- Noen slutter fordi de mislykkes med doktorgraden. Det bør være helt greit å finne ut at dette ikke var noe for dem, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

- Institusjonene har ansvar for å lære av hverandre

Statssekretær Bjørn Haugstad mener det først og fremst er institusjonene som må finne ut hva som virker i doktorgradsutdanningen deres. En fullføringsandel under 40 prosent er ikke akseptabelt.

22.12 2015 05:00

forskning.no har de siste dagene satt søkelys på doktorgraden. Hvor mange som fullfører og hvor mange som faller ut, er kjent gjennom ulike rapporter de siste årene. Ikke minst gir Kunnskapsdepartementet selv ut en årlig tilstandsrapport som viser gjennomføringsstrømmingen – blant annet fordelt på institusjoner og fagdisipliner. 

Forklaringene er flere på at mange ikke klarer å fullføre doktorgraden. En av dem er at det er forhold ved selve fagene som fremmer stort frafall.

Men forskning.no har vist at det innenfor samme fag er store forskjeller på hvor mange som fullfører på de ulike institusjonene. For eksempel får Universitetet i Bergen langt flere av sine kandidater gjennom til doktorgrad på humaniora og jus, enn Universitetet i Oslo klarer. 

Universitetet i Oslo derimot får flere kandidater i mål på økonomifag, enn noen av de andre institusjonene som tilbyr doktorgrad i dette fagfeltet. 

Kjenner ikke forskjellene 

forskning.no kontaktet Kunnskapsdepartementet for å høre hva de har visst om sprikene på gjennomføring innenfor samme fag.

Statssekretær Bjørn Haugstad bekrefter at de kjenner til forskjellene mellom institusjonene. De kjenner også til forskjeller i gjennomstrømming mellom fagdisiplinene. Blant annet lager NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning – jevnlig rapporter om dette.

Men de har ikke gått inn i forskjellene innad i fagene. Han mener at det er mest interessant for institusjonene selv å finne ut av hvordan de gjør det i forhold til andre.

– Vi er klar over at det er variasjon, men vi bryter det ikke ned så mye som dere har gjort, sier Haugstad til forskning.no.

Størst er mest robust

– Men når man gjør det, så blir det små tall. Det er vel og bra at Universitetet i Nordland, for eksempel, har høy gjennomføring, men de tar opp veldig få. Antallet vet jeg ikke, sier Haugstad.

– De viser jo at det ikke nødvendigvis er de største som gjør det best?

– Vi vet at en viktig faktor for å fullføre, er at man er en del av et aktivt forskningsmiljø. I små miljøer er kandidatene mer sårbare, som hvis det skjærer seg mellom veileder og kandidater. Men enkelte små, tette miljøer kan holde bra standard, sier Haugstad.

Haugstad mener det ikke nødvendigvis er så ille med stort frafall, og at mange grunner for avbrudd kan være legitime.

Noen fagfelt er mer attraktive på arbeidsmarkedet enn andre. Mange kandidater med master i slike fag, avbryter doktorgraden fordi de får veldig fristende jobbtilbud. Særlig har IKT-institutter og Handelshøyskolen rapportert dette, og det må vi leve med, sier Haugstad.

forskning.nos analyse av tallmateriale fra NSD viser derimot at det er store forskjeller i teknologifaget. På informatikk på NTNU og UiO er det henholdsvis 43 og 36 prosent som ikke har fullført i årskullene som startet på en doktorgrad i 2006 og 2008.

Mens det mindre fagmiljøet i Bergen får nesten alle sine kandidater gjennom til doktorgrad. Der fullfører 89 prosent. Alle tre fagmiljøene forteller at deres kandidater er attraktive for næringslivet.

Den store forklaringen uteblir

Kunnskapsdepartementet kjente ikke til variasjonene innad i enkeltfagene. Men Haugstad har synspunkter på de forskjellene som de har vært klar over.

– En grunn er variasjon i kvaliteten på doktorgradskandidatene institusjonene tar inn. Noen universiteter kan velge og vrake i kandidater, også blant flinke søkere fra andre land, som for eksempel NTNU, mens humaniora ikke har hatt den fordelen, sier Haugstad.

– Men den store forklaringen på forskjellen mellom institusjoner og fag har nok ikke vi.

Ikke sløsing med penger

Kandidater som ikke fullfører doktorgraden har fått lønn i tre eller fire år. Institusjonene bruker penger og ressurser på forskerutdanning og veiledning, som ikke fører fram til grad. Lav gjennomstrømming på doktorgraden betyr forskningspenger som ikke kommer institusjonen eller samfunnet til gode.

– Vi er sterkt uenig i at disse pengene sløses bort. Det er en veldig instrumentell måte å se det på. De som avbryter, tar jo med seg den økte kompetansen til ny arbeidsgiver. Og det frigjør også lønnsmidler for universitetet eller høgskolen, som de kan bruke på andre måter,  sier Haugstad.

– Det er ikke pengene som er det viktige her, men menneskene, ressursene og skjebnene.

Må være lov å feile doktorgraden

- Vi er helt enig i at når de inngår en avtale om å levere en doktorgrad, må vi gå ut fra at de har som intensjon å fullføre, sier Haugstad.

Han mener også det må være helt legitimt å prøve og feile.

Noen slutter fordi de mislykkes. Det bør være helt greit å finne ut at dette ikke var noe for dem, sier Haugstad.

Men han understreker at det er viktig at dette oppdages på et tidlig tidspunkt.

Når et arbeid ser ut til ikke å holde til en doktoravhandling, er det viktig at man tar tak i det når man oppdager det. Det er både kandidaten og institusjonen best tjent med. Nå ser det ut til at dette oppdages senere enn både kandidatene selv og institusjonen har godt av, sier han.

Haugstad er redd mange veiledere sliter med å veilede kandidater ut av doktorgradsløpet.

– Det er veilederne som har ansvar for at det blir uproblematiske brudd, slik at man unngår triste skjebner, mener han.

Uakseptabelt med lav andel fullførte

– Gjør dere noe konkret med institutter som har svært lav fullføringsgrad?

– Nei, vi gjør ikke noe spesifikt på det. Hvis et universitet lykkes vesentlig bedre i humaniora enn andre, må de andre fagmiljøene selv avgjøre om de skal lære av hvordan de beste gjør det.

Haugstad mener at en fullføringsandel på under 40 prosent ikke er akseptabelt.

– Nei, det kan vi ikke godta. Det departementet kan gjøre er å konstatere sammen med institusjonen at det ikke er akseptabelt, og håpe på at de er enige i det. Så går vi ut fra at institusjonen gjør det den kan for å løse problemene.

Vil premiere doktorgrader mer

Han mener likevel at det er klare incentiver i styringssystemet til å få doktorgradskandidater gjennom til grad. Regjeringen vil også premiere fullførte doktorgrader mer, på lik linje med produserte studiepoeng.

Avlagte doktorgrader har utløst en pott med penger. Haugstad forklarer at denne gulroten har blitt mindre verdt de siste årene, fordi det har kommet stadig flere doktorgradsavtaler.

Nå foreslår regjeringen å gi ett fast beløp per gjennomførte doktorgrad, i stedet for et stort beløp som fordeles ut over et stadig økende antall avtaler.

 - Vi går ut fra at institusjonene tar grep for å få denne ekstra inntjeningen, sier statssekretæren.

– Dette er et sterkt styringssignal som vi håper at institusjonene benytter seg av.  Mer vil vi ikke detaljstyre, fordi institusjonene må gjøre det de mener er faglig forsvarlig, sier Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Doktorgradene som forsvant

forskning.no retter i en serie artikler søkelyset på den norske doktorgraden (PhD). Dette er landets høyeste utdanning. De svært få som får muligheten til å ta graden er faglig svært sterke. Prosjektet deres blir nøye vurdert av etablerte forskere. Allikevel er gjennomføringsprosenten dårlig. Én av tre blir aldri ferdig. Forskningen de har gjort underveis er tapt. 

Vi har sett på to kull med doktorgradskandidater fordelt på fag og institusjoner. De startet i 2006 og 2008 og burde ha vært ferdige med graden nå. Vi fant store forskjeller i gjennomføringsgrad på samme fag mellom universitetene.

Dataene er hentet fra NSD sin database for statistikk om høyere utdanning. NSD har ikke tidligere fått forespørsel om tall som viser forskjeller innenfor samme fag. 

Tallene går fram til og med 2014. Om noen av kandidatene har disputert i 2015, er de ikke med i oversiktene. Det er allikevel få som fullfører så sent, ifølge NSD.

Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

Artikler i serien:

Mer frafall fra doktorgraden enn fra videregående skoler

Størst doktorfrafall på humanistiske fag i Oslo

Brukte 20 år på doktorgrad

Tabu å snakke om doktorgraden som tar tid

Bergen er hovedstaden for doktorgrader i jus

Doktorgraden – fra fri forskning til skolegang

Store sprik mellom lærestedene i økonomifag

Stort frafall på doktorgraden i informatikk, men ikke i Bergen

Flest turbodoktorer i medisin

Gravøl over en doktorgrad

Doktorgradspresset kan bli negativt for studentene

Mange akademikere klarer ikke å skrive

- Institusjonene har ansvar for å lære av hverandre

Mange faller fra doktorgraden i psykologi