Barn som snakker andre språk enn bare norsk hjemme, har andre, og i noen tilfeller bedre forutsetninger når de skal lære engelsk. 

Det viser doktorgradsavhandlingen til Bjørn H. Handeland, universitetsbibliotekar ved Universitetet i Agder.

– Det som overrasket meg mest, er at funnene er så tydelige, sier Handeland.

Han forklarer at barn som bruker flere hjemmespråk enn bare norsk, er ofte vant til å veksle mellom flere ulike språk avhengig av situasjon. Det gir dem en potensiell fordel i språklæringen i skolen. 

– Dette handler først og fremst om å se nytten av å kunne forstå og uttrykke seg på ulike språk, men også om å være komfortabel med å bruke dem, sier han.

Ny språktest utviklet

Handeland har sett nærmere på engelskferdigheter blant norske barneskoleelever fra 6. til 8. trinn. Elevene er i alderen 11-14 år. 

Han har undersøkt hvordan den språklige bakgrunnen til barn som snakker norsk, arabisk, slaviske og baltiske språk påvirker hvordan de lærer engelsk. 

Handeland har fokusert på elevenes språkkunnskaper, bruk av språk og deres holdninger til språk og språklæring.

Ved hjelp av et spørreskjema utviklet spesielt for studien, rapporterte deltakerne om hvilke språk de kunne og i hvilke situasjoner de brukte dem. De rapporterte også om sine holdninger til språk og språklæring. 

Elevene fullførte også en spesielt utarbeidet språklig test der de ble testet på særlig fem områder knyttet til engelsk grammatikk og setningsbygging: samsvar mellom subjekt og verb, aspekt i verbfraser, ordstilling, bruk av preposisjoner, og bestemthetsmerking.

Språkferdigheter og holdninger

Studien inkluderer 580 elever fra 6. til 8. trinn. Den avdekker klare forskjeller mellom elever som bruker norsk som eneste språk hjemme og de som bruker andre språk helt eller delvis.

Ett av hovedfunnene er at språkbakgrunn ikke har noen vesentlig påvirkning på hvor mange feil elevene gjør, men på hvilke feil de gjør. 

– Barn som bruker flere språk i dagliglivet, har dessuten andre opplevelser av fordelene flerspråklighet kan gi i samfunnet. Denne erfaringen har ikke barn som kun har norsk som hjemmespråk, sier Handeland.

Ulikt syn på språklæring

Funnene viser at barn som bruker andre språk i tillegg til norsk, har mer positive holdninger til språkene de kan. Dette gjelder i særdeleshet språk som snakkes innad i familien. 

Selv om det ofte er et språk barna ikke har hatt formell opplæring i, og dermed har begrensede ferdigheter i, er det likevel viktig for dem.

Handeland har også sett på hva ferdigheter i engelsk kan bety for elevene. 

– Elever som i utgangspunktet bare snakker norsk hjemme, anser ferdigheter i engelsk som viktige for akademiske og yrkesmessige formål. De som bruker flere hjemmespråk enn norsk, legger større vekt på språkets sosiale og samfunnsmessige funksjoner. De har mer erfaring med språk som en døråpner i samfunnet og forstår kanskje enda mer at språk handler om kommunikasjon, sier han.

Det er også tydelige forskjeller på elevenes ferdigheter i engelsk grammatikk. I begge grupper var det i gjennomsnitt drøyt 0,5 feil per setning, men feiltypene var ulike. 

Flere ulike feilmønstre som kan spores til grammatikalske strukturer fra henholdsvis norsk, arabisk og slaviske og baltiske språk, ble observert i språktesten i undersøkelsen. 

Dette betyr at strukturene i språkene man kan fra før, påvirker hva man synes er vanskelig å mestre når man skal lære engelsk.

Personlighetstrekk viktig

Handeland forklarer at noen personlighetstrekk ofte er knyttet til flerspråklighet. Et trekk som åpenhet vil være viktig for flerspråklighet fordi det hjelper til med å forstå og kommunisere med forskjellige kulturer og samfunn.

– Åpenhet og flerspråklighet henger ofte sammen, for språklæring handler også om kommunikasjon og forståelse for kultur og samfunn, sier han.

Handeland mener at resultatene fra studien er viktige for språkundervisningen i skolen. Det handler om å forstå og bruke elevenes språkbakgrunn i språkundervisningen.

– Hvis man kan øke elevenes bevissthet om hva de kan fra før, jobbe mot å forstå språk som system og hjelpe elevene til å reflektere over strukturene i språket, kan man legge til rette for god læring av både engelsk og andre språk, sier han.

Referanse: 

Bjørn H. Handeland: English as an Lx: Multilingualism, transfer and interactions with background profile. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Agder, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Så mange hester blir smittet av flått: – Det er vanvittig høyt

• 

  – Tapet av erfaringar i naturen gjer at vi kan bli blinde for endringar som skjer

• 

  Må vi velge mellom frihet og demokrati?

• 

  Betre kondisjon gav betre forståing av språk hos mange eldre

• 

  – Ikke bli besatt av målinger når du trener

• 

  – Kunstig intelligens vil overta journalistikken innen fem år

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER