– Det ligger mye læring i å slippe studentene fri og la dem utforske dukkene. Det gjør studentene nysgjerrige, og det skal lite til for at studentene selv går i gang for å simulere på egenhånd, sier Handeland.

Hun har selv lang erfaring som sykepleier, også med bruk av simuleringsdukker. 

Spørsmålet hun har stilt seg er: Hva innebærer det å lære sykepleie med noe som ligner på et menneske, men som ikke er det?

– Vi vet at simulering fungerer som læringsaktivitet. Men jeg har sett på det som foregår i undervisningen som ikke nødvendigvis er planlagt. Det skjer mye mellom studenter og dukker som det ligger muligheter for læring i, sier Handeland.

Dukkenes nærvær

I en av sine forskningsartikler beskriver hun sykepleiestudenter som jobber med simuleringsdukker for aller første gang.

– Studentene gikk bort til dukkene av seg selv og begynte å kikke dem i munnen, snakke med den, ta på den og prøve ut ting. Dette gjorde de helt uten instruks, så det er klart at dukkene har et nærvær som vekker studentenes interesse, sier Handeland.

Dukkene fører til at studentene begynner å snakke sammen, diskutere og reflektere.

Sykepleiestudenter møter som regel på simuleringsdukker allerede i første semester av utdanningen. I starten brukes de til ferdighetstrening, som å ta blodtrykk og måle puls. 

Etter hvert blir disse ferdighetene en del av stadig mer avanserte og sammensatte situasjoner.

Usikre på dukkene

Men gode dukker er dyre, og mange læresteder er derfor restriktive på bruken. 

Når studentene skal bruke dem, skjer det gjerne sammen med en lærer som gir dem oppgaver og mål de skal nå.

– Dette fører til at studentene blir mer usikre i møte med dukkene siden det er litt fremmed. Jeg har stor tro på å la studentene få bruke dukkene mer fritt, utforske og eksperimentere. Noen ganger er det best for lærerne å ikke styre, sier Handeland.

Finner egne løsninger

Hun prøvde også ut teoretiske oppgaver til sykepleiestudenter. Dette er oppgaver som det ikke alltid finnes noe fasitsvar på, men hvor studentene selv skal prøve seg frem.

– Studentene fant mange måter å bruke dukkene på som jeg ikke hadde tenkt på. Gjennom diskusjon fant de nye løsninger, og så prøvde de dem ut på dukken. En slik form for studentaktiv læring har jeg stor tro på, sier Handeland.

Hun ble selv overrasket over hvor mye dukkenes tilstedeværelse påvirket studentene.

– Bare at dukken er til stede, setter i gang noe hos studentene. De stimulerer til diskusjon, samtale og refleksjon, og der ligger det mye god læring i dette som sykepleieutdanninger kan dra god nytte av. Jeg tror sykepleierstudenter vil lære bedre ved å bruke dukkene oftere og i flere typer arbeid, sier Handeland.

Referanse:

Jorunn Aas Handeland: Manikins Mediate Lifelong Learning Skills in Nursing Education: A Qualitative Exploration of How Manikins Influence Nursing Students’ Learning. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

• 

  – Barnevernet hører for dårlig på barna

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER