Om du lykkes med å fullføre doktorgraden er avhengig av hvor du prøver å ta den. Bare litt over halvparten fullførte doktorgraden i jus her ved Universitetet i Oslo seks-åtte år etter at de startet. Langt flere fullførte i Bergen, viser tall forskning.no har hentet hos Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD).

Bergen er hovedstaden for doktorgrader i jus

Det er store forskjeller mellom lærestedene på hvor mange som lykkes med doktorgraden i samme fag. Universitetet i Bergen er suverent best i jus.

17.12 2015 05:00

forskning.no har sett nærmere på to årskull med doktorgradskandidater. De startet opp i 2006 og 2008 og skulle vært ferdige nå. Men mange har ikke fullført, til tross for høye kvalifikasjoner, strenge opptakskriterier og faglig veiledning. Vi fant store forskjeller innad i fagene mellom lærestedene. Noen klarer å få sine kandidater gjennom til grad, mens andre har stor frafallsprosent. 

Store fagmiljøer blir ofte sett på som en fordel for doktorgradskandidatene, det skal gi bedre støtte og flere faglige muligheter. 

Men ifølge tallene forskning.no har hentet hos NSD, ser det ikke ut som at størrelsen på lærestedet avgjør. Det juridiske fakultetet i Universitetet i Oslo er det største fagmiljøet for jurister i landet, men har langt lavere andel som fullfører doktorgraden enn Universitetet i Bergen, der fagmiljøet er mindre. 

Få faller ut i Bergen

Universitetet i Bergen er klart best på å få jurister gjennom doktorgradsløpet, sammenlignet med de to andre universitetene med juridiske fagmiljøer. 

I 2006 begynte 10 personer på doktorgraden i Bergen, og samtlige har fullført. I 2008 startet 11 på veien til doktorgrad, syv har fullført.

I disse to årene startet 36 personer opp med doktorgraden på Universitetet i Oslo. 16 har ikke fullført. 

Ved UiT Norges arktiske universitet startet bare sju kandidater, to har ikke fullført.

forskning.no har fått fullføringstall fra NSD til og med 2014. Det kan derfor fremdeles hende at noen fra disse årskullene gjør seg ferdig, men ifølge NSD er det få som klarer å fullføre etter hvert som årene går.



Kilde: NSD.

Miks av personlige og faglige problemer i Oslo

Det er flere årsaker til at mange av UiOs kandidater har brukt lang tid eller ikke har fullført doktorgraden, ifølge prodekan for forskning ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo, Alf Petter Høgberg:

– Sykdom, barnefødsler, språkproblemer og personlige problemer er de vanligste grunnene til at mange har blitt forsinket. Noen har også hatt vansker i veiledningsforholdet eller med at prosjekt var mer omfattende enn de forestilte seg, sier han til forskning.no. 


Alf Petter Høgberg mener statistikken for de to årene forskning.no har sett nærmere på, ikke er representativ for hvor mange som tar doktorgraden i jus ved UiO.

Seks i 2006-kullet har avbrutt, mens én holder fortsatt på. 

– Dette var et særlig problemfylt kull. Det var flere som fikk mange barn eller alvorlig sykdom, og dermed fikk mange permisjonsavbrudd, forklarer Høgberg.

Ifølge rådgiver Gørill Arnesen har fakultetet også pleid å innvilge permisjoner til jobbvikariater, hvis dette vil gi kandidatene økt kvalitet på doktorgradsarbeidet.

Ifølge Høgberg er fullføringen for 2008-kullet blitt 67 prosent, fordi fire gjort ferdig jus-doktorgraden sin i år.

Har kartlagt risikofaktorer

Det juridiske fakultetet ved UiO har nylig kartlagt hva som gjør kandidatene sårbare for å falle fra eller bli forsinket.  

– Særlig risikofaktor er om kandidaten bytter tema, spesielt hvis det skjer samtidig med bytte av veileder, sier Høgberg.


Flere lykkes med i bli doktor i juridiske fag i Bergen enn i Oslo. Samtlige fullførte av kandidatene som startet i Bergen i 2006. Her fra en av lesesalene ved Det juridiske fakultetet på UiB.

Fakultetet har også nylig innført årlig rapportering og midtveisevaluering. Kandidaten må komme opp med en plan for endring, om framdriften ikke er god nok.

– Dette inkluderer å avslutte prosjektet hvis det viser seg ikke å være gjennomførbart. Alt i alt prøver vi å fange opp problemer på et tidligere tidspunkt enn før, sier Høgberg. 

Mange eksterne

En annen utfordring for UiO er at de har mange eksterne kandidater, som gir universitetet begrenset kontroll over dem, ifølge prodekanen.

– Vi har kandidater fra private advokatfirmaer, fra Politihøgskolen og Forsvarets høgskole, til og med pensjonister. Veiledningsansvar er en del av vår samfunnsoppgave, forklarer Høgberg.

– De er her bare tre måneder i løpet av doktorgradsperioden. Om de skal klare å bli ferdige, er det i stor grad avhengig av at arbeidsgiveren deres gir dem tid nok til å fullføre løpet. 

Universitetet i Bergen har også eksterne kandidater. De siste årene har det vært 16 prosent eksterne doktorkandidater, ifølge professor Karl Harald Søvig ved Det juridiske fakultetet i Bergen.  

Alle sitter samlet

Søvig leder forskerutdanningen i Bergen. Han vil helst ikke konkludere på basis av så få kandidater på tre læresteder.

– Vi står overfor svært små tall, hvor en må være ytterst varsom med å trekke slutninger. Tilfeldigheter som «avvik» hos én person får store utslag, understreker han.


- Små forhold kan være en forklaring på at såpass mange fullfører doktorgraden hos oss, sier professor Karl Harald Søvig. Han leder forskerutdanningen ved Det juridiske fakultetet på UiB.

Allikevel våger han seg ut på en forklaring på at så mange fullfører på UiB:

– Hvis jeg skal peke på en mulig forklaring, er den knyttet til små forhold. Vi er et mindre fakultet enn Oslo, og hos oss sitter alle samlet i ett bygg, slik at kontakten med de andre ansatte jevnt over er god, sier Søvig. 

Han tror at den enkelte stipendiat i Bergen i større grad opplever at de er inkludert i fagmiljøet. Da er det enklere å ta tak i utfordringer rundt gjennomføring på et tidlig stadium.

– Kanskje er det også vanskeligere å gjemme seg unna, tilføyer han.

Også i Bergen har de satt inn tiltak for doktorgradskandidatene.

– Kullene forskning.no har sett på, hadde mindre oppfølging enn i dag. De startet opp før vi reorganiserte forskerutdanningen, og vi hadde ikke midtveisevaluering slik som nå, tilføyer han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Doktorgradene som forsvant

forskning.no retter i en serie artikler søkelyset på den norske doktorgraden (PhD). Dette er landets høyeste utdanning. De svært få som får muligheten til å ta graden er faglig svært sterke. Prosjektet deres blir nøye vurdert av etablerte forskere. Allikevel er gjennomføringsprosenten dårlig. Én av tre blir aldri ferdig. Forskningen de har gjort underveis er tapt. 

Vi har sett på to kull med doktorgradskandidater fordelt på fag og institusjoner. De startet i 2006 og 2008 og burde ha vært ferdige med graden nå. Vi fant store forskjeller i gjennomføringsgrad på samme fag mellom universitetene.

Dataene er hentet fra NSD sin database for statistikk om høyere utdanning. NSD har ikke tidligere fått forespørsel om tall som viser forskjeller innenfor samme fag. 

Tallene går fram til og med 2014. Om noen av kandidatene har disputert i 2015, er de ikke med i oversiktene. Det er allikevel få som fullfører så sent, ifølge NSD.

Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

Artikler i serien:

Mer frafall fra doktorgraden enn fra videregående skoler

Størst doktorfrafall på humanistiske fag i Oslo

Brukte 20 år på doktorgrad

Tabu å snakke om doktorgraden som tar tid

Bergen er hovedstaden for doktorgrader i jus

Doktorgraden – fra fri forskning til skolegang

Store sprik mellom lærestedene i økonomifag

Stort frafall på doktorgraden i informatikk, men ikke i Bergen

Flest turbodoktorer i medisin

Gravøl over en doktorgrad

Doktorgradspresset kan bli negativt for studentene

Mange akademikere klarer ikke å skrive

- Institusjonene har ansvar for å lære av hverandre

Mange faller fra doktorgraden i psykologi

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.