– Yrkesfaglærere kan utgjøre en forskjell for elevene og livene deres. Det å legge til rette for at lærerne får gjort en god jobb, kan være et av de mest effektive tiltakene mot frafall. 

Det sier Evi Schmid, professor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning på OsloMet.

Hun har ledet et prosjekt hvor forskere har fulgt yrkesfagelever på videregående skoler gjennom flere år. 

Elevene hadde et lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen og gikk på skoler med høy andel minoriteter og lave inntakskrav.

Ut ifra statistikken for frafall sto alle i fare for å ikke fullføre videregående opplæring. Likevel hadde alle bestått det første året i videregående skole. De var kommet halvveis i det andre året da de ble intervjuet for første gang. 

Elevenes møte med skolen er avgjørende 

– En overordnet konklusjon fra prosjektet er at det er elevenes møte med skolen som avgjør om de er motivert til å fortsette. Motivasjon er noe som kan skapes i trygge klassemiljø i skolen. Det er ikke noe som elevene enten har eller ikke har, sier Schmid.

Felles for alle de 25 elevene var at de trakk fram én faktor som særlig relevant for at de hadde klart seg: læreren.

Hvordan bygger lærerne relasjoner med elevene? 

Sammen med forsker Stine Solberg intervjuet Schmid kontaktlærerne til disse elevene. De ville finne ut hvordan lærerne jobbet med relasjonene til elevene sine.

– Det er viktig å se på hvordan lærere bygger gode relasjoner med elevene. Ikke minst fordi nyere forskning tilsier at dagens lærere har større utfordringer med dette enn tidligere, sier Solberg. 

– Det er ikke nytt at lærerne er viktige for elevene. Det har man mange studier på. Men så er spørsmålet: På hvilken måte?

Ut fra lærernes refleksjoner fant Schmid og Solberg fem faktorer som beskriver hvordan lærerne bygger relasjoner med elevene sine: 

1. Se hver enkelt elevs behov.
2. Bygge elevenes selvstendighet.
3. Legge til rette for mestringsopplevelser.
4. Skape og ivareta et godt klassemiljø.
5. Skape en følelse av tilknytning mellom lærer og elev. 

Se hver enkelt elev sine behov 

Lærerne i studien anerkjente hver enkelt elev. De viste fleksibilitet gjennom å tilrettelegge undervisningen og justerte forventningene sine ut fra elevens forutsetninger.

Helt konkret fortalte de om hvordan de leste elevenes kroppsspråk og ansiktsuttrykk for å se hva de var mottakelige for. De kunne tillate en elev å jobbe med musikk på ørene eller ta seg en gåtur i gangen. 

Det var til og med lærere som ringte en elev på morgenen eller kjøpte en sandwich til en elev som kom sulten til skolen.

– Lærerne vi intervjuet, har et stort hjerte for elevene, forteller Schmid. 

– Men samtidig som de strekker seg langt, klarer de å sette grenser og ivareta seg selv.

Bygge elevenes selvstendighet 

Selv om de fulgte opp elevene tett, understreket lærerne at det til syvende og sist er elevene som selv må gjøre en innsats. De ville støtte opp under elevens selvstendighet og unngå å ta over for mye. 

– Et viktig aspekt i relasjonsbyggingen er at læreren respekterer elevene og tar dem på alvor som mennesker som har ansvar for sitt eget liv, sier Solberg.

Å forberede elevene på tiden som lærling gjennom å gi dem konkret informasjon om forventningene i arbeidslivet, var noe flere lærere trakk fram.

Legge til rette for mestringsopplevelser 

Elevene som ble intervjuet, snakket mye om lærernes positive forventninger til dem. De snakket om lærere som «pushet» dem. Det gjorde dem motivert til å jobbe med skolearbeidet.

– Mange av disse elevene hadde opplevd akkurat det motsatte før. De har gått gjennom grunnskolen og har opplevd at ingen hadde tro på dem, sier Schmid. 

– Dette ble gjenspeilet i det lærerne fortalte. Lærerne snakket mye om hvor viktig det er å ha tro på elevene. Og ikke minst vise dem at de har tro på dem, fortsetter Solberg. 

Skape og ivareta et godt klassemiljø 

For å bygge et godt klassemiljø prioriterte lærerne gruppeaktiviteter, særlig tidlig i skoleåret. Dette kunne være alt fra bowling og pølsegrilling i skogen til konkurransepreget lek. 

De var også opptatte av å sette standarden for klassemiljøet fra første skoledag. Det kunne de gjøre gjennom samtaler om gjensidig respekt på tvers av kulturer og å ta tak i konflikter. 

– Flere lærere fortalte at de slo hardt ned på ekskludering, baksnakking, dårlig språkbruk og såkalt blikking. Samtidig forsterket de positiv atferd gjennom ros, sier Schmid. 

– Relasjonene mellom en enkelt lærer og en enkelt elev, og relasjonene i klassen som helhet, henger sammen.

Skape en følelse av tilknytning mellom lærer og elev 

For å skape tilknytning mellom seg og elevene beskrev flere lærere hvordan de la til rette for en uformell og omgjengelig stemning. De balanserte mellom humor og sårbarhet.

– Noe disse lærerne har til felles, er at de er lite selvhøytidelige. De kan gjøre narr av seg selv, og de kan innrømme at de ikke vet alt, forteller Schmid. 

Dette innebar også å ikke framstå som for streng.

– Når de skal gi en streng beskjed, kan de bruke kroppsspråk for å gjøre det på en trygg måte.

Relasjonskompetanse kan læres

– Relasjonskompetanse er ikke bare noe medfødt. Det er noe man kan lære seg. Samtidig er det ikke noen «quick fix» eller oppskrift som man bare kan følge. Et av verktøyene kan være refleksjon, å reflektere rundt hvem man er som lærer, understreker Solberg.

Schmid og Solberg håper forskningen deres kan brukes til å stimulere til refleksjon, og kan at den brukes i utdanningen av yrkesfaglærere ved OsloMet. 

Referanse:

Evi Schmid og Stine Solberg. “With a twinkle in my eye”: vocational teachers’ relational work in schools in disadvantaged areas. Scandinavian Journal of Educational Research, 2024. Doi.org/10.1080/00313831.2024.2434813

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan opplever kvinner og menn å bo sammen på krisesenter?

• 

  Funksjonshemmede elever i bistandsland: – Lærernes manglende kompetanse gjør at elever ikke trives eller lærer

• 

  Straffetoll på europeiske varer til USA: – I verste fall får vi oppsigelser i norske bedrifter

• 

  Startlån: Slik kan kommunar auke tilflyttinga

• 

  Å trene mens man er ung, er som å spare til pensjon

• 

  Ny rapport om rasisme i Oslo: «En eldre dame likte ikke at jeg og datteren min svømte i samme svømmebasseng som henne»

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER