Bruk av tvangsmidler innen psykisk
helsevern er hjemlet i lov. Terskelen for bruk av tvang skal være høy.
Åpen dør på sengepost har vært et anbefalt verktøy i forskningen for å redusere bruken av tvang. Likevel har det tidligere ikke vært tilstrekkelig dokumentasjon om risiko og eventuell økning i andre tvangsmidler som konsekvens.
Å åpne dørene handler om å gi pasienten autonomi, som et bruker-fokusert tiltak. Hensikten er å styrke tilliten mellom pasient og personale.
Nikolaj Kunøe har vært prosjektleder for studien. Han er ansatt som førsteamanuensis ved UiO og som prosjektleder og forsker ved Lovisenberg diakonale sykehus.(Foto: Erik M. Sundt)
Ved Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo testet de i ut åpen dør ved to av fem akuttposter over en periode på ett år fra februar 2021 til februar 2022.
Dette gav gode resultater.
I studien ønsket forskerne å se på hele pasientgruppen ved innleggelse. Det inkluderte de tvangsinnlagte.
Tryggere pasienter
– Av sykehusets fem akuttposter ble dørene åpnet ved to tilfeldig valgte poster. De resterende tre fungerte som kontrollposter.
Det forklarer forsker Nikolaj Kunøe ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har vært prosjektleder for studien.
I studien sammenlignet forskerne bruken av tvang med og uten åpen dør. Videre vurderte de liggetiden per pasient ved de ulike postene i tillegg til at de spurte pasientene om deres opplevelser.
Ved åpen dør-postene gikk bruken av tvangstiltak ned med bortimot sju prosent sammenlignet med akuttpostene med stengt dør. Liggetiden per pasient var også kortere ved åpen dør-postene enn ved kontrollpostene.
Pasientene selv meldte at opplevelsen av tvang var lavere ved åpen dør-postene. De rapporterte også at opplevelsen av trygghet var høyere.
Sammenlignet to grupper
Mange av pasientene ved akuttpostene er svært dårlige ved innleggelse. Vel 75 prosent er innlagt ufrivillig. Grunnen er i hovedsak fare for alvorlig skade på egen eller andres helse.
Pasientene i studien ble tilfeldig fordelt. Unntaket var personer som juridisk var forhindret i å oppholde seg på en
åpen-post ved dom eller som hadde dokumentert historie med vedvarende vold også etter stabilisering av psykotiske symptomer.
Det samme gjaldt de som hadde
en dokumentert historie med vedvarende vold også etter stabilisering av
psykotiske symptomer.
650 pasienter var opprinnelig med i studien hvorav 94 ble ekskludert.
Kunøe forteller at dørene ved de to postene med åpen dør
policy som utgangspunkt ble holdt åpne fra 09.00 til 21.00 hver dag.
Annonse
– Det var likevel en forventning til pasienten om å ha dialog med de ansatte før
en forlot posten, sier han.
I kontrollgruppen mottok pasientene behandling som vanlig, og
dørene forble låst til enhver tid.
– Pasientens frihet til å gå ut ved disse
postene var avhengig av den individuelle risikovurdering ansatte og
behandlerteam hadde gjort.
Endring kan være vanskelig
Planleggingen av studien startet allerede
i 2019. Et viktig premiss for studiens suksess har ifølge Kunøe vært
involvering av de ansatte før, under og etter.
Han forteller at de ansatte har hatt en stor
rolle fra starten. Når dørene er åpne, må personalet løpende vurdere risikoen
for den enkelte og i hvilken grad pasienten er i stand til å gå ut på egen hånd
eller om hen må ha følge.
– Den fysisk åpne døren er
resultat av at ansatte lykkes i å etablere samarbeid med pasienter som kan være
alvorlig svekket i sin psykososiale fungering. Det er basert på holdningen om at å
tydelig forsøke samarbeid vil styrke tilliten og pasientenes frivillige bruk av
helsetjenester i fremtiden.
– Å åpne døren høres enkelt ut, men
dersom du ikke gjør andre grep samtidig, så blir det katastrofe. Det handler om
å gjøre ting annerledes: tettere oppfølging av pasienten og bedre kommunikasjon, sier forskeren.
Han forteller at endring kan være vanskelig. Derfor er det så viktig at de ansatte var med på
planleggingen fra starten og bidro til å påvirke hvordan vi skulle møte endringene.
Sammensatt utfordringsbilde
Sykehuset har siden 2022 innført åpen
dør-praksis ved alle fem akuttposter. Det forskes nå videre på erfaringene ved å åpne dørene.
– Dette er den første studien som dokumenterer hvordan en åpen dør-metode, som vektlegger
pasientautonomi og samarbeid, kan implementeres ved en psykiatrisk akuttpost
uten økt fare for bruk av tvang og voldelige hendelser, sier Kunøe.
Annonse
Hva framtiden vil vise for de åpne
akuttpostene, det vites likevel ikke.
– Vi har jobbet med denne
studien i over fem år. Når vi forsker i klinisk praksis over så lang tid, kan man
ikke isolere studien fra omverden og velge bort de endringer som skjer ellers i
samfunnet, sier Kunøe.
Han forklarer at de ser en utvikling der domstol og politi i større grad legger inn pasienter og legger føringer for graden av-, og typer autonomi pasientene kan ha. Dette er en utvikling de ser over hele landet.
– Vi en stor økning
i pasienter innlagt under ulike paragrafer i straffeloven hvor det er spørsmål
om alvorlig psykisk lidelse. Vi ser også en stor økning i antallet dommer til tvunget
psykisk helsevern.
Kunøe forteller at når vilkårene for disse iverksettes for én pasient på en
post, kan det bli vanskeligere å ha dørene åpne. Vilkårene for en person vil
i praksis innskrenke friheten til alle de andre pasientene på den samme posten.
Studien er finansiert av Helse Sør-Øst og Norges
forskningsråd.
Rettelogg: Prosenttallet i setningen er endret fra 80 til 75: «Mange av pasientene ved akuttpostene er svært dårlige ved innleggelse. Vel 75 prosent er innlagt ufrivillig.»
Setningen: «Unntaket var personer som juridisk var forhindret i å oppholde seg på en åpen-post ved dom eller var under kriminalomsorgens varetekt» er endret til «Unntaket var personer som juridisk var forhindret i å oppholde seg på en åpen-post ved dom eller som hadde dokumentert historie med vedvarende vold også etter stabilisering av psykotiske symptomer.»
Setningen: «Han forklarer at de ser en utvikling der domstol og politi i større grad legger inn pasienter og legger føringer på at vilkårene for innleggelsen skal ligne varetekt eller soning. Dette er en utvikling de ser over hele landet.» er endret til «Han forklarer at de ser en utvikling der domstol og politi i større grad legger inn pasienter og legger føringer for graden av-, og typer autonomi pasientene kan ha.»
