NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Hvordan bryter kroppen ned næringsstoffene i maten vi spiser? Og hvordan påvirker maten helsen vår?
– Vi har fortsatt mye å lære om hvordan maten vi spiser, påvirker oss.
Vi vet at dårlige matvaner kan føre til sykdom, men vi vet ikke alltid nøyaktig
hvorfor. Ved å forske på dette kan vi kanskje finne ut av hvilke prosesser i
kroppen som settes i gang av mat og hvordan vi kan bruke maten bedre for å
holde oss friske, sier Tora Asledottir.
Hun har forsket på såkalte bioaktive
komponenter i mat ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Jeg har ønsket å utforske hvordan proteinene i maten vi spiser, påvirker
oss, sier Asledottir.
Hun har studert hvordan proteinene brytes ned under fordøyelse og hvilken funksjon de
kan ha i kroppen ved at de omdannes til noe forskerne kaller bioaktive peptider.
Maten påvirker oss
Men hva er bioaktive komponenter og peptider? Bioaktive stoffer er
rett og slett stoffer i maten som påvirker biologiske funksjoner i kroppen.
De
stoffene Asledottir har forsket på, er små biter av proteiner som kalles
peptider.
Hun har studert noen kjente peptider i melk og hvete. I tillegg har hun sett på hittil
ukjente bioaktive peptider i erter og åkerbønner. Disse er også kalt favabønner.
– Peptidene kan ha en effekt i kroppen vår hvis de frigjøres når
vi fordøyer maten. Derfor er det viktig å kartlegge hvordan proteinene vi
spiser, brytes ned. Det er også viktig å se på hvor store mengder peptider som
frigjøres under fordøyelsen, sier Asledottir.
Hun trekker fram et eksempel på et peptid i melk som hun har
studert. Dette er et såkalt opioid peptid. Det betyr at det er et signalstoff for noen av cellene i kroppen på samme måte
som morfin.
Tidligere har dette peptidet blitt antatt å ha en sammenheng med psykiske
lidelser og utvikling av diabetes og hjerte- og karsykdommer.
– Dette peptidet blir frigjort fra melk under fordøyelse. Vi
ser imidlertid nå at det også brytes videre ned i tarmen til mindre fragmenter. Det betyr
at peptidet mister den opprinnelige strukturen sin før det potensielt blir tatt
opp i kroppen.
Sjansen for at det kan påvirke noen biologiske prosesser minker
derfor betraktelig. Asledottir sier vi derfor bør undersøke videre hvor store mengder som skal til
for at dette peptidet kan ha effekter på helsen.
Urhvete kan hjelpe
Asledottir har også undersøkt forskjellige typer hvete. Hun fant da ut
at gamle sorter av hvete kan være bedre å spise for mennesker med hveteintoleranse.
– Da jeg undersøkte syv ulike
hvetesorter, fant jeg flere typer peptider som aktiverer immuncellene ved
fordøyelse. De er viktige i en
cøliakireaksjon.
Annonse
Hun studerte både moderne hvetesorter og urhvete. Det er slike som einkorn, emmer og spelt. Hun fant at urhveten hadde betydelig mindre
andel av de peptidene som aktiverte immuncellene.
Det er disse som fremkaller
en reaksjon hos mennesker med cøliaki. Muligens kan de også fremkalle
reaksjoner hos personer med hveteintoleranse.
I tillegg fant hun at urhvete frigjorde betydelig færre opioide peptider under fordøyelse. Spesielt var dette i einkorn og spelt.
Dette tyder
på at urhvete potensielt kan utløse svakere reaksjoner på intoleranse enn moderne
hvetesorter.
Erter og åkerbønner bra for immunsystemet
Asledottir fant også mange bioaktive peptider i åkerbønner og
erter. De kan ha en positiv effekt på helsen. Spesielt på immunsystemet vårt.
Noen av disse ble testet for å se om de kunne påvirke en betennelsesreaksjon
i kroppen. Resultatene viste at de kan hjelpe kroppen med å redusere
betennelse.
– Alle test-peptidene viste reduksjon
i inflammatorisk respons. Det tyder på at de kan påvirke immunsystemet. Forskningen
viser potensialet til belgfrukter som en helsefremmende matkilde, sier
Asledottir.
– Jeg synes dette var spesielt spennende
resultater ettersom vi kunne kartlegge hittil ukjente bioaktive peptider i
belgvekster. Per i dag er dette en lite utforsket matvaregruppe med tanke på sammensetningen av proteiner,
fordøyelse og potensielle helseeffekter.
Kan lede til kliniske studier
Asledottir sier at målet hennes har vært å finne ut mer om hvordan kroppen vår bryter
ned proteiner fra maten vi spiser. Hun har også ønsket å se på i hvilken grad dette kan ha en effekt
på helsen vår.
– Helt siden masterstudiet har jeg jobbet med denne
problemstillingen. Jeg synes det er veldig spennende å analysere proteiner og
se at små endringer i sammensetningen av dem kan føre til store forskjeller i stoffene
som dannes når kroppen fordøyer maten vi spiser.
Annonse
Forskningen hennes er et viktig utgangspunkt
som kan føre til fremtidige studier for å undersøke
helseeffekter i en befolkningsgruppe.
– Forskningen min kan hjelpe oss å
forstå bedre hva som skjer med proteiner fra melk, hvete, bønner og erter under
fordøyelse. Dette kan være viktig for å finne ut hvilke matvarer som kan ha en
positiv effekt på helsa vår.
Det kan også hjelpe oss å finne hvilke matvarer som kan utløse
intoleransereaksjoner.
Måling av biologisk effekt
I studiene har Asledottir brukt flere ulike metoder i kombinasjon
med hverandre. Denne kombinasjonen av metoder har et stort potensial for
kartlegging av bioaktive komponenter i mat. Det kan utvides videre til andre
fagområder slik som farmakologisk forskning. Det er læren om legemidler.
I laboratoriet har hun blant annet brukt en såkalt fordøyelsesmodell. Den etterligner fysiologiske prosesser i kroppen. Slik kan hun studere
nedbrytningen av de ulike proteinene når de fordøyes.
Hun har også brukt metoder
for å måle peptidenes biologiske aktivitet for å vurdere den potensielle
effekten deres i menneskekroppen.
– Fordøyelsesmodellen er basert
på mage- og tarmsaft fra friske personer. Dette gjør den mer fysiologisk
relevant sammenlignet med andre modeller som bruker enzymer fra gris og ku,
forteller Asledottir.
Metoden kombineres med avanserte og sensitive analyser. De kan
måle størrelsen av peptidene ned på en billiondel av den vanlige måleenheten
for stoffmengde (et mol).
Referanse:
Tora Asledottir: Identifisering av bioaktive komponenter i mat ved hjelp av ex vivo fordøyelse, peptidomisk profileringsmetode og in silico-modellering. Doktoravhandling ved NMBU, 2024.