Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Dette trenger unge, religiøse utbrytere
De unge som har brutt med lukkede, kristne trossamfunn står ofte hele alene.
I overgangen mellom barndom og ungdom reflekterer flere over betydningen av å være en del av et lukket trossamfunn.
(Illustrasjonsfoto: Ben White / Unsplash)
I en ny forskningsrapport har forskere har intervjuet ni personer. I ung alder har de forlatt lukkede, kristne
trossamfunn som Brunstad Christian Church, Jehovas vitner og Jesu Kristi kirke
av Siste Dagers Hellige.
– Rapporten gir innsikt i oppvekst,
bruddprosesser, livet etter bruddet og møtene med hjelpeapparatet for de ni
personene vi har intervjuet. Selv om hver historie er unik, viser funnene
tydelige fellestrekk, også på tvers av trossamfunn, sier Fredrik Langeland, forsker ved Nordlandsforskning.
Han er forfatter av rapporten sammen med forsker Iselin Silja Kaspersen.
– Vi ser to
kritiske faser der behovet for hjelp og støtte er særlig stort. Det gjelder
perioden før bruddet, når tvilen vokser og tiden etter når de må finne en ny
vei videre, sier Langeland.
Søker svar utenfor
Flere av de spurte beskriver en barne-
og ungdomstid preget av trygghet og fellesskap.
De kjente også på streng kontroll og en
følelse av annerledeshet i møte med storsamfunnet.
Å ha venner utenfor
trossamfunnet var vanskelig.
– Selv om de vi snakket med har gått på
offentlig skole, var fritiden dominert av religiøse aktiviteter, som
søndagsskole, dugnadsarbeid og misjonsoppdrag, sier Langeland.
De forteller om sterke følelser av skam
og synd. De forteller om frykten for å miste troen og om opplevelsen av å bli overvåket, enten
av Gud eller medlemmene i trossamfunnet.
I overgangen mellom barndom og ungdomstid begynner flere å reflektere over betydningen av å være en del av et lukket
trossamfunn.
– Aktivitetene i trossamfunnet blir
altomfattende. Det blir utfordrende å ha kontakt med venner utenfor og stadige
vanskeligere å være med på fritidsaktiviteter på ettermiddagene, sier
Langeland.
– Samtidig begynner enkelte å tvile. Når
de stiller spørsmål ved troen og praksisene i trossamfunnene, opplever de at
tvilen blir avfeid og får beskjed om å slutte å stille spørsmål, sier han.
Mange søker svarene de
trenger utenfor trossamfunnene, på internett eller i sosiale medier.
– Dette blir avgjørende steg mot
bruddprosessen, sier Langeland.
Verdensbildet faller
Å forlate et lukket trossamfunn er
ingen enkel prosess. Ungdommene beskriver bruddene som vonde og vanskelige.
– Flere sammenligner det å bryte ut av
trossamfunnet med samlivsbrudd eller det å dø, enten man bryter selv, blir
ekskludert eller gradvis trekker seg ut, sier Langeland.
Overgangsfasen er lang. Ungdommene lever i
spennet mellom tro og tvil eller forbereder seg på å forlate trossamfunnet.
– Bruddet med et trossamfunn innebærer for
flere av de spurte en omstrukturering av livet, og i mange tilfeller troen
og hele verdensbildet, sier Langeland.
– Enkelte kjenner dessuten på en
overveldende skyldfølelse overfor familien. Den mister en av sine egne, en sønn
eller datter de ikke kan ha kontakt med lenger og som ikke får være med i livet
etter døden.
Behov for kompetanseheving
For noen innebærer bruddet å forlate
et fellesskap som har vært helt sentralt i livet. Enkelte står igjen uten
nettverk og støtteapparat.
– En følelse av tap og sorg er sentral for
de unge vi har intervjuet. Ensomheten kan være overveldende. Enkelte
forteller om psykiske helseutfordringer som depresjon og angst. Andre
søker tilflukt i rusmidler eller sliter med selvmordstanker, sier Langeland.
Flere har oppsøkt hjelpeapparatet under og
etter bruddprosessen. Her har erfaringene vært blandet.
– Noen opplevde et hjelpeapparat med
manglende forståelse og uten tilstrekkelig innsikt i brudd med religiøse
trossamfunn. Andre opplevde støtte og forståelse fra helsepersonell, sier
Langeland.
Rapporten viser at sosial støtte fra
venner eller andre utenfor trossamfunnet ofte er viktig for å komme seg videre. Det kan bidra til at man unngår å bli stående igjen alene etter bruddet med
trossamfunnet.
– Samtidig viser rapporten at det er
avgjørende at hjelpeapparatet er tilgjengelig og har kompetanse på religiøse
miljøer. Det er også avgjørende at samfunnet anerkjenner og tar erfaringene med å bryte med lukkede
trossamfunn på alvor, sier Langeland.
Referanse:
Fredrik Langeland og Iselin Silja Kaspersen: Erfaringene til unge som har brutt med kristne trossamfunn. Nordlandsforskning,
2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER