– Da jeg var 12 år hadde gymlæreren min to tekniske hjelpemidler: en fløyte og en stoppeklokke. I dag har vi sensorer som måler alt fra puls til oksygenopptak, hvor godt vi sover og hvor utvilte vi er.

Det sier professor Stephen Seiler på Universitetet i Agder. Idrettsprofessoren har lang erfaring med hvordan vi kan trene best mulig, og har blant annet jobbet med Olympiatoppen i over et tiår.

I løpet av denne tiden har måten vi trener på endret seg radikalt. Eller i alle fall hvordan vi måler treningene våre.

– Før var det en kamp for idrettsfolk å få nok data til å kunne ta gode avgjørelser. Nå har vi så mye data at det kan være overveldende. Og mye av den er ikke nyttig, sier Seiler.

Han har seks råd til deg som bruker ny teknologi når du trener. Og til sist har han et tips om noe som nesten alle gjør galt, og som gjør at du vil trene smartere enn de aller fleste.

5 råd for smarte dingser

1. Sørg for at målingene er gode

Ingen beslutninger er bedre enn datagrunnlaget de er basert på.

– Hvis pulsklokken din gir deg sprø tall som peker i alle retninger, er det sannsynligvis fordi håndleddet ikke er et godt sted å gjøre slike målinger, sier Seiler.

Han fremhever at teknologi som selges til forbrukerne ikke alltid er nøyaktig. Det er derfor de fleste idrettsutøvere fortsatt bruker gammeldagse brystbelter når de skal måle pulsen.

2. Ikke baser treningen din på én enkelt måling

Pulsmålinger kan være vanskelige å bli klok på. Når du er sliten kan pulsen din være høyere enn normalt. Men den også være lavere enn normalt. Dette gjør at pulsen alene ikke er nok til å anslå formen din.

– Kjenn etter hvordan du føler deg, og om du løper like raskt som du pleier. Sammen med pulsmålingen kan dette gi deg et bedre bilde på dagsformen din, sier Seiler.

3. Ikke bli besatt av målinger

Har du noen gang vurdert å droppe treningen fordi du glemte pulsklokken hjemme? Mange kan nok kjenne seg igjen i tanken om at det som ikke blir målt, ikke teller.

– Om jeg spør noen hvordan treningen deres var, og de må sjekke tallene på telefonen først, så har de et problem, sier Seiler med en liten latter.

Om du blir besatt av tall og målinger kan du ende opp med å bare bli stresset. Teknologien skal være et hjelpemiddel, ikke definere treningsopplevelsen din, minner Seiler på.

4. Ikke stol på estimatene

Smarte dingser kan gi oss tall på mye, men det er ikke alt de faktisk måler. Det kan være litt nedstemmende å høre for oss som har investert i avanserte treningsklokker.

– Pulsklokken måler én eneste ting – hjertefrekvens. Så når den forteller deg hvor godt du sover, kaloriforbruket ditt, statusen din for hvile og restitusjon, er det bare tull. Den gjetter. Den gjør noen kalkuleringer og spytter ut tall, sier Seiler.

5. Kalibrer hjernen, ikke erstatt den

– Eliteutøverne som jeg jobber med, vet hvor hardt de jobber. De har en utrolig godt kalibrert hjerne. Det bør du også ha. Ikke slutt å tenke bare fordi en klokke sier den kan gjøre det for deg, sier Seiler.

Slik trener du smartere

Vi lovte deg også et tips om hva nesten alle gjør galt, og som gjør at du kan trene smartere enn de fleste. Er du klar? Det handler rett og slett om å ikke trene så hardt.

Når Seiler skal forklare det, snakker han om «treningsbøtter» med ulike farger.

I den grønne bøtten finner du treningene med lav intensitet. Her kan du ha en samtale gående med en treningskamerat, eller se på sommerfuglene langs veien. Når du kommer hjem etter trening, er du gjerne klar for litt mat. De fleste treningene dine bør være slik.

I de gule og de røde bøttene finner du de hardere treningene. Her er det snakk om høyere intensitet, som intervalltrening og bakkeløp. Slike økter er en viktig del av treningen, men du kan ikke gjøre det hver dag.

– Den vanligste feilen er å gå ut hver dag og hente treninger fra den gule bøtten. Du trener ganske hardt i 45 minutter, og føler deg ganske bra når du kommer hjem. Du føler at du har gjort noe. Men å gjøre det samme hver dag er en oppskrift på stagnasjon og kjedsomhet, sier Seiler.

Han anbefaler i stedet å bruke tre trinn for å bygge opp gode treningsvaner:

• Først etablere en regelmessig treningsvane
• Deretter øke hvor lenge du trener
• Til slutt legge til noen økter med høyere intensitet

– Du bør ikke trene hardt hver gang du trener. De fleste treningene dine bør være lette eller middels harde, med noen tunge treninger innimellom, sier Seiler.

Det er variasjon som gjelder. Og ikke minst å gjøre det over tid.

– Når en idrettsutøver havner på pallen, handler det ikke om den harde intervalløkten de gjorde for to uker siden. Det handler om at de har vært friske de siste seks månedene, og kunne trene over tid. Dette gjelder like mye for mosjonister, sier Seiler.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  – Kunstig intelligens vil overta journalistikken innen fem år

• 

  Forskarar avslørar det hemmelege livet til piggsvina

• 

  I urolige tider er mange bekymret for fremtiden. Hva skal vi gjøre?

• 

  Turistar er førebudde på ferie, ikkje katastrofar

• 

  Alt du lurer på om kosttilskuddet kreatin

• 

  Kjenner du på stemme­skam? Forskerne mener sang kan være bra for helsa

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER