Torleif Hamre brukte 20 år på å bli ferdig med doktorgradsavhandling sin. Med bosted på Eidsvoll valgte han ofte hjemmekontoret som arbeidsplass. – Det var ikke lurt i mitt tilfelle, sier han.

Brukte 20 år på doktorgrad

Hadde ikke naboen klagd på at treet hans skygget for sola, hadde Torleif Hamre kanskje skrevet på avhandlingen fortsatt. 

16.12 2015 05:00

Det gikk nemlig galt med det treet. Det havnet over Hamres hofte, og sykemeldingsukene ble mange.

– Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde blitt ferdig om det ikke vært for dette treet. Jeg ble da sittende der og kunne ikke røre meg, men PC-en kunne jeg bruke.

Hamre, som i dag er ansatt som førstekonservator ved Eidsvoll 1814, startet på doktorgraden i historie sommeren 1994. Men han var ikke ferdig da finansieringen tok slutt.

De neste 20 årene, mens de fire barna hans vokste opp, brukte han atskillige ferier og helger på å skrive på avhandlingen.

Paradoksalt nok disputerte han det året han hadde det aller travleste arbeidsåret noensinne, under grunnlovsjubileet i 2014.

Ikke representativ

Hamre er på ingen måte representativ. Ifølge tall forskning.no har fått fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenesten (NSD) er det bare 2,3 prosent som fullfører en doktorgrad ti år eller senere etter at de startet.

Men mange bruker mer enn normert tid på å bli ferdig med doktorgraden, selv om det har skjedd store forbedringer de siste årene.

Mye hjemmekontor

Hamre var stipendiat i historie ved det humanistisk fakultetet ved Universitetet i Oslo. Med bosted på Eidsvoll valgte han ofte hjemmekontoret som arbeidsplass.

– Det var ikke lurt i mitt tilfelle. Det bidro nok til at jeg ble såpass forsinket.

Hamre hadde tilknytning til det han kaler et fint historiemiljø på Blindern mens han var stipendiat. Han hadde undervisningsplikt og deltok på en doktorgradsopplæring.

– Men det fantes ikke noe miljø for latinamerikansk historie, som jeg tok doktorgrad på. Det fantes bare én person som hadde ansvaret for det fagområdet, og som ble min eneste veileder. I tillegg oppsøkte jeg naturligvis ulike fagpersoner som kunne gi synspunkter på delaspekter.

Arbeidet med avhandlingen var ikke knyttet til et større forskningsprosjekt på universitetet med flere deltakere.

Undervurderte hvor mye jobb det var

Hamre mener han undervurderte hvor mye jobb det var med en doktorgrad.

– Jeg hadde erfaring med at jeg alltid hadde klart å gjøre unna arbeid med andre aktiviteter ved siden av. Men det ble for mye for meg. Jeg hadde tre barn og fikk mitt fjerde mens jeg fortsatt hadde finansiering. Vi bygde hus og fikk en krevende privatøkonomi. Det gjorde det fristende å ta vikariater, undervisning og konsulentoppdrag innimellom. Jeg trodde jeg skulle klare alt.

Pinlig i selskapslivet

Etter at de fire årene med finansiering var slutt, gikk Hamre rett tilbake til sin gamle jobb i videregående skole.

– Jeg hadde fortsatt en naiv tro på at det skulle være greit å gjøre dette ferdig mens jeg var i jobb. For tre fjerdedeler av avhandlingen var jo ferdig. Jeg har altså brukt utrolig lang tid på den siste delen.

I selskap ble det etter hvert litt pinlig å snakke om doktorgraden som ikke ble ferdig. Etterhvert sluttet venner og bekjente å spørre ham hvordan det gikk med doktorgraden.

– Det er jo ikke noe du er stolt av. Etter hvert ble det knyttet så mange negative følelser til avhandlingen at jeg fortrengte den til tider.

Fikk et push

Noen år etter at finansieringen hadde gått ut, fikk Hamre jobb på Eidsvoll 1814. Der møtte han en dag instituttbestyreren ved hans gamle institutt.

– Hun presset meg bestemt, men vennlig. Vi avtalte at jeg skulle komme til henne og sette opp en plan for hvordan jeg kunne bli ferdig. Planen sprakk, men da hadde jeg fått en dytt i retning av å bli ferdig.

Hamre mener det er klokt at institutter og fakulteter følger opp de som ikke lenger har finansiering.

– Jeg tror mange har utrolig oppskrudde ambisjoner om alt de skal gjøre i avhandlingen. Jeg tror det er fornuftig å tidlig tilpasse ambisjonsnivået med hensyn til omfanget av prosjektet. Mange vil mye og trenger hjelp til å være realistiske.

– Jeg tror det ville vært bra om fakultetet eller institutt ba veiledere om å være litt mer pågående og krevende med hensyn til oppfølging.

Endelig disputas

Den dagen Torleif Hamre skulle levere avhandlingen om latinamerikansk historie, som han startet med 20 år tidligere, var han usikker på mottakelsen. Ville materialet holde? Var det for gammelt?

– Det var en fryktinngytende og kompetent doktorgradskomite. Jeg ble derfor lettet da jeg fikk en veldig positiv bedømmelse. Da disputasen var ferdig, var jeg utrolig lettet. Det var som en rus.

- Du har brukt mye av barnas barndom og ungdom på å jobbe med denne doktorgraden. Var det verdt det?

– Hvis jeg ikke hadde blitt ferdig, ville jeg nok tenkt at det ikke hadde vært verdt det. Men nå føler jeg at det var riktig. Jeg har ikke forsømt noen eller noe. Jeg er litt sein i mye jeg gjør, men til gjengjeld blir ofte førsteutkastet bra. Sånn har det alltid vært med meg.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Doktorgradene som forsvant

forskning.no retter i en serie artikler søkelyset på den norske doktorgraden (PhD). Dette er landets høyeste utdanning. De svært få som får muligheten til å ta graden er faglig svært sterke. Prosjektet deres blir nøye vurdert av etablerte forskere. Allikevel er gjennomføringsprosenten dårlig. Én av tre blir aldri ferdig. Forskningen de har gjort underveis er tapt. 

Vi har sett på to kull med doktorgradskandidater fordelt på fag og institusjoner. De startet i 2006 og 2008 og burde ha vært ferdige med graden nå. Vi fant store forskjeller i gjennomføringsgrad på samme fag mellom universitetene.

Dataene er hentet fra NSD sin database for statistikk om høyere utdanning. NSD har ikke tidligere fått forespørsel om tall som viser forskjeller innenfor samme fag. 

Tallene går fram til og med 2014. Om noen av kandidatene har disputert i 2015, er de ikke med i oversiktene. Det er allikevel få som fullfører så sent, ifølge NSD.

Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

Artikler i serien:

Mer frafall fra doktorgraden enn fra videregående skoler

Størst doktorfrafall på humanistiske fag i Oslo

Brukte 20 år på doktorgrad

Tabu å snakke om doktorgraden som tar tid

Bergen er hovedstaden for doktorgrader i jus

Doktorgraden – fra fri forskning til skolegang

Store sprik mellom lærestedene i økonomifag

Stort frafall på doktorgraden i informatikk, men ikke i Bergen

Flest turbodoktorer i medisin

Gravøl over en doktorgrad

Doktorgradspresset kan bli negativt for studentene

Mange akademikere klarer ikke å skrive

- Institusjonene har ansvar for å lære av hverandre

Mange faller fra doktorgraden i psykologi

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.