Slik selger reiselivet ting som ikke er til salgs

Forsker har undersøkt hvordan bedrifter bruker ressurser som ikke kan kjøpes eller selges, til å skape nye produkter eller tjenester.

Vil gjøre feriereisen tilgjengelig for flest mulig

Ny næringsforsker til Bodø fra São Paulo

Mindre kjøttspising kan gjøre Norge mer selvforsynt

Hvis vi spiser mindre rødt kjøtt, kan den norske selvforsyningsgraden økes fra 50 til 80 prosent, samtidig som vi spiser sunnere.

Skal diskutere veien videre for Arktis-forskning

Innvandrere velger jobb fremfor utdanning

Inntektskravet for familieinnvandring kan presse folk til å ta dårlig betalte jobber i stedet for å ta utdanning. På lengre sikt kan det føre til at folk faller ut av arbeidsmarkedet, mener forsker.

Til Lofoten for å redde beitedyra

Terje Olsen fikk forskningspris

Grete Ellingsen blir Nordlandsforsknings nye styreleder

Slik blir cruiseturistene lønnsomme på land

For aktører som våger å satse, kan cruiseturismen bli en gullgruve også på land.

Hvorfor styrer ikke kvinner norsk utmark?

Fem produkter som utfordrer kjønnsrollene

Menn har designet mesteparten av løsningene vi omgir oss med. Her er fem eksempler på hva som skjer når tradisjonelt maskulint design blir utfordret.

Fikk penger til idélab for reiselivet

Selvbestemt fysisk aktivitet på skolen funket dårlig

Lærerne ønsket at elevene selv skulle ha ansvar, mens elevene ville at lærerne skulle gjøre det. Slik gikk det når ungdomsskolene innførte en time fysisk aktivitet om dagen.

Kan havforsuring ødelegge imaget til Lofoten?

Etterlyser mer sosial omsorg for eldre

Eldre som hadde noe meningsfullt å gjøre og noen å snakke med opplevde at de hadde gode liv, på tross av fysiske plager.

I august ble folketallet på Svalbard dobbelt så stort

Enorme cruisebåter med flere tusen passasjerer setter kursen mot Longyearbyen. Men hvor mye turisme tåler egentlig Svalbard?

Derfor bør utviklere se ting fra et kvinnelig perspektiv

Et ensrettet maskulint fokus kan fort overse viktige oppdagelser. Kvinnelige perspektiver kan gi helt andre resultater, mener forsker.

Fiktive personer skal lokke flere til Nord-Norge

Trenings-Terje og Yoga-Janne er to av de fiktive personene reiselivsnæringen i Salten har utviklet for å skreddersy opplevelser til kundene sine.

Dette må til for at velferdsteknologi tas i bruk

Det hjelper ikke hvor god teknologien er om det ikke finnes en god plan for hvordan den skal innføres.

Mye hjelp i lavterskeltilbud for unge som sliter

For to år siden ansatte Bodø kommune en rådgiver som skal sitte tilgjengelig for alle elever som trenger noen å dele tankene sine med. Forskere mener ordningen er svært lovende.

Møttes for å diskutere torskeforskning

Skal vurdere om innovasjonsstrategi fungerer

Leverer kunnskap til arktiske utenriksministre

Skal forske på kommunale planer for LHBT-ungdommer

Vil økende skipstrafikk forandre Svalbard?

Stort norsk forskningsprosjekt om reiseliv er ferdig

Nå skal Bodø spare energi som tilsvarer 800 boliger

De neste tre årene skal forskere hjelpe Bodø kommune å spare energi tilsvarende 800 boliger og redusere utslipp tilsvarende 12 750 biler.

Hun blir ny næringsforsker ved Nordlandsforskning

Slik funker de nye straffereaksjonene for ungdom

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Kan Airbnb endre boligmarkedet vårt?

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Derfor slutter elevene på yrkesfag

Utfordrende hybelliv, sosial utrygghet og overdreven gaming er bare noen av årsakene til høyt frafall blant elever på videregående skole i Lofoten.

Hatytringer mot funksjonshemmede får alvorlige konsekvenser

– Over tid kan dette bli et demokratisk problem fordi funksjonshemmede ikke tør delta i det offentlige ordskiftet, mener forsker.

Foreldre vil ha små skoler lokalt, ikke store skoler langt unna

Det er lite penger å spare på å sentralisere ungdomsskoler, mener forskere.

Her merker folk miljøendringene i hverdagen

For folk i Belize i Karibia er ikke miljøendringene lenger bare tall og prognoser. Både kultur og økonomi står i fare for å bli skylt vekk.

Barnevernet gir minst hjelp til dem som trenger det mest

Familiene med de vanskeligste problemene får minst hjelp i barnevernet. – Barna står ikke nødvendigvis i sentrum når barnevernet tar beslutninger, sier forsker.

Et stort barnevern er ikke nødvendigvis et godt barnevern

– Om barnevernsarbeideren bruker store deler av dagen på å kjøre til folk, sier det seg selv at det blir mindre tid til faglig arbeid, sier forsker.

Nytt fra akademia: Skal forske på utviklingshemmedes rettssikkerhet

Det er to år siden Norge vedtok FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter. Nå skal forskere ta for seg det som finnes av forskning på området.

Skjev kjønnsbalanse, men folk er lei av likestilling

Fylkeskommunen opprettet den ene kvinnesatsingen etter den andre. Men har de virket?

Trainee på egen gård – og ferdig agronom

Moderne gårdsdrift krever høy og bred kompetanse av dem som skal overta gården. Forsøk med ny trainee-ordning gir håp for unge bønder.

Får brakkesyke på asylmottak

Hverdagene i asylmottak er preget av formålsløs venting, nettsurfing og TV-titting. Beboerne etterlyser meningsfulle oppgaver å fylle tiden med.

Landsbyskole er best for barna

Små, lokale skoler gjør at langt flere barn i utviklingsland kan få undervisning.

– Snikinnfører omsorgsgettoer

Mennesker med utviklingshemming har ofte ingenting de skal ha sagt om hvordan de vil bo.

- Nordlendinger bruker naturen som en kulisse

Mindretallet blant innbyggerne i Nord-Norge bruker naturen aktivt.

Årevis med matteproblemer uten å bli sett

Svake elever ramler av i matte allerede i barneskolen uten å bli sett. Det er for seint å sette inn tiltak når de sitter og regner på fingrene i tiende klasse.

Turistene må dirigeres

Blir ikke turistene dirigert til attraksjonene, kommer de ikke. Men når de først kommer, er de fornøyd med besøket.

Taper turister på dårlig presentasjon

Norge har undervurdert betydningen av hvordan man presenterer turistattraksjoner, mener professor.

Vil se nordlyset – uten barn

Reiser uten barn er de mest populære reisene i Norge. Og aller mest ønsker disse turistene å få se nordlyset.

Turister på «zero inclusive»

Trodde du at dagens turister foretrekker «all inclusive»? Stadig flere vil det motsatte.

Ungdom vil ikke inn i serveringsbransjen

Ungdommen er enda mindre interessert i å jobbe i serveringsbransjen i dag enn for få år siden.

Store kommuner vil samarbeide

Store kommuner er mest opptatt av å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Målet er større slagkraft.

Kulturminner skaper stolthet

Kulturminner kan knytte innbyggerne nærmere til hjemstedet og gi grunnlag for næringsutvikling, viser en ny rapport.

PP-tjenesten kan for lite om hvordan skolen jobber

Lærerne skal finne elevenes faglige nivå for å hjelpe dem videre. Men dette vet PP-tjenesten for lite om.

Penger, ikke plassering, viktig for overgrepsmottak

Det er ikke viktig om overgrepsmottakene er organisert på legevakten eller sykehuset. Det springende punktet er penger.

Guidenes gåsehudansvar

Naturen på Svalbard kan være så overveldende den vil, hundene så raske og kjørevillige – men guiden har en nøkkelrolle for om du sitter igjen med en av dine livs opplevelser eller ikke.

Natur er ikke nok

Reiselivsdirektør etterlyser mer forskning på turismen i Norge.

Festivaler skaper stolthet

Bygdefestivaler gir stolthet til innbyggerne og knytter ungdom nærmere bygda si. Men da må initiativtakerne spille på lag med lokale krefter.

Må bønder være født med traktorgen?

Bønder tror på videre drift. Helst av egne barn.

Unge funksjonshemmede mangler broer inn i arbeidslivet

Nesten 11000 elever i videregående skole har funksjonsnedsettelser. Manglende samarbeid mellom skolene og NAV gjør det vanskeligere for disse elevene å gå over i arbeidslivet.

Etterlyser statlig klimaansvar

Staten må aktivt sikre at kommunene er i stand til å tilpasse seg klimaendringene.

Trygg bolig gir mindre rus

En egen, trygg bolig med mulighet for å snakke med noen døgnet rundt, gir et godt botilbud for rusavhengige.

Varierende fjernsamisk

I dag har alle samer rett til opplæring i sør-, lule eller nordsamisk uansett hvor i landet de bor. Men kvaliteten på fjernundervisningen i samisk varierer.

Nødvendig med menn i helse og omsorg

Vi blir en stadig eldre nasjon, med større pleiebehov. Derfor må begge kjønn være med å jobbe med syke og eldre.

Samisk er ikke friskmeldt

Til tross for økt innsats på flere hold, er ikke samisk hverdagsspråket for en stor andel samer. Mange, særlig 30- og 40-åringer, velger bort samisk fordi de er språklig usikre.

Mer målorientert skole

Lærernes planer og praksis viser at skolen er blitt mer målorientert etter Kunnskapsløftet.

Verdi i kulturminner

- Nå ser de som jobber med kulturminner at de også kan ha en verdi for lokalsamfunnet, utover det at et naust eller lignende blir satt i stand, sier forsker.

Truede ungdomstiltak

Dårlig kommuneøkonomi gjør at fritidstiltak for ungdom er under stadig trussel for nedleggelse.

Aktive barn etter kreft

Fysisk aktivitet er viktig for barn etter kreftsykdom. Det bidrar til at barna kan komme raskere tilbake til en hverdag med god livskvalitet.