Klimakrisen utfordrer byggebransjen til å endre måten vi bygger på, av hensyn til kommende generasjoner.

Det betyr blant annet å velge materialer med minst mulig samlet klimaavtrykk. Vi må også forvandle flere bygninger til ny bruk fremfor å bygge nytt. Hensynet til klima må spille en sentral rolle når vi bygger.

Må undervise annerledes

Byggeindustrien beveger seg. Det gjør den med eller uten arkitektskolene på laget.

Skal vi endre måten vi bygger på i en mer klimavennlig retning, må vi også endre måten vi underviser om arkitektur på. Det hevder professor Luis Callejas og førsteamanuensis Jørgen Johan Tandberg ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Dagens arkitektstudenter skal fortsatt tilegne seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter gjennom den klassiske arkitekturutdanningen.

– Så må vi utforske hvordan vi best kan integrere oppdatert klimavitenskap i utdanningene for å spille på lag med praksisfeltet, sier Callejas.

Hvis vi ikke gjør noe nå, kan stygge ting skje i fremtiden, advarer han.

Viser vei til bedre måter å bygge på

Luis Callejas og Jørgen Johan Tandberg har redigert en ny bok. I den samler de 16 pedagogiske eksperimenter fra arkitektundervisning. Eksperimentene møter klimaendringene på offensivt vis. Callejas og Tandberg har redigert boken sammen med Tülay Atak og Jonathan A. Scelsa ved Pratt Institute i New York.

Boken samler nyskrevne bidrag fra professorer og undervisere ved anerkjente arkitektutdanninger. Harvard, Columbia og MIT er blant dem. Felles for bidragene er at de presenterer lovende eksperimenter for å gjøre arkitektutdanningene mer bærekraftige.

Klimakrisen er ikke bare et problem vi må løse. Den representerer også et medium og en mulighet til å utvikle nye, bedre måter å bygge på, hevder Callejas og Tandberg.

Skjønnhet og bærekraft

– Arkitekter skal fortsatt være døråpnere til det vakre og funksjonelle. Utfordringen består i å få skjønnhet og bærekraft til å gå hånd i hånd. Vi ønsker å vise vei til hvordan vi kan bygge bedre, sier AHO-duoen.

Redaktørene er opptatt av å utforske en balanse mellom den klassiske arkitekturutdanningen og behovet for å integrere oppdatert klimavitenskap i utdanningene og faget.

- Gjennom undervisningen kan vi gjennomføre eksperimenter med lav risiko, fremholder Luis Callejas. – Ved å samle eksperimentene fra ulike arkitektutdanninger mellom to permer får vi også mulighetene til å la oss inspirere av hva andre gjør.

Callejas og Tandberg plukker frem tre eksempler på pedagogiske eksperimenter. Eksemplene er hentet fra boken.

Klimanøytral betong

Det første eksempelet er hentet fra en av de norske arkitektutdanningene. Førsteamanuensis Ingrid Halland ved Universitetet i Bergen presenterer eksperimenter gjort i kurset «Constructive Logic – Wasted». Det er Andrea Pinochet og Lina Broström ved AHO som underviser.

Kurset gjennomføres i samarbeid med Cemonite, tidligere Saferock. Cemonite bruker gruveavfall til å utvikle en ny type betong. Den skal være et bærekraftig alternativ til tradisjonell betong.

I kurset blir innovasjonsarbeid fra industrien hentet direkte inn i undervisningen av arkitektstudentene.

De gjør dybdestudier av alle fasene i en byggeprosess. Alt fra utvinning av materialene og hvordan de brukes i byggeprosessen til deres endelige skjebne som avfall etter at bygningen har gjort sin nytte.

Studentene følger hele prosessen. Det gjør at de forstår livssyklusen til byggematerialene bedre. På den måten kan de gjøre valg som reduserer avfall og dermed bidrar positivt til bærekraft.

Løser komplekse oppgaver

Det neste eksempelet handler om abstraksjon. Det er en prosess som gjør om komplekse data til oversiktlige modeller. Modellene kan hjelpe arkitekter til å håndtere klimautfordringer på en både kreativ, konkret og praktisk måte.

– Abstraksjon er ikke bare en designmetode for å løse komplekse oppgaver. Det er også et kraftfullt pedagogisk verktøy, mener Luis Callejas. Han har skrevet et innledende kapittel om temaet.

Callejas tar til orde for å ta inn abstraksjon som metode i arkitektutdanningen.

– Da kan vi utstyre studentene med ferdigheter som skal til for å skape mening av komplekse data. Det gjør undervisningsrommet til et laboratorium. Der lærer studentene seg å balansere hensynene til det estetiske og funksjonelle med klimavennlige løsninger, fremholder han.

Tilbake til naturens materialer

I et tredje eksempel eksperimenterer arkitektstudentene med naturlige byggematerialer som høy, jord og ull. Førsteamanuensis Lola Ben-Alon ved Columbia University underviser.

Disse materialene er organiske. De er lite bearbeidet, og det krever lite energi å hente dem ut. Altså gir de klare klimafortrinn. De er også blant de eldste byggematerialene vi mennesker tok i bruk.

De naturlige byggematerialene varierer mye i kvalitet, blant annet på grunn av forskjeller i lokale jordforhold. Det gjør at de ofte ikke er godkjent som byggematerialer. Selv om de har klimavennlige kvaliteter, mangler det dokumentasjon av egenskapene deres.

Ben-Alon utfordret studentene til å bygge med jord. Studentene gjennomførte hele byggeprosessen fra innkjøp av lokale materialer til ferdigstillelse av prosjektet.

Gjennom prosessen utviklet og prøvde de en serie med standardiserte tester. På den måten ville de forstå jord som bygningsmateriale og hvordan de kunne bruke materialet best mulig.

– Boken gir håp

Arkitektfaget og arkitektutdanningene må endre seg i lys av den akselererende klimakrisen. Samtidig har faget et ansvar for å skape vakre rom både for samfunnsliv og våre personlige liv.

Jørgen Johan Tandberg og Luis Callejas mener boken gir håp om at dette ikke trenger å være motstridende hensyn.

Referanse:

Atak, Tülay, Luis Callejas mfl.: Pedagogical Experiments in Architecture for a Changing Climate. Routledge, 2024. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

• 

  Slik kan du lage din unike designlampe med 3D-printer

• 

  Slik kan vi planlegge for beredskap som skaper gode hverdagsliv

• 

  På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter

• 

  Fotballstadionene eser ut: – De som husker den gamle fotballen, inkludert Ullevål og Parken, kjenner på skuffelse når de ser den nye arkitekturen

• 

  Hva befinner seg under kumlokket? Det kan få store konsekvenser for endringer vi gjør på overflaten

• 

  Fem grep for strategisk ledelse av byer

Les flere saker fra AHO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER