– Resultata er oppmuntrande for eldre. Vi veit frå før at fysisk form, konsentrasjon og oppfatning av språk vert gradvis redusert med alderen. No veit vi også at det går an å motverke det ved å trene.

Det seier Linda Ruth Wheeldon, professor i språk ved Universitetet i Agder (UiA).

Ho har undersøkt samanhengen mellom kondisjon og oppfatning av språk hos eldre kvinner og menn. Med seg har ho hatt forskarar innan språk og idrett frå UiA og universitetet i Birmingham.

Ifølgje Wheeldon er studien den første som tydeleg viser at god kondisjon kan påverke språkforståinga hos eldre på ein positiv måte.

Testa før og etter halvt års trening

Data frå 160 friske eldre personar i alderen 60 år og oppover vart analysert i undersøkinga.

80 av dei eldre var frå Birmingham i England og beherska eitt språk. Dei andre 80 var frå Kristiansand og beherska to språk. Desse hadde norsk som førstespråk og gode evner i engelsk som andrespråk.

Halvparten av deltakarane frå dei to byane gjennomførte kondisjonstrening i eit halvt år. Den andre halvparten trente ikkje. Det gav forskarane eit godt grunnlag for å samanlikne framgangen mellom dei eldre i trenings- og kontrollgruppa.

Språk og kondisjon vart testa før og etter at perioden med trening var over.

Treninga vart følgt opp

Idrettsforskar Sindre Herskedal Fosstveit og kollegaer ved UiA står bak treningsprogrammet og testane av kondisjon i eksperimentet.

Treninga var heimebasert. Dei eldre loggførte øktene. Alle hadde fått delt ut pulsklokker og pulsbelte. Via klokkene sjekka Fosstveit puls og andre data frå treninga. I tillegg fekk alle individuell oppfølging ein gong i månaden.

Intervall opp bakkar og sirkeltrening med kroppsvekt

Det var lagt opp til tre økter i veka med individuelle tilpassingar. Kvar økt varte i 40–60 minutt. Det inkluderte oppvarming og nedtrapping.

Ei av øktene var intervalltrening to gonger i veka. Dei eldre gjekk raskt oppover ein bakke i to minutt før dei tok pause og gjentok øvinga. I starten gjekk dei fem gonger opp og ned. Intervalla vart auka etter kvart som dei kom i betre form.

Den andre økta var sirkeltrening éin gong i veka. Der var målet å kombinere styrkeøvingar med auka puls. Dei eldre gjennomførte seks ulike styrkeøvingar repetert tre gonger à 45 sekund.

Hovud, hjarte og musklar treng luft

Sirkeltrening er ei treningsform som både kan betre kondisjonen og gjere musklane meir uthaldande.

– Ved å veksle mellom ulike øvingar med korte pausar vert kroppen utfordra til å halde oppe innsats og intensitet over tid. Det gjer musklane meir uthaldande, seier idrettsforskaren.

Han minner om at maksimalt oksygenopptak er eit mål på kondisjonen til den enkelte. Dess meir oksygen kroppen klarer å transportere til musklane og utnytte under fysisk aktivitet, dess betre er kondisjonen din.

Forskjell på dei éin- og tospråklege

– Treningsgruppene i begge byane følgde opplegget. I gjennomsnitt auka dei kondisjonen, altså det maksimale oksygenopptaket med sju prosent samanlikna med kontrollgruppene, seier Fosstveit.

Kontrollgruppene som ikkje trente, hadde liten eller ingen framgang. Mange fekk dårlegare resultat på den andre testen av språk og kondis. 

Heller ikkje deltakarane i den tospråklege gruppen som trente, fekk nokon framgang på språktestane. Det var stikk i strid med det forskarane hadde trudd.

Resultatet på språktestane var altså ulikt mellom gruppene som trente i Kristiansand og Birmingham.

Meir krevjande med to språk?

Dei éinspråklege i Birmingham hadde framgang, mens dei tospråklege i Kristiansand ikkje hadde framgang. 

Forskarane meiner forskjellen kan kome av at det krev meir å behandle fleire språk samtidig. Dei som kan to språk, må alltid undertrykkje forstyrringar frå det andre språket for å løyse ei oppgåve.

Språkforskar Eunice Fernandes hadde ansvaret for språkstudien ved UiA. Ho er klar på at vi treng meir forsking om dei med fleire språk for å forstå denne samanhengen.

– Vi veit at tospråklege treng ekstra evner for å kontrollere språkbruken. Det kan ta lenger tid enn å tenkje med eitt språk, seier Fernandes.

Dei oppdaga nøkkelorda kjappare

Språktestane gjekk ut på å vere konsentrert og markere ulike ord i munnlege setningar. Forskarane sa på førehand ifrå om kva for ord det galdt å identifisere raskt.

Setningane var konstruert slik at orda var lette eller vanskelege å kjenne igjen. Nokon gonger kom orda i lister med tilfeldige ord. Andre gonger var orda ein del av setningar som var formulerte med normal grammatisk struktur. Og andre gjorde setningane at orda vart lettare å oppdage rett før dei kom.

Enkelt sagt bidrog dei ulike setningane til at forskarane kunne undersøke fleire forhold: Kor kvikt dei eldre oppfatta struktur i teksten, og kort fort dei forstod meining.

7 prosent raskare med betre kondisjon

Treningsgruppa i Birmingham vart 30 millisekund (7 prosent) raskare til å identifisere og forstå ord i munnlege tekstar. Kontrollgruppa der vart berre 8 millisekund raskare (1,8 prosent).

– 7 prosent er eit signifikant funn, sjølv om 30 millisekund høyrest lite ut. Eg trur framgangen på språktestane hadde vore enda større om deltakarane hadde vore i dårlegare form før vi starta treningsperioden, seier Fernandes.

Ho vil gjerne at fleire skal verte merksame på samanhengen mellom trening og språk.

– Forskinga handlar også om å nå fram med kunnskapen om at fysisk trening har betydning for mental trening og ein god kvardag for dei som er eldre, seier Fernandes.

Referanse:

Eunice G. Fernandes mfl.: Effects of increasing fitness through exercise training on language comprehension in monolingual and bilingual older adults: a randomized controlled trial. Aging, Neuropsychology, and Cognition, 2024. Doi.org/10.1080/13825585.2024.2435914

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  – Ikke bli besatt av målinger når du trener

• 

  – Kunstig intelligens vil overta journalistikken innen fem år

• 

  Forskarar avslørar det hemmelege livet til piggsvina

• 

  I urolige tider er mange bekymret for fremtiden. Hva skal vi gjøre?

• 

  Turistar er førebudde på ferie, ikkje katastrofar

• 

  Alt du lurer på om kosttilskuddet kreatin

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER