Det kommer fram i den nyeste rapporten fra Lancet-kommisjonen om forebygging, behandling og omsorg ved demens. 

Forskningssjef i Nasjonalt senter for Aldring og helse, Geir Selbæk, er ett av 27 medlemmer i kommisjonen. Han har vært med på å utarbeide rapporten, som nylig ble presentert i USA.

– Potensialet for å forebygge og bedre håndtere demens er høyt selv for mennesker som har høy genetisk risiko for demens, sier han.

– Og dette gjelder selv om mennesker rundt om i verden lever lenger, og antall personer med demens er forventet å øke drastisk.

Dette er risikofaktorene for demens

Høyt kolesterol og synstap kommer i tillegg til de tolv risikofaktorene som ble identifisert av Lancet-kommisjonen i 2020.

Risikofaktorene for demens er:

1. lavt utdanningsnivå
2. hørselstap
3. høyt blodtrykk
4. røyking
5. overvekt
6. depresjon
7. fysisk inaktivitet
8. diabetes
9. overdrevent alkoholforbruk
10. alvorlig hjerneskade
11. høy luftforurensning
12. sosial isolasjon

I tillegg kommer altså:

1. høyt kolesterol
2. synstap

Den nye rapporten anslår at de fire viktigste risikofaktorene for demens er hørselstap, høyt kolesterol, lite utdanning tidlig i livet og sosial isolasjon senere i livet.

Jo tidligere innsats, jo bedre

Kommisjonen oppfordrer myndigheter og enkeltindivider til å være ambisiøse for å håndtere risikoen for demens gjennom hele livet.

– Jo tidligere vi kan ta tak i og redusere risikofaktorer, desto bedre. Rapporten skisserer en ny tilnærming til politikk og livsstilsendringer for å hjelpe til med å forebygge, utsette og bedre håndtere demens, sier Selbæk.

Han mener mer handling er nødvendig for å redusere demensrisiko verden over. På grunn av den raskt aldrende befolkningen rundt om i verden er antallet personer som lever med demens forventet å nesten tredoble innen 2050. Det er forventet å stige fra 57 millioner i 2019 til 153 millioner.

– I Norge vil vi, ifølge Demenskartet, få mer enn en fordobling av demens rundt 2050, sier Selbæk.

Bedre livsstil minsker skadene

I noen høyinntektsland har andelen eldre med demens faktisk falt. Særlig blant de som bor i sosioøkonomisk fordelaktige områder. Dette inkluderer landene USA og Storbritannia.

Selbæk sier at denne nedgangen i andelen mennesker som utvikler demens, sannsynligvis skyldes at man bygger kognitiv og fysisk motstandskraft gjennom livet. 

– Man får mindre skade som følge av forbedringer i helsetjenester og endringer i livsstil. 

Han sier det viser viktigheten av å iverksette forebyggende tilnærminger så tidlig som mulig.

– Vi ser noe av det samme i Norge. Likevel har ikke de fleste nasjonale demensplanene klare anbefalinger om hva vi kan gjøre for å redusere demensrisiko. Heller ikke den norske, sier han.

Aldri for sent å redusere demensrisikoen

– Vår nye rapport avslører at det er mye mer som kan og bør gjøres for å redusere risikoen for demens. Det er aldri for tidlig eller for sent å ta affære. Det er muligheter for å gjøre en forskjell i alle faser av livet.

Det sier leder av Lancet-kommisjonen, professor Gill Livingston fra Storbritannia.

– Vi har nå sterkere belegg for å si at en lengre eksponering for risiko gir større sjanse for demens. Denne risikoen virker sterkere på mennesker som allerede er sårbare. 

Hun sier det derfor er avgjørende at vi øker den forebyggende innsatsen mot dem som trenger det mest. Det inkluderer mennesker i sosioøkonomisk utsatte grupper og i lav- og mellominntektsland. 

– Myndighetene må redusere demensrisikoen ved å gjøre en sunn livsstil så oppnåelige som mulig for alle, sier Livingston.

Dette er de 13 anbefalingene

For å redusere risikoen for demens legger kommisjonen nå frem 13 anbefalinger til myndigheter og enkeltindivider:

• Sørge for at utdanning av høy kvalitet er tilgjengelig for alle og oppmuntre til kognitivt stimulerende aktiviteter i midt i livet.
• Gjør høreapparat tilgjengelige for personer med hørselstap og redusere skadelig støyeksponering.
• Behandle depresjon effektivt.
• Oppmuntre til bruk av hjelm og beskyttelse av hodet ved kontaktsport og sykling.
• Oppmuntre til fysisk aktivitet fordi personer som deltar i sport og trening, har mindre sannsynlighet for å utvikle demens.
• Redusere røyking gjennom opplysning, prisregulering og hindring av røyking på offentlige steder. Råd om røykeslutt må også gjøres tilgjengelig.
• Forebygge eller redusere blodtrykket fra 40 års alder.
• Oppdage og behandle høyt kolesterol midt i livet.
• Opprettholde en sunn vekt og behandle overvekt så tidlig som mulig. Det bidrar også til å forebygge diabetes.
• Reduser høyt alkoholkonsum gjennom prisregulering og økt bevissthet om risiko ved overforbruk.
• Prioritere aldersvennlige samfunn, fellesskap og boliger, og redusere sosial isolasjon ved å legge til rette for deltakelse i aktiviteter og bofellesskap.
• Gjøre screening og behandling for synstap tilgjengelig for alle.
• Reduser eksponering for luftforurensning.

– Disse tiltakene er spesielt viktige gitt ny forskning. Den viser at reduksjon av demensrisiko ikke bare øker antall år med god helse. Den reduserer også den tiden personer med demens har med dårlig helse, sier Selbæk.

Norge skiller seg neppe fra Storbritannia

Professor Livingston utdyper:

– En sunn livsstil kan ikke bare redusere risikoen for demens. Det kan også utsette demensstarten. 

En sunn livsstil innebærer regelmessig mosjon, ikke-røyking, kognitiv aktivitet i midt i livet (også utenfor formell utdanning) og å unngå overdreven bruk av alkohol.

– Så hvis folk utvikler demens, lever de sannsynligvis færre år med sykdommen. Dette vil kunne bety enormt mye for livskvaliteten til enkeltmennesker, så vel som store kostnadsbesparelser for samfunnet, sier hun.

Ifølge en ny rapport vil et land som England kunne oppnå kostnadsbesparelser på rundt fire milliarder pund dersom landet følger anbefalingene.

– Det er neppe grunn til å tro at Norge skiller seg veldig fra Storbritannia, sier Selbæk.

Referanse:

Gill Livingston, Geir Selbæk mfl.: Dementia prevention, intervention, and care: 2024 report of the Lancet standing Commission. The Lancet, 2024. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/S0140-6736(24)01296-0

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Selvmord blant eldre menn: Et oversett folkehelseproblem

• 

  Hva er felles for steder i Norge der folk lever lengst?

• 

  To av tre eldre med demens har ikke fått diagnosen

• 

  Slik påvirket koronapandemien våre eldre

• 

  – Skal vi fullt ut bekjempe kreft, må vi trolig gjøre noe med selve aldringen

• 

  Demenskoret: Musikken skaper glede og kan vekke minner

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER