Forskere har analysert prøver fra jord, luft og dyr som bor i og rundt Oslo. Dette har de gjort siden 2013. 

I prøvene finner de et hundretall ulike miljøgifter – alt fra bly og bromerte flammehemmere til evighetskjemikaliene PFAS og «sminkegiften» siloksan.

Forskerne kommer fra NILU, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Unik miljøovervåkning fra Oslo

De gjentatte prøvene over mange år gir verdifull innsikt i utviklingen over tid. 

Hvilke av miljøgiftene vi ikke bruker lenger, finner vi fremdeles i dyrene? Og hvilke nye miljøgifter har forskerne aldri sett før i dyr som lever nær oss?

Forskningsdirektør Eldbjørg S. Heimstad fra NILU er prosjektleder for overvåkningsprogrammet Miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø (MILBY). 

Hun forteller at de hvert år tar en lang rekke prøver på ulike steder i Oslo. Nøyaktig hvor de tar prøvene, varierer fra år til år.

I 2022 ble prøvene tatt i industri- og boligområder, i parker og grøntområder og på en tidligere søppelfylling i Svartdalsparken. De fleste stedene ligger langs Alnaelva øst i Oslo. Dette er områder som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Det er også områder der dyr lever, finner mat og formerer seg.

– I 2022 tok vi prøver av jord, meitemark, gråtrostegg, brunrotte og brunskogsnegl. I tillegg analyserte vi for første gang prøve fra en huskatt og av husstøv fra hjem i Oslo der det bor hund, forteller hun.

De to siste prøvetypene analyserte de for å sammenlikne miljøgifter de finner i arter som lever utendørs, med innemiljøet der vi tilbringer mesteparten av tiden vår.

Gamle gifter henger fortsatt med

Hva slags stoffer Eldbjørg S. Heimstad og kollegaene ser etter, varierer litt med type prøve. Totalt ser de etter 166 utvalgte miljøgifter. Disse deler de igjen inn i 14 stoffgrupper.

Blant dem er såkalte PFAS. Det er en fellesbetegnelse på en stor gruppe fluororganiske overflatestoffer med flere kjente helseskadelige effekter. PFAS brukes i stekepanner, skismøring, matemballasje, brannskum og mye mer. Stoffene er så stabile i miljøet at de nesten ikke brytes ned. De kalles derfor ofte for evighetskjemikalier.

Noen prøvetyper, som brunsneglen, ble bare analysert for PFAS. Andre prøvetyper ble analysert for flere stoffer. Forskerne fant metaller og den gamle miljøgiften PCB i nesten alle.

– Mange har nok hørt om PCB, selv om stoffet nå er forbudt å bruke, sier Heimstad. 

Hun forklarer at PCB er en menneskeskapt miljøgift som først ble fremstilt på 1930-tallet. Den isolerer godt mot både elektrisitet og varme. PCB nå forekommer oftest i gammelt isolerglass og elektroteknisk utstyr. Det skal resirkuleres som farlig avfall.

Siloksaner er en gruppe miljøgifter som ofte brukes i sjampo, hudpleieprodukter, løsemidler og rengjøringsprodukter både hjemme og i ulike industrier. Disse var i nesten alle prøvene. 

I prøver av meitemark, gråtrostegg og brunrotte fant forskerne oftest de perfluorerte stoffene PFCA og PFSA.

Størst variasjon nærmest oss

Siden 2015 har forskerne analysert prøver fra brunrotte for PFAS-varianten PFOS. Konsentrasjonen de finner, har variert stort fra år til år. 

Grunnen er mest sannsynlig at rotter eter så å si alt de finner. Det inkluderer matavfall og søppel vi kaster fra oss.

– Rotter er blant de ville dyra som lever tettest innpå oss. Derfor er vi ikke overrasket over at vi finner høye nivåer av menneskeskapte miljøgifter i nettopp disse prøvene, sier forsker Linda Hanssen. 

Hun forteller at de ellers fant mange av de nyere miljøgiftene, som siloksaner, fosfor- og bromerte flammehemmere og klorparafiner i prøvene av husstøv. 

– Det er fordi vi er omgitt av produkter som inneholder disse stoffene til daglig. Støvet samler seg gjerne nær dem.

Hanssen forteller at de også fant flere ulike UV-beskyttende stoffer i husstøvet. Disse stoffene brukes i solkrem, men også i plastprodukter og i maling/lakk. Målet er å beskytte oss selv og gjenstander mot de skadelige strålene fra sola. 

Strålene gjør at vi blir solbrente, mens for eksempel plast blir sprø og knekker. Samtidig er flere UV-beskyttende stoffer giftige i miljøet og kan virke hormonforstyrrende for pattedyr.

Det er helt umulig å unngå alle miljøgifter i hverdagen. De forekommer rett og slett i for mange ulike sammenhenger. 

Hanssens beste tips er å velge svanemerkede produkter der det er mulig og støvsuge ofte.

Målet er natur uten miljøgifter

Det forskerne finner ut er viktig for Miljødirektoratet. Datagrunnlaget brukes i nasjonal sammenheng, men inngår også i internasjonale reguleringer for miljøgifter som REACH og Stockholmkonvensjonen.

– Akkurat nå jobber vi med å finne ut hvilke miljøgifter og andre skadelige stoffer som allerede er å finne i naturen. Men målet er at vi i framtida ikke lenger verken utvikler, bruker eller slipper ut kjemikalier med skadelige egenskaper, sier Heimstad. 

– Da trenger vi et solid og forskningsbasert internasjonalt lovverk. Det bidrar både vi og Miljødirektoratet gjerne til.

Forskerne utfører miljøovervåkningen på vegne av Miljødirektoratet og er unik i verden.

Artikkelen er produsert og finansiert av NILU

NILU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NILU:

• 

  Ingeniør Sam Celentano fant 222 gram gull verdt over 150.000 kroner på laboratoriet. Hva gjorde det der?

• 

  Nå kan forskere lenke direkte til data om atmosfæren i vitenskapelige artikler

• 

  Hvordan går det med ozonlaget nå?

• 

  Ny rapport: Luftforurensningen i Oslo er verst blant de nordiske hovedstedene

• 

  Miljøforskernes nye reklame­dingser var fulle av miljø­gifter

• 

  Sør-Europa må forberede seg på skogbrann i sommer, mens Norge får regn

Les flere saker fra NILU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER