Bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern er hjemlet i lov. Terskelen for bruk av tvang skal være høy. 

Åpen dør på sengepost har vært et anbefalt verktøy i forskningen for å redusere bruken av tvang. Likevel har det tidligere ikke vært tilstrekkelig dokumentasjon om risiko og eventuell økning i andre tvangsmidler som konsekvens.

Å åpne dørene handler om å gi pasienten autonomi, som et bruker-fokusert tiltak. Hensikten er å styrke tilliten mellom pasient og personale.

Ved Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo testet de i ut åpen dør ved to av fem akuttposter over en periode på ett år fra februar 2021 til februar 2022. 

Dette gav gode resultater.

I studien ønsket forskerne å se på hele pasientgruppen ved innleggelse. Det inkluderte de tvangsinnlagte.

Tryggere pasienter

– Av sykehusets fem akuttposter ble dørene åpnet ved to tilfeldig valgte poster. De resterende tre fungerte som kontrollposter.

Det forklarer forsker Nikolaj Kunøe ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har vært prosjektleder for studien. 

I studien sammenlignet forskerne bruken av tvang med og uten åpen dør. Videre vurderte de liggetiden per pasient ved de ulike postene i tillegg til at de spurte pasientene om deres opplevelser.

Ved åpen dør-postene gikk bruken av tvangstiltak ned med bortimot sju prosent sammenlignet med akuttpostene med stengt dør. Liggetiden per pasient var også kortere ved åpen dør-postene enn ved kontrollpostene. 

Pasientene selv meldte at opplevelsen av tvang var lavere ved åpen dør-postene. De rapporterte også at opplevelsen av trygghet var høyere.

Sammenlignet to grupper

Mange av pasientene ved akuttpostene er svært dårlige ved innleggelse. Vel 80 prosent er innlagt ufrivillig. Grunnen er i hovedsak fare for alvorlig skade på egen eller andres helse.

Pasientene i studien ble tilfeldig fordelt. Unntaket var personer som juridisk var forhindret i å oppholde seg på en åpen-post ved dom eller var under kriminalomsorgens varetekt. 

Det samme gjaldt de som hadde en dokumentert historie med vedvarende vold også etter stabilisering av psykotiske symptomer.

650 pasienter var opprinnelig med i studien hvorav 94 ble ekskludert.

Kunøe forteller at dørene ved de to postene med åpen dør policy som utgangspunkt ble holdt åpne fra 09.00 til 21.00 hver dag. 

– Det var likevel en forventning til pasienten om å ha dialog med de ansatte før en forlot posten, sier han. 

I kontrollgruppen mottok pasientene behandling som vanlig, og dørene forble låst til enhver tid. 

– Pasientens frihet til å gå ut ved disse postene var avhengig av den individuelle risikovurdering ansatte og behandlerteam hadde gjort.

Endring kan være vanskelig

Planleggingen av studien startet allerede i 2019. Et viktig premiss for studiens suksess har ifølge Kunøe vært involvering av de ansatte før, under og etter. 

Han forteller at de ansatte har hatt en stor rolle fra starten. Når dørene er åpne, må personalet løpende vurdere risikoen for den enkelte og i hvilken grad pasienten er i stand til å gå ut på egen hånd eller om hen må ha følge.

– Den fysisk åpne døren er resultat av at ansatte lykkes i å etablere samarbeid med pasienter som kan være alvorlig svekket i sin psykososiale fungering. Det er basert på holdningen om at å tydelig forsøke samarbeid vil styrke tilliten og pasientenes frivillige bruk av helsetjenester i fremtiden.

– Å åpne døren høres enkelt ut, men dersom du ikke gjør andre grep samtidig, så blir det katastrofe. Det handler om å gjøre ting annerledes: tettere oppfølging av pasienten og bedre kommunikasjon, sier forskeren.  

Han forteller at endring kan være vanskelig. Derfor er det så viktig at de ansatte var med på planleggingen fra starten og bidro til å påvirke hvordan vi skulle møte endringene. 

Sammensatt utfordringsbilde

Sykehuset har siden 2022 innført åpen dør-praksis ved alle fem akuttposter. Det forskes nå videre på erfaringene ved å åpne dørene.

– Dette er den første studien som dokumenterer hvordan en åpen dør-metode, som vektlegger pasientautonomi og samarbeid, kan implementeres ved en psykiatrisk akuttpost uten økt fare for bruk av tvang og voldelige hendelser, sier Kunøe. 

Hva framtiden vil vise for de åpne akuttpostene, det vites likevel ikke.

– Vi har jobbet med denne studien i over fem år. Når vi forsker i klinisk praksis over så lang tid, kan man ikke isolere studien fra omverden og velge bort de endringer som skjer ellers i samfunnet, sier Kunøe.

Han forklarer at de ser en utvikling der domstol og politi i større grad legger inn pasienter og legger føringer på at vilkårene for innleggelsen skal ligne varetekt eller soning. Dette er en utvikling de ser over hele landet.

– Vi en stor økning i pasienter innlagt under ulike paragrafer i straffeloven hvor det er spørsmål om alvorlig psykisk lidelse. Vi ser også en stor økning i antallet dommer til tvunget psykisk helsevern. 

Kunøe forteller at når vilkårene for disse iverksettes for én pasient på en post, kan det bli vanskeligere å ha dørene åpne. Vilkårene for en person vil i praksis innskrenke friheten til alle de andre pasientene på den samme posten.

Studien er finansiert av Helse Sør-Øst og Norges forskningsråd.

Referanse: 

Anne-Marthe Rustad Indregard, Nikolaj Kunøe mfl.: Open-door policy versus treatment-as-usual in urban psychiatric inpatient wards: a pragmatic, randomised controlled, non-inferiority trial in Norway. The Lancet Psychiatry, 2024. Doi: 10.1016/S2215-0366(24)00039-7. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Kan kunstig intelligens finne ut om du har en immunsykdom ved hjelp av én enkelt blodprøve?

• 

  Valgkampen i USA er blitt som et realityshow

• 

  Sandkasse for vaksne: Er det mogleg å lage nye og kreative digitale løysingar mens statlege tilsyn er i same rom?

• 

  Ny modell gir eit betre bilete av vasstransporten i havet

• 

  Disse soppene unngår å «date» slektninger

• 

  Hvorfor har vi kostråd?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER