Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Å motta sosialhjelp påvirker viktige aspekter i livet, som følelsen av å leve et verdig liv og være inkludert.
(Foto: Johanna Norin / Bildhuset)
Ny forskning om sosialhjelp: Dette hadde stor betydning for mottakerne
Sosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der Nav endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne.
– De fleste av oss merker at alt har blitt dyrere, men det har blitt ekstra ille for de som har minst og mottar sosialhjelp. Det er mange av dem som gruer seg til jul av økonomiske grunner, sier Astrid Torbjørnsen, førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet – storbyuniversitetet.
I fjor fikk sosialhjelpsmottakere 1000 kroner i ekstra julehjelp fra staten, pluss ytterligere 1000 per barn. I år, derimot, er hjelpen kuttet. Dermed har de bare sosialhjelpen, som i utgangspunktet er veldig lav, til å leve av, betale regninger med og feire jul på.
– Sosialhjelpen, slik den fungerer i dag, strekker ikke alltid til. Vi må være åpne for at det finnes bedre måter å hjelpe de som har minst, til å få det bedre, poengterer hun.
Ny forskning viser muligheter
Akkurat hvordan, eller hva som skal til, kan ikke Torbjørnsen gi noen konkrete svar på. Men et forskningsarbeid som hun og OsloMet-kollegaene Inger Utne og Borghild Løyland har utført, gir langt på vei en pekepinn.
De har undersøkt hvordan et Nav-prøveprosjekt med en litt annerledes sosialhjelpsytelse påvirker livene til mottakerne.
Ti langtidsmottakere av sosialhjelp var med i prosjektet, og i tolv måneder fikk de et fast månedlig beløp som var litt høyere enn den vanlige sosialhjelpen: De mottok 16.900 kroner i stedet for 13.000 kroner i måneden.
De slapp dessuten å søke om sosialhjelp hver tredje måned, de måtte ikke vise utskrift av bankkontoen sin, og de trengte heller ikke å møte opp på Nav. De fikk også betale husleie og strømutgifter på egen hånd.
Funnene er nylig publisert i en vitenskapelig artikkel i Scandinavian Journal of Public Health.
– Det viktigste funnet er at det var en enorm lettelse for de som var med i prosjektet. Det bidro også til å redusere følelsen deres av fattigdom, sier Torbjørnsen, som er førsteforfatter av forskningsartikkelen.
Om forskningen
- Studien er basert på intervjuer med deltakerne i et Nav-forsøksprosjekt (2020-2022), som ti langtidsmottakere av sosialhjelp var med i.
- Det ble stilt strenge krav til deltakerne: De måtte være alene, ikke ha ansvar for en familie, og de kunne ikke være avhengige av rus.
- Astrid Torbjørnsen, Inger Utne og Borghild Løyland står bak forskningen.
Større følelse av frihet
Mottakerne trakk også frem at det var en stor lettelse å ikke måtte være avhengig av Nav og slippe å sende inn hyppige søknader og gi innsyn i bankutskrifter for å dokumentere mangel på penger.
– For dette er noe de alle opplever som en stor byrde med den ordinære sosialhjelpsytelsen, fortsetter hun.
I artikkelen utdyper forskerne hvordan mottakerne opplevde at den økte summen gav dem mulighet til å skaffe ting de ikke klarte med vanlig sosialhjelp. Det gav dem blant annet mulighet til å kjøpe julegaver til de aller nærmeste.
– Med det fikk de en følelse av frihet, men også av uavhengighet. Det var tydelig at dette hadde stor positiv betydning for dem, kommenterer forskeren.
Endret ikke livene deres
Til tross for de positive tilbakemeldingene fra mottakerne, fant ikke forskerne noen tegn til at den økte sosialhjelpen endret livene deres i særlig grad.
Torbjørnsen forteller at mottakerne beskrev livene sine som både monotone og til dels ensomme, uten mange hendelser. Flere trakk imidlertid frem at de fant stor glede i nær familie eller egne kjæledyr.
– Vi fant også at mottakerne var svært bekymret for fremtiden etter prosjektet. De opplevde at det de var med på, var noe veldig verdifullt som de visste at de kom til å miste.
Får et tydelig bilde
Førsteamanuensen er ikke veldig overrasket over funnene. Før arbeidet startet, forventet hun å finne at en høyere utbetaling i måneden ville øke livskvaliteten og uavhengighetsfølelsen hos mottakerne. Likevel har det vært overraskende å se hvilke enorme utfordringer og belastninger som er knyttet til det å være sosialhjelpsmottaker over lengre tid, understreker hun.
– I tillegg til å leve i fattigdom påvirker det å motta sosialhjelp viktige aspekter i livet, som for eksempel følelsen av å leve et verdig liv og være inkludert i samfunnet, sier hun.
Hun viser til at artikkelen i så måte gir et innblikk i livene til de som har mottatt sosialhjelp lenge og hvilke utfordringer de står i.
– I mange kommuner må for eksempel sosialmottakere regelmessig vise utskrift av bankkontoen sin til Nav. Har de fått en pengegave fra foreldre eller andre inn på konto, kanskje til å kjøpe julegaver for, kan det trekkes fra støtten. Det er ikke vanskelig å forstå at det kan føles belastende å måtte søke om hjelp hver tredje måned.
Hva bør gjøres?
Torbjørnsen er likevel forsiktig med å komme med sterke anbefalinger hvorvidt dagens sosialhjelpsordning bør endres i retning av det som ble gjort i prøveprosjektet.
– Det er et svært komplekst spørsmål, og det er ikke vi forskere som er best til å svare på det. Her må både Nav-kontor, forskere og politikere jobbe sammen for å finne løsninger, sier hun.
– Men det som er helt sikkert, er at det ennå ikke er noen som har klart å løse utfordringene som langtidsmottakere av sosialhjelp står i. Dagens ordning er ment å være en kortvarig ytelse, likevel hadde alle de ti som var med i prøveprosjektet i snitt mottatt sosialhjelp i over tolv år. Det er mange andre som står i akkurat samme situasjon, så det haster med å finne noen bedre løsninger.
Referanse:
Astrid Torbjørnsen mfl.: Long-term social assistance recipients’ experiences with an increased monthly payment: a qualitative pilot study. Scandinavian Journal of Public Health, 2023.
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
