Tine Eide er universitetslektor og underviser i lydjournalistikk på OsloMet. Hun har selv produsert flere podkaster de siste ti årene.

– Jeg produserer blant annet Burde vært pensum på NRK, forteller Eide.

Hun har også jobbet med NRK Super, laget over hundre episoder av barnepodkasten Fortell meg om og produsert Forhandlinger på liv og død for Dagens Næringsliv.

Eide synes ikke det er for mange podkaster i dag. 

– Det er mye læring i å lage podkast. Uavhengig av hva lyttertallene dine er. Du blir bedre på å formidle, og det er gøy å lage podkast, sier hun.

Om din organisasjon eller bedrift bør ha en podkast, kommer ifølge Eide an på hva du vil med den.

Er det dette du vil oppnå?

Typiske mål kan være at bedriften vil se 1.000 treff i måneden i nyhetene på et bestemt ord som er viktig for bedriften, at du vil øke kundemassen eller å øke trivselsnivået blant de ansatte som har det gøy på jobb når de jobber med et formidlingsprosjekt sammen.

– Men bedriften bør også vurdere om det ikke er ren reklame de ønsker å lage. Da kan de vurdere å lage lydreklame og legge det inn i andre podkaster i stedet, sier Eide.

Bedrifter bør sette søkelys på historier som gir en positiv assosiasjon til dem selv.

La oss si at OsloMet ønsker å øke antallet søkere med en podkast. Målgruppen er videregående elever. Hvor skal universitetet begynne?

– Begynn med hvilke studier som trenger søkere. Si det er tolkeutdanningen, da. Da kan man lage en reportasjepodkast fra arbeidslivet hvor man viser fram konkrete og interessante sider av hvordan det kan være å jobbe som tolk, sier hun.

Hvor lang bør en episode være?

Lager du lyd for radio, har du gjerne en litt stram tidsramme å overholde. Podkast-episoder kan i teorien være så lange som du gidder. Men bør de det?

– I en podkast kan gjerne temaet bestemme lengden på episoden. Et godt og interessant tema kan gjerne gi en lang episode, sier hun.

Wolfgang Wee har en av landets mest populære podkaster. Episodene hans er lange.

– Episodene hans kan være mellom en og fem timer lange. Men så finnes det lyttere som ønsker ti minutter lange episoder i andre podkaster. Så dette varierer, sier Eide.

Podkast er noe lytterne ofte hører på mens de gjør noe annet. Det kan påvirke hva lengden på episoden bør være.

– Lytter du til podkast mens du forsøker å sovne, er det kanskje bra med litt lange episoder. Barn hører gjerne på podkast for å sovne, på lange bilturer eller mens de tegner, sier Eide.

En gjennomsnittlig kollektivreise til jobb kan også være en god lengde på en episode.

– Lager du podkast om ledelse, har du gjerne en målgruppe med dårlig tid. Kanskje du da bør har like lange episoder som det tar å sykle fra Blommenholm til Vika, sier Eide.

Snakk om noe du brenner for

– Dette gjelder kanskje mest for nisjepodkastene, altså de mer tematiske. Snakker du om et tema du brenner for, vil engasjementet kunne smitte over på lytterne, sier Eide.

Lytterne vil oppleve at programlederen og innholdet er «genuint», mener hun.

Skap bilder hos lytteren

Eide har en blind venn som heter Thomas. Hun fikk en idé om å lage en lydserie med utgangspunkt i ting Thomas kunne ønske han kunne se.

– Vi hadde episoder der temaet var ting Thomas kunne ønske han kunne se, slik som Barack Obama, delfiner, vampyrer, Berlinmuren og Eiffeltårnet, sier Eide.

Thomas beskrev da hvordan han opplevde disse tingene i hver episode. Med de sansene han brukte. Og så forklarte Eide hvordan de ulike tingene så ut ved å bruke andre sansebeskrivelser.

– Det handler om å bruke ord som tar med lytteren inn i rommet og konteksten historien foregår i, sier hun.

Hvem snakker du til?

Når du lager radio, er målgruppen din ofte ganske vid. Podkaster kan ha mye snevrere lyttergrupper.

– Podkast kan være mer intimt. Du snakker rett i øret på lytteren. NRKs podkastserie Historier fra virkeligheten: Mysteriet Adam er en podkast som kunne vært laget for radio. Men da tror jeg det ville blitt gjort med en annen type stemning, sier Eide.

Eide tror lytterne er mer «på» når de har valgt seg ut en episode fra en podkast.

– Du kan altså snakke mer direkte til lytteren. Mens på radio vil du hele tiden måtte gjøre små oppsummeringer der du forteller hva du lytter på, hvem du lytter til og hva som har skjedd, sier hun.

I en podkast kan du regne med at lytterne følger med. De har tross alt valgt en episode selv. Eide trekker frem Berrum og Beyer snakker om greier som et eksempel på en tone som egner seg godt i en podkast.

– Der har du en podkast hvor lytterne ønsker å være en del av vennegjengen til programlederne. Da kan de også ha en litt uhøytidelig tone, sier hun.

Lytterne velger podkastepisoder basert på tema

Noen podkast-episoder velger du basert på tema. Andre velger du av ren vane, mener Eide.

– De du velger å lytte til av vane, kan du høre på uavhengig av temaet, sier hun.

Eide trekker frem Burde vært pensum, som hun er med og produserer:

– Det er ikke sikkert at de samme lytterne er like interesserte i hva en stortingsrepresentant gjør på jobb som hvordan man trener hunden sin, sier Eide.

Produsentene er med andre godt klare over at ikke alle episodene lyttes til av alle lytterne. Det er heller ikke målet. Lytterne velger episoder med temaer de syntes virker interessante.

Lytterne velger også podkast-episoder basert på vane

Mange podkaster er basert på mer løs prat. Der får du som lytter mulighet til å bli en del av gjengen.

– Det er ofte kjente personer som har disse podkastene. Altså personer som du har litt lyst til å bli venn med uansett, sier Eide.

Når du skal få din podkast inn i vanene til lytterne, kan du også tenke på når du slipper episodene.

– Jeg har for eksempel podkaster jeg lytter til hver fredag. Da er det podkaster jeg liker, med programledere jeg liker å høre på. Det er ikke så farlig hva temaet er, sier Eide.

Om du slipper tre episoder på samme dag og deretter venter en måned før du gjentar dette, er det vanskeligere å få podkasten din inn i vanene til lytterne. Da havner den raskere i glemmeboka.

Skill deg ut i mengden av podkaster

Lytterne i dag har en hel jungel av podkaster å velge mellom. Da gjelder det å skille seg ut.

– Finn et tema som det ikke er gjort så mye på. Om det er et tema mange har snakket om før, kan du kanskje forsøke å snakke om temaet på en ny måte, foreslår Eide.

Målgruppen for podkasten din avgjør også litt hvordan du når lytterne dine.

– Markedsføring av podkaster, særlig når du ikke har et produksjonsapparat i ryggen, skjer ofte gjennom jungeltelegrafen, sier hun.

Tilfører du noe nytt, og gjerne et tema som ikke er så belyst, så sprer ordet seg raskere.

– Om du skal markedsføre podkasten din, kan du holde arrangementer eller skrive kronikker. Men hva enn du gjør, bør du går dit målgruppen for podkasten din er. Lager du utenrikspodkast, kan du skrive en kronikk i Klassekampen, for eksempel.

Tenk over ambisjonene dine

Når du har funnet tema for podkasten din, kan det være lurt å vurdere hva ambisjonene dine er for den.

– Når er du fornøyd? Når vennene dine lytter til deg? Når du har 200.000 lyttere? Dette er noe du bør tenke over, sier hun.

Mange podkaster har ikke så mange lyttere, men betyr det at de ikke har lyktes?

– Det er kanskje ikke så farlig? For det å snakke muntlig om noe du bryr deg om, gjør deg bedre på å formidle. Og det er kjempeviktig uansett, sier Eide.

Men ikke stress med lyttertall i starten.

– Husk å ha litt is i magen i begynnelsen. Du får mest sannsynlig ikke høye lyttertall på første episode, sier hun.

Planlegg de første episodene

– Pass på at du ikke blir helt blåst av banen i starten. Planlegg derfor kanskje de første fire til ti episodene du skal slippe, sier Eide.

Det tar tid å lære seg alt. Derfor er det lurt å planlegge godt.

– Lær deg å spille inn god lyd, lær deg redigering og tenk over hva du ønsker å bidra med i verden. Vær ambisiøs, sier hun.

Kanskje din podkast blir populær raskt. Og da er det lurt å ha en plan for kommende episoder.

– Og når du planlegger kommende episoder, kan du også tenke litt over hvem som er i målgruppa. Snakk til denne gruppa, og bruk et språk som er passende, sier Eide.

Ha et tydelig tema for podkasten din

Temaet for podkasten din bør kunne beskrives på to setninger.

– For eksempel har du NRKs podkast Oppdatert, som har beskrivelsen «Det lille du trenger for å henge med på sakene alle snakker om», sier Eide.

Burde vært pensum, som Eide produserer, har beskrivelsen: «Smarte folk deler kunnskap du gjerne skulle hatt, men aldri får tid til å lese deg opp på. I hver episode får du et dypdykk inn i temaer de selv mener burde vært pensum».

– Det er også lurt at navnet er forklarende og henger godt sammen med denne korte beskrivelsen, sier hun.

Husk nyhetskriteriene

Johan Galtung og Mari Holmboe Ruges artikkel om nyhetskriterier fra 1965 gjelder også i dag. Eide mener du bør treffe på noen av disse:

• Frekvens: Mediene vil legge mest vekt på hendelser som samsvarer med deres egen «nyhetsrytme» og prioritere punkthendelser foran trender og prosesser.
• Terskel: Hendelsen må ha en bestemt «styrke» eller omfang. En spektakulær ulykke med mange drepte vekker betydelig mer oppsikt enn en ulykke uten personskader.
• Utvetydighet: Hendelsen må være entydig og derfor enkel å tolke.
• Meningsfullhet: Hendelsen må oppleves som relevant innenfor det kulturområdet mediet opererer.
• Samsvar: Nyheter handler ofte om velkjente typer av hendelser.
• Overraskelse: Det er de «velkjente» hendelsene som samtidig kommer uventet som blir fanget opp av mediene.
• Kontinuitet: Er hendelsen først blitt til en nyhetsbegivenhet, er sjansen stor for at den vil fortsette å prege overskriftene en stund.
• Komposisjon: Nyhetsredaksjonene vil ta hensyn til balansen i nyhetssendingene (for eksempel mellom innenriks- og utenriksnyheter). Det vil si at om en sak blir en nyhet, også vil være avhengig av det samlede nyhetstilbudet.

Hentet fra Kristin Skare Orgerets artikkel om nyhetskriteriene hos Store norske leksikon (snl.no).

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER