Solbjørg Makalani Myrtveit tok doktorgraden i medisin på tre år, ett år kortere enn stipendet varte. – Det gikk greit, og jeg kom igang med selve avhandlingen om nakkesleng bare noen få uker etter oppstart, forteller hun.

Flest turbodoktorer i medisin

Mange sliter med å fullføre doktorgraden. Samtidig tar noen graden rekordkjapt. Medisin har flest turbodoktorer.

20.12 2015 05:00

En doktorgrad skal ta tre til fire år. Mange blir forsinket på grunn av permisjoner og vikariater. I en årlig rapport fra Kunnskapsdepartementet måles derfor gjennomstrømming på seks år, nettopp for å ta høyde for forsinkelsene.

forskning.no har hentet ut tallmateriale fra NSD, som viser når kandidatene som startet i 2006 og 2008, fullførte doktorgraden. Dataene viser at mange ble forsinket eller droppet ut.

Men statistikken viser også at noen gjør unna doktorgraden i turbofart. I de to årskullene gjorde 70 kandidater seg ferdig allerede i løpet av første eller andre året. De fleste av disse tok doktorgraden i medisin.

Flest turboer ved Universitetet i Oslo

I 2006-kullet var det flest superraske på Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Her gjorde 15 medisinere unna doktorgraden på under to år. 

I 2008 starter 28 medisinere på fire ulike universitet - og raser gjennom doktorgraden på et par år. 

Også i alle andre fagdisipliner finnes det en og annen kandidat som gjør unna graden i ekspressfart. På for eksempel NMBU fullførte flere kandidater doktorgraden i veterinærfag på kortere tid enn de fleste.

Men hvordan er det mulig å ta doktorgraden på så kort tid, når så mange andre har trøbbel med å komme i mål?

Tre år var uproblematisk

forskning.no har snakket med en nybakt doktor i medisin som disputerte ved Universitetet i Bergen. Solbjørg Makalani Myrtveit fullførte sin doktorgrad om nakkesleng-plager på tre år, ett år kortere enn normert tid.

– Det gikk greit å bli ferdig ett år før stipendiattiden gikk ut, sier hun til forskning.no.

At temaet ble nakkesleng, skyldtes at hun som medisinstudent skrev særoppgave om emnet.

– Det var til veldig hjelp å kjenne temaet og miljøet så godt fra før, sier Myrtveit. 

Slapp å samle inn dataene selv

Myrtveit sparte også mye tid på å bruke ferdig innsamlede data.

Hun hentet ut data om nakkesleng fra en av de store norske befolkningsundersøkelsene. Der finnes informasjon fra mange tusen personer som er spurt om helse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidssituasjon og familieforhold.

Mange forskere henter ut tall og informasjon fra disse undersøkelsene til sine egne studier.

– Hvis jeg skulle samlet inn informasjonen selv om akkurat det jeg lurte på, ville mye arbeid ført til lite innsamlet informasjon fra mange færre personer, sier Solbjørn Makalai Myrtveit.

Man kan også risikere å få mange små datasett av varierende kvalitet som hver for seg ikke kan brukes til så mye, dersom alle doktorgradskandidater i medisin skulle innhentet data selv, mener hun.

Før hun gikk i gang med avhandlingen, måtte hun bare søke om godkjenning til sitt bruk fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Samt få tilgang til dataene fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og en dansk undersøkelse på temaet.

Begynte å skrive etter få uker

Da tillatelsene var i boks, gikk hun i gang med analysene og skrivingen, allerede noen få uker etter oppstart.

Myrtveit trekker frem at hun har fått veldig god hjelp fra tre veiledere underveis. I begynnelsen fikk hun mye veiledning, noe mindre midtveis og mer igjen mot slutten.

– Jeg har hatt god hjelp nesten hver dag, forteller hun, og anslår at det ble omtrent to timers veiledning i uken i snitt.

Hun synes heller ikke pliktarbeidet, som utgjorde et årsverk, kom i veien for doktorgradsarbeidet hennes.

Kontorplass hos veilederne

Myrtveit var knyttet til flere forskningsmiljøer, og hadde kontorplass på Folkehelseinstituttet i Bergen, der to av veilederne hennes jobber.

– Dermed kunne jeg alltid spørre hvis jeg lurte på noe. Å få svar med en gang, om det så tok bare to minutter, var for meg minst like verdifullt som å ha lange veiledningsmøter, forteller Myrtveit.

Nå håper hun på å få en post doktor-stilling for å forske videre på folkehelse..

God tid til å planlegge

– Det er kjekt å være ferdig et år tidligere enn planlagt, fordi jeg nå har god tid til å jobbe med planlegging av videre studier, smiler hun. 

Solbjørg Makalani Myrtveit gjorde tre studier som inngår i avhandlingen Risk factors for development and maintenance of chronic whiplash. forskning.no har tidligere skrevet om Myrtveits forskning denne saken

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Doktorgradene som forsvant

forskning.no retter i en serie artikler søkelyset på den norske doktorgraden (PhD). Dette er landets høyeste utdanning. De svært få som får muligheten til å ta graden er faglig svært sterke. Prosjektet deres blir nøye vurdert av etablerte forskere. Allikevel er gjennomføringsprosenten dårlig. Én av tre blir aldri ferdig. Forskningen de har gjort underveis er tapt. 

Vi har sett på to kull med doktorgradskandidater fordelt på fag og institusjoner. De startet i 2006 og 2008 og burde ha vært ferdige med graden nå. Vi fant store forskjeller i gjennomføringsgrad på samme fag mellom universitetene.

Dataene er hentet fra NSD sin database for statistikk om høyere utdanning. NSD har ikke tidligere fått forespørsel om tall som viser forskjeller innenfor samme fag. 

Tallene går fram til og med 2014. Om noen av kandidatene har disputert i 2015, er de ikke med i oversiktene. Det er allikevel få som fullfører så sent, ifølge NSD.

Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

Artikler i serien:

Mer frafall fra doktorgraden enn fra videregående skoler

Størst doktorfrafall på humanistiske fag i Oslo

Brukte 20 år på doktorgrad

Tabu å snakke om doktorgraden som tar tid

Bergen er hovedstaden for doktorgrader i jus

Doktorgraden – fra fri forskning til skolegang

Store sprik mellom lærestedene i økonomifag

Stort frafall på doktorgraden i informatikk, men ikke i Bergen

Flest turbodoktorer i medisin

Gravøl over en doktorgrad

Doktorgradspresset kan bli negativt for studentene

Mange akademikere klarer ikke å skrive

- Institusjonene har ansvar for å lære av hverandre

Mange faller fra doktorgraden i psykologi