– Bakteppet for Hayeks tenkning er Wien på begynnelsen av 1900-tallet. Han opplevde et keiserdømmes fall, et mislykket forsøk på å bygge demokrati og til slutt et totalitært samfunn. Dette ble referanserammen for alt han senere skrev, sier Hans Chr. Garmann Johnsen.

Han er professor på Universitetet i Agder og ga nylig ut en bok om nobelprisvinneren Friedrich Hayek.

Autoritært demokrati

– Hayek var opptatt av at demokrati og liberalisme er to forskjellige ting. Et flertall kan misbruke makten og begrense friheten. Det hadde han sett i mellomkrigstidens Europa, sier Garmann Johnsen.

Forskeren peker på flere varseltegn i Hayeks analyser. De kan hjelpe oss å identifisere når demokratiet glir i autoritær retning.

– Det første tegnet er når flertallet begynner å oppfatte demokrati som «all makt i denne sal». Det vil si at det ikke finnes grenser for hva et flertall kan bestemme. Dette var nettopp hva Hayek observerte i mellomkrigstidens Østerrike.

Et annet varseltegn er fremveksten av venn-fiende-tenkning i politikken.

Walter Lippmann var en amerikansk politisk analytiker, spaltist og forfatter. Han påvirket Hayek.

– Lippmann gjorde et stort nummer av hvordan totalitære bevegelser skaper slike venn-fiende-dikotomier. Det ser vi også tendenser til i dagens polariserte samfunnsdebatt.

Dikotomi er en oppdeling i to kategorier som gjensidig utelukker hverandre.

Hayek var også bekymret for hvordan rettsstaten kunne bryte sammen når den ble utfordret av totalitære krefter. Demokratiet må begrenses av konstitusjonelle regler, mente Hayek.

– Han så hvordan demokrati som ikke er beskyttet av en velfungerende rettsstat, kan bli et verktøy for å begrense friheten snarere enn å beskytte den, sier Garmann Johnsen.

Kritikk av planøkonomi

Hayek ble verdenskjent med boka The Road to Serfdom (1944). Der advarte han mot at inngrep i markedet gradvis kunne undergrave rettsstatens prinsipper og individets frihet. 

Han var særlig bekymret for selektive inngrep som favoriserte grupper eller sektorer.

– Hayeks hovedpoeng var at ingen sentral myndighet kan samle all den spredte kunnskapen som trengs for å styre et samfunn. Han argumenterte mot ideen om at samfunnet kan designes. Han mente at spontant utviklede institusjoner og regler fungerer bedre enn planlagte løsninger, sier Garmann Johnsen.

Eksempler på slike spontant utviklede institusjoner er markedet, språket, sedvanerett og mange sosiale normer.

Frihet for alle

Garmann Johnsen mener vi ikke alltid forstår hvor radikal Hayek egentlig var.

– Hvis man tar prinsippene hans helt ut, er de mer radikale enn mange tror. Han mente at prinsippene om frihet var universelle. De skulle gjelde for alle mennesker uavhengig av kultur eller bakgrunn – ikke bare for den vestlige verden.

Hayek avviste også ideen om at det liberale samfunnet må være forankret i bestemte moralske eller religiøse tradisjoner.

– For Hayek var frihet det grunnleggende prinsippet. Og denne friheten gjelder alle steder til alle tider, sier Garmann Johnsen.

Referanse:

Hans Chr. Garmann Johnsen: Friedrich Hayek. Betingelsene for et liberalt samfunn. Cappelen Damm, 2025. Sammendrag. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Betre kondisjon gav betre forståing av språk hos mange eldre

• 

  – Ikke bli besatt av målinger når du trener

• 

  – Kunstig intelligens vil overta journalistikken innen fem år

• 

  Forskarar avslørar det hemmelege livet til piggsvina

• 

  I urolige tider er mange bekymret for fremtiden. Hva skal vi gjøre?

• 

  Turistar er førebudde på ferie, ikkje katastrofar

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER