Olav følte seg alltid litt annerledes da han vokste opp. Det var ikke alltid så lett å leke med de andre barna, og han ble veldig sliten av å sitte i klasserommet hele dagen. 

I friminuttene gikk han ofte alene i skogen for å få en pause fra støy og inntrykk.

– Der kunne jeg bare være meg selv. Det det var det jeg trengte for å komme meg gjennom dagen. En pause fra alle menneskene og fra alle lydene. Fra alle inntrykkene, forteller han.

Testet for alt mulig rart

I tillegg til det sosiale, strevde Olav også med å lære seg å lese og skrive. Han ble først diagnostisert med dysleksi, men mot slutten av barneskolen ble det mer og mer tydelig at det var noe mer. Det ble satt i gang en utredning.

– Jeg husker at mamma tok meg med til det store murhuset med sneglestatuen utenfor. Der ble jeg testet for alt mulig rart, sier han.

Resultatet av alle testene ble diagnosen autisme. 

For Olav var dette en lettelse.

– Jeg hadde alltid følt meg annerledes, og diagnosen ga meg en forklaring. Det gjorde det lettere å forstå hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, sier han.

Hva er egentlig autisme?

Roald Øien ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø er professor i spesialpedagogikk og utviklingspsykologi. Han forsker blant annet på autismespekterforstyrrelser. 

Øien forklarer at autisme er en nevroutviklingsforstyrrelse. Den påvirker hvordan man kommuniserer og samhandler med andre.

– Autisme kan vise seg på ulike måter. Mange har utfordringer med sosial interaksjon og kommunikasjon. Noen har også repetitiv atferd og spesifikke interesser. Autismespekteret er ikke en rett linje fra mild til alvorlig, men heller en fargepalett med ulike nyanser. Det handler ikke bare om utfordringer, men også om styrker, sier han.

Øien understreker at spekteret er bredt og dekker mennesker med svært ulike ferdigheter og svært ulike hjelpebehov. 

– Noen trenger mye støtte i hverdagen, mens andre klarer å leve forholdsvis selvstendig. Det varierer veldig fra individ til individ.

Det anslås at mellom en og to prosent av befolkningen har en autismediagnose.

Hvor er reglene?

Olav synes, som mange andre med autisme, at sosiale interaksjoner kan være utfordrende. Og jo mer uformell situasjonen er, desto vanskeligere blir det.

– Et intervju kan for eksempel gå veldig greit. Da vet jeg hva min rolle er. Jeg er der for å fortelle noe, og jeg får spørsmål. En samtale på et utested er mye vanskeligere. Da har jeg en tendens til å overtenke ting og kanskje ikke få sagt det jeg gjerne skulle ha sagt, sier han.

Han foreller at det verste er å sitte i en gruppe der man skal bytte på å snakke.

– Når skal jeg snakke? Hvem sin tur er det nå? Jeg er veldig glad i å spille brettspill, for da vet man hvem sin tur det er. Det står jo i reglene. Men hva er reglene for å snakke sammen? Det er ikke alltid så lett å vite, forteller Olav.

Et trygt sted for læring

For elever med autisme er forutsigbarhet ofte nøkkelen til trivsel og læring. Lill Helen Meisingset er inspektør ved Nordvoll skole, Norges eneste spesialskole for elever med autisme. 

Hun gjenkjenner mye fra Olavs historie.

– Mange elever sliter med sensoriske utfordringer, slik som Olav beskriver. De kan bli overveldet av lyder, lukter eller berøring. Derfor er det viktig med rolige omgivelser og muligheten til å ta pauser, sier hun.

Nordvoll skole tilbyr undervisning til elever mellom 7 og 20 år. Her får hver elev en individuell opplæringsplan med egne mål og tiltak. Små grupper, skjermede omgivelser og trygge rutiner gir elevene en forutsigbar hverdag.

– Når elevene får bruke energien sin på å lære og ikke bare på å håndtere inntrykk, ser vi hvor mye de kan mestre, sier hun.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  6 av 10 med disse diagnosene får redusert arbeidsevne

• 

  Hvorfor går mange tidlige embryoer tapt?

• 

  Smeltende isbreer gir oss mindre ferskvann

• 

  Har akademia et skjult klasseproblem?

• 

  Tenker du at Antarktis er et uberørt paradis? Tro om igjen

• 

  – Frie medier og sterke institusjoner fjernes én etter én

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER