Det er fremdeles ikke tilfeldig hvem som tar doktorgrad, heller ikke her til lands.

Enda mindre tilfeldig er det hvem av forskerne som klatrer helt til topps og blir professorer ved de beste universitetene.

– Når du ikke har akademikere i familien eller nettverket ditt, må du gjøre jobben sjøl. Du må skaffe deg kunnskap om akademisk skrive- og væremåte, om høyere utdanning, om jobber i akademia. Ingenting kommer gratis, og du kan oppleve mye motstand underveis, forteller professor Svenn-Erik Mamelund.

Industrisønnen fra Gjøvik vet han hva han snakker om.

Uten 10-kroningene han fikk fra foreldrene for gode karakterer og en årvåken lærer som dyttet ham i akademisk retning, ville vi gått glipp av denne dyktige pandemiforskeren og -formidleren.

Rådgiveren på skolen anbefalte at han gikk i yrkesfaglig retning, til tross for at Mamelund var en av klassens beste elever. Denne holdningen følger ham den dag i dag.

Sosial bakgrunn gir stort gap

Personer som har foreldre med doktorgrad, har faktisk nesten 30 ganger så høy sannsynlighet for å bli akademikere som de med kun grunnskoleutdanna foreldre. Det viser en studie ledet av Topstad Borgen. 

– Det er store forskjeller, sier sosiologen.

Den gode nyheten er at når forskerne ser på alle universitets- og høyskoleansatte i Norge i dag, har hele 40 prosent av dem foreldre uten høyere utdanning. 

Noe har skjedd etter demokratiseringen av universitetene på 1990-tallet.

– Likevel, når vi ser på de yngste førsteamanuensisene og professorene i Norge i dag, er det bare 20 prosent som har foreldre uten høyere utdanning, sier Topstad Borgen.

– Sist jeg sjekka tallene, var det vel sju prosent blant de som har tatt doktorgrad som hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, bemerker Mamelund.

– Mangfold gjør forskningen bedre

Hva er egentlig problemet med denne sosiale gjendannelsen?

– Bakgrunnen vi har påvirker interessene vi har som forskere og hvordan vi møter en problemstilling. Mangfold bør derfor være et klart mål, sier Topstad Borgen.

– Akademia trenger alle talentene. Vi trenger forskere med forskjellig bakgrunn og historier, de som tør å stille nye spørsmål. For det er dét forskning handler om: å stille spørsmål ved det etablerte,  sier Mamelund.

Selv har han turt til gangs. I episoden forteller han om hjelpere og om motstand han har møtt underveis, noe av den på grensen til diskriminering.

Hør episoden:

Referanse:

Nicolai T. Borgen, Are Skeie Hermansen og Astrid Marie Jorde Sandsør: Who Climbs the Ivory Tower? Social origins of academic faculty in an egalitarian welfare state. SocArXiv, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Tenker du at Antarktis er et uberørt paradis? Tro om igjen

• 

  – Frie medier og sterke institusjoner fjernes én etter én

• 

  Hvorfor er det så vanskelig å følge tannlegens anbefalinger?

• 

  Slik skal forskere bedre forstå fenomenet tørr munn

• 

  Dette proteinet er viktig for forbrenninga i muskelcellene

• 

  Barn som ikke kan snakke, vil også være med

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER