
Bergen er hovedstaden for doktorgrader i jus
Det er store forskjeller mellom lærestedene på hvor mange som lykkes med doktorgraden i samme fag. Universitetet i Bergen er suverent best i jus.
forskning.no har sett nærmere på to årskull med doktorgradskandidater. De startet opp i 2006 og 2008 og skulle vært ferdige nå. Men mange har ikke fullført, til tross for høye kvalifikasjoner, strenge opptakskriterier og faglig veiledning. Vi fant store forskjeller innad i fagene mellom lærestedene. Noen klarer å få sine kandidater gjennom til grad, mens andre har stor frafallsprosent.
Store fagmiljøer blir ofte sett på som en fordel for doktorgradskandidatene, det skal gi bedre støtte og flere faglige muligheter.
Men ifølge tallene forskning.no har hentet hos NSD, ser det ikke ut som at størrelsen på lærestedet avgjør. Det juridiske fakultetet i Universitetet i Oslo er det største fagmiljøet for jurister i landet, men har langt lavere andel som fullfører doktorgraden enn Universitetet i Bergen, der fagmiljøet er mindre.
Få faller ut i Bergen
Universitetet i Bergen er klart best på å få jurister gjennom doktorgradsløpet, sammenlignet med de to andre universitetene med juridiske fagmiljøer.
I 2006 begynte 10 personer på doktorgraden i Bergen, og samtlige har fullført. I 2008 startet 11 på veien til doktorgrad, syv har fullført.
I disse to årene startet 36 personer opp med doktorgraden på Universitetet i Oslo. 16 har ikke fullført.
Ved UiT Norges arktiske universitet startet bare sju kandidater, to har ikke fullført.
forskning.no har fått fullføringstall fra NSD til og med 2014. Det kan derfor fremdeles hende at noen fra disse årskullene gjør seg ferdig, men ifølge NSD er det få som klarer å fullføre etter hvert som årene går.

Miks av personlige og faglige problemer i Oslo
Det er flere årsaker til at mange av UiOs kandidater har brukt lang tid eller ikke har fullført doktorgraden, ifølge prodekan for forskning ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo, Alf Petter Høgberg:

– Sykdom, barnefødsler, språkproblemer og personlige problemer er de vanligste grunnene til at mange har blitt forsinket. Noen har også hatt vansker i veiledningsforholdet eller med at prosjekt var mer omfattende enn de forestilte seg, sier han til forskning.no.
Seks i 2006-kullet har avbrutt, mens én holder fortsatt på.
– Dette var et særlig problemfylt kull. Det var flere som fikk mange barn eller alvorlig sykdom, og dermed fikk mange permisjonsavbrudd, forklarer Høgberg.
Ifølge rådgiver Gørill Arnesen har fakultetet også pleid å innvilge permisjoner til jobbvikariater, hvis dette vil gi kandidatene økt kvalitet på doktorgradsarbeidet.
Ifølge Høgberg er fullføringen for 2008-kullet blitt 67 prosent, fordi fire gjort ferdig jus-doktorgraden sin i år.
Har kartlagt risikofaktorer
Det juridiske fakultetet ved UiO har nylig kartlagt hva som gjør kandidatene sårbare for å falle fra eller bli forsinket.

– Særlig risikofaktor er om kandidaten bytter tema, spesielt hvis det skjer samtidig med bytte av veileder, sier Høgberg.
Fakultetet har også nylig innført årlig rapportering og midtveisevaluering. Kandidaten må komme opp med en plan for endring, om framdriften ikke er god nok.
– Dette inkluderer å avslutte prosjektet hvis det viser seg ikke å være gjennomførbart. Alt i alt prøver vi å fange opp problemer på et tidligere tidspunkt enn før, sier Høgberg.
Mange eksterne
En annen utfordring for UiO er at de har mange eksterne kandidater, som gir universitetet begrenset kontroll over dem, ifølge prodekanen.
– Vi har kandidater fra private advokatfirmaer, fra Politihøgskolen og Forsvarets høgskole, til og med pensjonister. Veiledningsansvar er en del av vår samfunnsoppgave, forklarer Høgberg.
– De er her bare tre måneder i løpet av doktorgradsperioden. Om de skal klare å bli ferdige, er det i stor grad avhengig av at arbeidsgiveren deres gir dem tid nok til å fullføre løpet.
Universitetet i Bergen har også eksterne kandidater. De siste årene har det vært 16 prosent eksterne doktorkandidater, ifølge professor Karl Harald Søvig ved Det juridiske fakultetet i Bergen.
Alle sitter samlet
Søvig leder forskerutdanningen i Bergen. Han vil helst ikke konkludere på basis av så få kandidater på tre læresteder.

– Vi står overfor svært små tall, hvor en må være ytterst varsom med å trekke slutninger. Tilfeldigheter som «avvik» hos én person får store utslag, understreker han.
Allikevel våger han seg ut på en forklaring på at så mange fullfører på UiB:
– Hvis jeg skal peke på en mulig forklaring, er den knyttet til små forhold. Vi er et mindre fakultet enn Oslo, og hos oss sitter alle samlet i ett bygg, slik at kontakten med de andre ansatte jevnt over er god, sier Søvig.
Han tror at den enkelte stipendiat i Bergen i større grad opplever at de er inkludert i fagmiljøet. Da er det enklere å ta tak i utfordringer rundt gjennomføring på et tidlig stadium.
– Kanskje er det også vanskeligere å gjemme seg unna, tilføyer han.
Også i Bergen har de satt inn tiltak for doktorgradskandidatene.
– Kullene forskning.no har sett på, hadde mindre oppfølging enn i dag. De startet opp før vi reorganiserte forskerutdanningen, og vi hadde ikke midtveisevaluering slik som nå, tilføyer han.
SE OGSÅ
-
Størst doktorfrafall på humanistiske fag i Oslo
-
Brukte 20 år på doktorgrad
-
Mer frafall fra doktorgraden enn fra videregående skoler
-
- Forskningen må bli nyttigere
-
Forskere med barn stiller dårligere i den akademiske konkurransen
-
Danset doktorgraden sin
-
– Hvem du kjenner bestemmer om du får jobb
-
Kvinner bruker mindre tid på forskning
-
Kvinner og menn studerer fortsatt helt ulike fag
-
6000 flere ansatte i akademia på ti år