Med utdanning i informatikk er du attraktiv for arbeidsmarkedet, også med en ufullført doktorgrad. En av tre fullfører ikke den høyeste mulige utdanningen i informatikk.

Stort frafall på doktorgraden i informatikk, men ikke i Bergen

Informatikk skiller seg ut fra matematisk-naturvitenskapelige fag med langt lavere gjennomføring av doktorgrader. Men ikke på Universitetet i Bergen - der fullfører nesten alle doktorgraden. 

19.12 2015 05:00

På noen fagområder kommer flere seg fram til doktorgrad. I matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag er gjennomstrømmingen høyere enn på for eksempel samfunnsvitenskap. Kunnskapsdepartementet har derfor satt høyere mål for mat.nat.-fag og teknologi – 85 prosent av de som starter, skal komme seg gjennom. 

forskning.no har gått gjennom statistikken for doktorgrader påbegynt i 2006 og 2008. Disse kandidatene skulle vært ferdig etter tre-fire år, om de fulgte normert løp. Vi har sett på tallene åtte og seks år etter oppstart, for å ta høyde for permisjoner og annet gyldig fravær. Tallene er hentet fra NSD.

Informatikk er faget for de som vil utvikle programvare, jobbe med sikkerhet og nettverk, lage løsninger for helse-Norge eller spill for barn.

Informatikk skiller seg ut fra andre fag på mat.nat. Langt færre fullfører doktorgraden.

I de to årene startet 149 kvinner og menn på en doktorgrad i informatikk på tre læresteder. En tredjedel har ikke kommet i mål. 67 prosent har fullført, det er nesten 20 prosentpoeng lavere gjennomføring enn målet for mat.nat.-fag og teknologi.


Kilde: NSD.

Flere forskjeller

Men det finnes flere forskjeller. forskning.no har sett på gjennomføringsgraden innenfor samme fag. Hvor viktig er valg av lærested for sjansen til å klare en doktorgrad?

På Universitetet i Bergen får de nesten alle sine kandidater gjennom til doktorgrad i informatikk. På NTNU og Universitetet i Oslo er frafallet stort.


Kilde: NSD.

NTNU slått av både Oslo og Bergen

Statstikken viser overraskende nok at teknologi-hovedstaden Trondheim ikke er best på doktorgrader i informatikk. Der er det 43 prosent av de 30 kandidatene i de to årskullene som ikke har fullført graden. 57 prosent har fullført graden.

På Universitetet i Oslo er fagmiljøet størst – der begynte 92 kandidater på doktorgraden disse to årene. 36 prosent har ikke fullført. 64 prosent har gjennomført.

Færre prøver seg på en doktorgrad i informatikk ved Universitetet i Bergen. Men 27 personer startet i de to årene, og der har alle unntatt 3 personer fullført. 

Både NTNU og UiO ligger langt under 85 prosents gjennomføring, som er regjeringens mål for denne faggruppen. Det mindre fagmiljøet i Bergen har en fullføringsprosent på 89 prosent. 

Fristende jobbtilbud

Det er flere årsaker til at UiO har lav fullføring, ifølge instituttleder Knut Liestøl ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo:

– Det ekstremt gode arbeidsmarkedet for IKT-utdannede lokker veldig mange av studentene våre til å hoppe av. De trenger ikke engang en master for å få svært gode stillinger, sier Liestøl til forskning.no.


Institutt for informatikk i Oslo mener frafallet er uheldig: - Vi undersøker nå om den store økningen i opptak har gitt spesielle problemer, sier instituttleder Knut Liestøl.

Tyvene er dels IKT-næringen, konsulentselskaper, store bedrifter og offentlig sektor.

– Nå nylig var det en doktorgradskandidat som hoppet av fordi han hadde fått et fristende jobbtilbud, sier han.

Liestøl mener at det store frafallet ved instituttet er uheldig, men er samtidig glad for at studentene deres er så etterspurt på arbeidsmarkedet.

–  Vi får håpe at de har lært noe mens de har holdt på, sier han.

Store kull og studenter fra utviklingsland

Kullet som startet på doktograden i informatikk ved UiO i 2008, har særlig stort frafall, bare 59 prosent har fullført. 

– I årene 2008 til 2010 hadde vi særlig store opptak, og vi analyserer nå om dette kan ha gitt spesielle problemer.

– Vi ser det som et nyttig utdanningsbidrag å ta inn mange kvotestudenter fra utviklingsland, men disse kan ha ekstra utfordringer med å fullføre innen de vanlige tidsrammer, sier Liestøl. Han understreker at de ikke vet hvor mye kvotestudentene slår ut på statistikken. 

Mer teori i Bergen?

Han har en forklaring på den langt bedre fullføringsandelen ved UiB:

– I Bergen har de et mer teoretisk opplegg  og derfor antakelig et mer moderat press fra næringslivet, sier Liestøl. 

Instituttleder Petter Bjørstad på informatikk ved UiB kjenner seg ikke igjen i denne forklaringen, men bekrefter at deres kandidater jobber med noe mer teoretiske problemstillinger. 

– Men de har ingen problemer med å få jobb i næringslivet etterpå. De er bare motivert for å fullføre doktorgraden først. Noen syns kanskje det blir for vanskelig og vil hoppe av, men hos oss er det et større problem på masternivå, sier Bjørstad. Han mener de gode tallene skyldes personlige egenskaper hos kandidatene og miljøet på instituttet.

– Selvfølgelig må vi se på oss selv, og vi har jobbet energisk med å få flere gjennom, sier Liestøl ved UiO.

De har blant annet utvidet antallet oppfølgingssamtaler for å få kandidatene til å fortelle om eventuelle problemer.

Mer struktur ved NTNU

Professor Agnar Aamodt er forskningssjef ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap på NTNU. Han forteller at de har vært klar over lav gjennomføringsandel i flere år både ved instituttet og fakultetet.

– Vi har tatt tak i dette på flere måter, først og fremst på fakultetsnivå, fordi dette gjelder mer eller mindre alle instituttene på vårt fakultet. Men vi jobber også med det på instituttnivå, sier Aamodt til forskning.no.


- Vi har sett at vi må planlegge oppstart bedre og ha tettere oppfølging av veiledere, sier forskningssjef Agnar Aamodt ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU.

De senere årene har instituttet innført en bedre planlagt oppstart og kurs i forskningsmetode første halvår.

I tillegg har de innført tettere oppfølging av veilederne og faglig-sosiale møter.

– Vi har i mange år hatt en midtveis-evaluering av forskningsarbeidet, og opplegget rundt dette har blitt bedre de senere årene, med mer konkrete og ærlig tilbakemeldinger til kandidatene, sier Aamodt.

Han tror også det er viktig å få doktogradskandidatene inn i forskningsgrupper så fort som mulig.

UiB: – har knallharde krav

forskning.no spurte Institutt for informatikk ved UiB om suksessoppskriften. Der tar de det som en selvfølge at alle skal igjennom til doktorgrad.

– De fleste blir ferdige på normert tid, men det skulle også bare mangle. Nå har vi én som er et år forsinket, og det synes jeg er svært ugreit, sier instituttleder Bjørstad.


De fleste i Bergen fullfører doktorgraden på normert tid. - Det skulle også bare mangle, sier instituttleder Petter Bjørstad ved institutt for informatikk ved UiB. God kvalitet på veilederne og godt samarbeid veileder og kandidat imellom er suksessoppskriften, mener han.

De har høye forventninger til kandidatene, og stiller knallharde krav til dem, forteller han.

Han mener årsaken til at så mange fullfører, skyldes tre ting: Streng utsiling av de som får begynne, høy faglig kvalitet på veilederne og et godt samarbeid mellom stipendiat og veileder.

Internasjonal rekruttering

– De vi tar opp som doktorgradskandidater har svært gode forutsetninger. I tillegg har de fleste ansatte hos oss sin utdanning fra land som Tyskland, England, Russland og USA. Når vi utlyser nye stillinger, er det svært sjelden at nordmenn når opp, sier Bjørstad som selv har doktorgraden sin fra Stanford Universitet i California.

Det er et godt samarbeid mellom veileder og kandidat som gjør at så mange fullfører, mener instituttlederen.

– Vi har selvsagt oppfølging hvor vi sjekker fremdriften, men jeg er skeptisk til komiteer og den slags. Det kan fort føre til pulverisering av ansvaret. Ansvaret ligger hos veileder og kandidat.

Men det vil alltid være noen som åpenbart ikke klarer å fullføre, og da er det best å avslutte tidlig.

– Vi er det beste fagmiljøet i landet, sier Bjørstad med bergensk ubeskjedent. 

UiB ble vurdert som det beste informatikk-fagmiljøet i en evaluering av Forskningsrådet i 2012. De kom også best ut i en mastervurdering av tidligere studenter i regi av NOKUT.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Doktorgradene som forsvant

forskning.no retter i en serie artikler søkelyset på den norske doktorgraden (PhD). Dette er landets høyeste utdanning. De svært få som får muligheten til å ta graden er faglig svært sterke. Prosjektet deres blir nøye vurdert av etablerte forskere. Allikevel er gjennomføringsprosenten dårlig. Én av tre blir aldri ferdig. Forskningen de har gjort underveis er tapt. 

Vi har sett på to kull med doktorgradskandidater fordelt på fag og institusjoner. De startet i 2006 og 2008 og burde ha vært ferdige med graden nå. Vi fant store forskjeller i gjennomføringsgrad på samme fag mellom universitetene.

Dataene er hentet fra NSD sin database for statistikk om høyere utdanning. NSD har ikke tidligere fått forespørsel om tall som viser forskjeller innenfor samme fag. 

Tallene går fram til og med 2014. Om noen av kandidatene har disputert i 2015, er de ikke med i oversiktene. Det er allikevel få som fullfører så sent, ifølge NSD.

Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

Artikler i serien:

Mer frafall fra doktorgraden enn fra videregående skoler

Størst doktorfrafall på humanistiske fag i Oslo

Brukte 20 år på doktorgrad

Tabu å snakke om doktorgraden som tar tid

Bergen er hovedstaden for doktorgrader i jus

Doktorgraden – fra fri forskning til skolegang

Store sprik mellom lærestedene i økonomifag

Stort frafall på doktorgraden i informatikk, men ikke i Bergen

Flest turbodoktorer i medisin

Gravøl over en doktorgrad

Doktorgradspresset kan bli negativt for studentene

Mange akademikere klarer ikke å skrive

- Institusjonene har ansvar for å lære av hverandre

Mange faller fra doktorgraden i psykologi