Forskere har nylig undersøkt den norske befolkningens holdninger til legalisering av dødshjelp.

Dødshjelp, også kalt aktiv dødshjelp, er en samlebetegnelse på eutanasi og assistert selvmord.

Eutanasi betyr at helsepersonell forårsaker personens død med hensikt. Det gjør de ved å injisere dødbringende medikamenter på personens forespørsel.

Assistert selvmord er å bidra til å forårsake personens død ved å bringe til veie dødbringende medikamenter som personen kan innta selv, på personens forespørsel.

I Norge er dødshjelp ulovlig og defineres i loven som drap eller assistanse til selvmord.

– De siste årene har flere land, blant annet Spania og Østerrike, legalisert dødshjelp. Det er derfor interessant å følge med på hvordan den norske befolkningen stiller seg til dette, sier forsker Morten Magelssen ved Senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo.

Spørreundersøkelsen er initiert av Rådet for legeetikk. Forskerne som har gjennomført undersøkelsen, er fra Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Norges Handelshøyskole

Graden av støtte til legalisering varierer, avhengig av pasientsituasjonen

– Dette er den grundigste undersøkelsen av nordmenns holdninger til legalisering av dødshjelp som er gjort, forteller Magelssen.

I studien fant forskerne at graden av støtte til legalisering varierer. Det er avhengig av pasientsituasjonen som beskrives i spørreundersøkelsen.

Støtten var sterkest til legeassistert selvmord ved dødelig sykdom med kort forventet levetid.

– Her var om lag en av tre svært enig og en av tre litt enig i legalisering av dødshjelp. Rundt en av ti var svært uenig og en av ti litt uenig. Aldersgruppen 30–44 år var mest positive til legalisering, forteller Magelssen.

Nyanser i nordmenns holdninger til dødshjelp

– Som i tidligere undersøkelser var det betydelig støtte til legalisering av dødshjelp, men i denne undersøkelsen var det mulig å gradere støtten fra «litt enig» til «svært enig». Det har gjort at vi har fått frem nyanser i folks holdninger, sier Magelssen.

Hvis forskerne slo sammen de som var «svært enig» og «litt enig» i legalisering av legeassistert selvmord ved dødelig sykdom med kort forventet levetid, var hele syv av ti for legalisering av dødshjelp.

Men er det egentlig rimelig å tolke det slik at alle disse ønsker legalisering?

– Det blir for enkelt å klassifisere dem som er «litt enig» som at de er «for dødshjelp», forklarer Magelssen.

– Både de som var «litt uenig», «litt enig», og de i midten som har svart «verken enig eller uenig» kan sies å ha et ikke helt avklart syn på spørsmålet om legalisering av dødshjelp. Disse vil kunne påvirkes av gode argumenter fra begge sider av debatten, sier han.

Referanse:

Svein Aarseth, Morten Magelssen mfl.: Nordmenns holdninger til legalisering av dødshjelp. Michael, 2023, 20: 23-33.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

• 

  Kassevis med lav skal tilbake til Afrika

• 

  Slik har teknologi bidratt til å sikre Trump seier

• 

  Slik skal pasienter med kols og ALS få bedre hjelp til å puste

• 

  Nå blir det enklere å kode for forskere som jobber med biologiske data

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER