I en ny forskningsrapport har forskere har intervjuet ni personer. I ung alder har de forlatt lukkede, kristne trossamfunn som Brunstad Christian Church, Jehovas vitner og Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige.

– Rapporten gir innsikt i oppvekst, bruddprosesser, livet etter bruddet og møtene med hjelpeapparatet for de ni personene vi har intervjuet. Selv om hver historie er unik, viser funnene tydelige fellestrekk, også på tvers av trossamfunn, sier Fredrik Langeland, forsker ved Nordlandsforskning.

Han er forfatter av rapporten sammen med forsker Iselin Silja Kaspersen.

– Vi ser to kritiske faser der behovet for hjelp og støtte er særlig stort. Det gjelder perioden før bruddet, når tvilen vokser og tiden etter når de må finne en ny vei videre, sier Langeland.

Søker svar utenfor

Flere av de spurte beskriver en barne- og ungdomstid preget av trygghet og fellesskap. 

De kjente også på streng kontroll og en følelse av annerledeshet i møte med storsamfunnet. 

Å ha venner utenfor trossamfunnet var vanskelig.

– Selv om de vi snakket med har gått på offentlig skole, var fritiden dominert av religiøse aktiviteter, som søndagsskole, dugnadsarbeid og misjonsoppdrag, sier Langeland.

De forteller om sterke følelser av skam og synd. De forteller om frykten for å miste troen og om opplevelsen av å bli overvåket, enten av Gud eller medlemmene i trossamfunnet.

I overgangen mellom barndom og ungdomstid begynner flere å reflektere over betydningen av å være en del av et lukket trossamfunn.

– Aktivitetene i trossamfunnet blir altomfattende. Det blir utfordrende å ha kontakt med venner utenfor og stadige vanskeligere å være med på fritidsaktiviteter på ettermiddagene, sier Langeland.

– Samtidig begynner enkelte å tvile. Når de stiller spørsmål ved troen og praksisene i trossamfunnene, opplever de at tvilen blir avfeid og får beskjed om å slutte å stille spørsmål, sier han.

Mange søker svarene de trenger utenfor trossamfunnene, på internett eller i sosiale medier.

– Dette blir avgjørende steg mot bruddprosessen, sier Langeland.

Verdensbildet faller

Å forlate et lukket trossamfunn er ingen enkel prosess. Ungdommene beskriver bruddene som vonde og vanskelige.

– Flere sammenligner det å bryte ut av trossamfunnet med samlivsbrudd eller det å dø, enten man bryter selv, blir ekskludert eller gradvis trekker seg ut, sier Langeland.

Overgangsfasen er lang. Ungdommene lever i spennet mellom tro og tvil eller forbereder seg på å forlate trossamfunnet.

– Bruddet med et trossamfunn innebærer for flere av de spurte en omstrukturering av livet, og i mange tilfeller troen og hele verdensbildet, sier Langeland.

– Enkelte kjenner dessuten på en overveldende skyldfølelse overfor familien. Den mister en av sine egne, en sønn eller datter de ikke kan ha kontakt med lenger og som ikke får være med i livet etter døden.

Behov for kompetanseheving

For noen innebærer bruddet å forlate et fellesskap som har vært helt sentralt i livet. Enkelte står igjen uten nettverk og støtteapparat.

– En følelse av tap og sorg er sentral for de unge vi har intervjuet. Ensomheten kan være overveldende. Enkelte forteller om psykiske helseutfordringer som depresjon og angst. Andre søker tilflukt i rusmidler eller sliter med selvmordstanker, sier Langeland.

Flere har oppsøkt hjelpeapparatet under og etter bruddprosessen. Her har erfaringene vært blandet.

– Noen opplevde et hjelpeapparat med manglende forståelse og uten tilstrekkelig innsikt i brudd med religiøse trossamfunn. Andre opplevde støtte og forståelse fra helsepersonell, sier Langeland.

Rapporten viser at sosial støtte fra venner eller andre utenfor trossamfunnet ofte er viktig for å komme seg videre. Det kan bidra til at man unngår å bli stående igjen alene etter bruddet med trossamfunnet.

– Samtidig viser rapporten at det er avgjørende at hjelpeapparatet er tilgjengelig og har kompetanse på religiøse miljøer. Det er også avgjørende at samfunnet anerkjenner og tar erfaringene med å bryte med lukkede trossamfunn på alvor, sier Langeland.

Referanse:

Fredrik Langeland og Iselin Silja Kaspersen: Erfaringene til unge som har brutt med kristne trossamfunn. Nordlandsforskning, 2024. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning

Nordlandsforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?

• 

  Norske kommuner bør la seg inspirere av månelandingen

• 

  Smarttelefonen har skapt en ny periode mellom barndom og ungdom

• 

  Disse 6 tiltakene kan gi bedre kollektivtilbud i distriktene

• 

  Slik får vi bukt med plastavfall frå fiske og havbruk

• 

  Turismen på Svalbard kan få en lys fremtid

• 

  Hjelpetelefon er viktig for voldsutsatte

Les flere saker fra Nordlandsforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER