Annonser på forskning.no Nyhetsbrev Stillingsmarked
  • forskning.no
      • Forside
        • Kultur
        • Helse
        • Miljø
        • Samfunn
        • Teknologi
        • Naturvitenskap
        • Blogg
        • Forskersonen
      • Kurs
      • Arkiv
      • Stillingsmarked
      • Annonser på forskning.no
      • Om forskning.no
      • News in english
    • Kultur
    • Helse
    • Miljø
    • Samfunn
    • Teknologi
    • Naturvitenskap
    • Blogg
    • Forskersonen

Hypnose bør bli behandling for mange flere med vanlig magelidelse, mener eksperter

Flere hundre tusen i Norge har irritabel tarm. Men mange kan få bedre livskvalitet med hypnoterapi, viser forskning. På Haukeland universitetssykehus har IBS-pasienter fått tilbudet siden 2018.

Hva kan hypnose brukes til?

Forskning viser at hypnoterapi virker for mange med irritabel tarm. Hypnose får stadig mer anerkjennelse som behandling for flere tilstander.

Folk som drikker brus – både sukkerfri og vanlig – lever kortere

Brus hører ikke til i hverdagen, sier forsker.

UTVALGTE STILLINGER:

  • Forskningsrådgiver (R2619)

    Søknadsfrist: 05.01.2020

  • Forskningsleder ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

    Søknadsfrist: 20.01.2020

  • Forsker / Seniorforsker - Migrasjonshelse - ref.nr 19120 HT

    Søknadsfrist: 20.01.2020

  • Seniorrådgiver / Lege - Migrasjonshelse - ref.nr 19119 HT

    Søknadsfrist: 20.01.2020

  • Seniorforsker - sikkerhets- og forsvarspolitikk

    Søknadsfrist: 31.12.2019

  • Forsker I / seniorforsker - klimaendringenes politiske aspekter (Research Professor / Senior Researcher)

    Deadline: 31.12.2019

  • Rådgiver / seniorrådgiver

    Søknadsfrist: 15.12.2019

  • Leder for Nettverk for velferdsforskning

    Søknadsfrist: 02.01.2020

  • Utviklingsleder

    Søknadsfrist: 16.12.2019

  • Instituttleder ved Institutt for medie og samfunnsfag

    Søknadsfrist: 15.12.2019

  • Faculty position in Human Systems Neuroscience

    Deadline: 05.01.2020

  • Stillingsannonse hos forskning.no

    Ta kontakt med Preben Forberg, telefon 41 31 08 79 eller [email protected]

Spør en forsker: Hvorfor må jeg på do etter at jeg har drukket kaffe?

Spørsmålet gir forskerne hodebry.

Tykktarmskreft rammer flere unge i rike land

Kreft før du runder 50 er fortsatt veldig sjeldent, men vi bør bli mer oppmerksomme på at yngre også kan bli rammet, mener forskere.

Innledende forsøk viser at blodprøve kan avsløre tilbakefall av tarmkreft

Forskere håper at de kan hjelpe kreftsyke tidligere ved å spore kreft-DNA i blodet.

Kan angst behandles gjennom tarmen?

En oppsummering av forskningen på feltet peker mot at probiotika og kostendringer kanskje kan brukes som behandling mot angst.

Denne maneten lager rumpehull hver gang den må bæsje

Og når den er ferdig, så forsvinner hullet igjen.

Mener tarmbakterier er koblet til depresjon

Folk med depresjon hadde mangel på tarmbakterier som kobles til livskvalitet.

Klementiner kan tette tarmen hos nyopererte

De er søte, saftige og både lukter og smaker jul for mange. Men har du nylig vært gjennom en operasjon i tarmen, kan det være farlig å spise klementiner.

Tarmbakteriene endrer seg mye når du flytter til et nytt land

I hvert fall hvis man skal tro ny forskning på tilflyttere til USA.

Det er ingenting som tyder på at detox virker

Mange prøver detoxkurer med juice, tarmskyllinger og diett. Men det er ingen tegn til at det virker.

Tarmbakterier kan avsløre hvilken behandling som virker mot irritabel tarm

Mange mekanismer ser ut til å ligge bak irritabel tarm. Det kan være med på å forklare hvorfor en type behandling kan virke for noen, men ikke for andre.

Harmoniske tarmbakterier sørger for effektiv fordøyelse

Jo mer vi vet om tarmbakterienes samarbeid, jo mer kan vi tilpasse kostholdet for en bedre fordøyelse.  

Spør en forsker: Dette gjør julemat med fordøyelsen

Hva skjer egentlig i tarmen når vi bøtter innpå med feit og søt julemat?

Forskeren forteller: Tarmens viktige mikrober har stor betydning for helsen

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

De med betennelser i tarmen rammes av ekstrem utmattelse

– Mange beskriver det som om batteriet er helt utladet. De klarer ingenting, forteller forsker.

Tarmbakteriene våre har vært med oss i 15 millioner år

Hvor kommer egentlig tarmbakteriene våre fra?

Fet fisk kan lage farlige stoffer i tarmen

En norsk studie peker mot at jernet i rødt kjøtt kan ha mindre å si for risikoen for tarmkreft enn vi trodde. Derimot kan flerumettet fett skape farlige stoffer i tarmen.

Hva skjer i tarmen når du spiser mye sukker på en gang?

Det skal ikke mye sukker til for å forstyrre balansen i kroppen. Det finnes sunne alternativer til hva vi kan fylle påskeegget med, mener ernæringsforsker Mone Sæland.

Derfor promper du

Vi mennesker slipper ut opptil 73 liter tarmgass i året,. Det er liten grunn til å holde igjen, ifølge professor Trygve Hausken. Her svarer han på åtte sentrale spørsmål om prompen. 

Mindre følsomme nerver hos de med irritabel tarm

Mennesker med irritabel tarm (IBS) hadde overraskende nok mindre følsomme nerver i tarmen, ifølge en ny studie. 

Fullkorn får deg til å fise mer – men gir et sunt fordøyelsessystem

Fullkorn setter tarmen i arbeid. En ny studie tyder på at folk som spiser mye fullkorn, promper mer enn folk som spiser raffinert hvete. Det er et sunnhetstegn, forklarer forskere. 

Programmerer tarmbakterie

En av tarmens vanligste bakterier kan brukes til diagnoser og behandling, tyder museforsøk på.

Slankere med mindre vanlig fedmeoperasjon

Slankeoperasjonen duodenal omkobling gir større vekttap ved svært alvorlig fedme enn bypass-operasjon. Men operasjonen har flere bivirkninger.

Kunstig søtstoff endret tarmbakteriene

Endringen ga glukoseintoleranse, som kan føre til hjerte- og karsykdommer og overvekt.

Gode tarmbakterier elsker sjokolade

Mørk sjokolade skal være bra for hjertet. Nå tror forskerne de vet hvorfor.

Landsbyfolk har fortida i magen

Forsteinet avføring fra Amerika hadde mikrober som ligner tarmflora på landsbygda i dag. Men i urbane tarmer er det annet liv.

Spør en forsker: Er cola virkelig bra mot dårlig mage?

Har du dårlig mage, så ta en cola. Mange følger dette rådet når uhellet er ute, for eksempel når de er på ferie. Men stemmer det?

Melkefett kan utløse tarmsykdom

Dyrestudier antyder at mye melkefett kan endre tarmfloraen og dermed utløse tarmsykdom hos de som er genetisk disponerte.

Mange plager kobles til matintoleranse

Kjennes det ut som om du ikke tåler melk, brød eller frukt? Egen oppfatning av å ha matintoleranse ser ut til å henge tett sammen med diagnosene irritabel tarm, fibromyalgi og utmattelse.

- Kan bli forgiftet av proteiner

Hvis vi spiser for mye proteiner, kan det være veldig usunt. Vi kan faktisk bli forgiftet, mener norsk forsker.

Transplantert bæsj mot diabetes

Tarmfloraen kan ha en finger med i spillet både i diabetes og leversykdom. Nå har transplantasjoner av tarmbakterier hindret disse sykdommene hos mus.

Derfor har du plass til dessert

Nesten uansett hvor mett du er etter hovedretten – det er alltid plass til litt dessert. Her er forskernes forklaring på fenomenet dessertmage.

Forgiftet innenfra

Kan lidelser som fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom, autisme og irritabel tarm ha samme årsak? Norske forskere tror disse og flere sykdommer kan stamme fra tarmen.

Vår venn magesårbakterien

Bakterien H. pylori kan gi magesår og kreft i magesekken. Men trolig redder den også titusenvis av menneskeliv hvert år, tror tarmfloraekspert Tore Midtvedt.

Melka – sunnere enn du tror

Fordøyelsesstudier viser at proteiner i melk brytes ned til små komponenter som beskytter oss mot sykdomsfremkallende bakterier og virus. Forskningen kan gi muligheter for nye typer melk og melkeprodukter.

Tenker nytt om irritabel tarm

Er irritabel tarm en lidelse som skyldes psykiske problemer? Eller en tarmsykdom som forverres av overfølsomhet for noen av de vanligste matvarene i et sunt kosthold? Norske tarmforskere tror på en ny forståelse av folkesykdommen IBS.

Kritisk til tarmskylling

Spyling av tarmen har ingen positive effekter på helsa, mener amerikanske leger. Derimot kan behandlinga føre til både ubehagelige og skadelige bivirkninger.

Moderne mat gir ynkelig tarmflora

Vestlig mat gir europeiske barn en ensformig og mangelfull tarmflora. Hvis utviklingen fortsetter, risikerer vi å miste nyttige og viktige tarmbakterier for alltid.

Hva er skadelig med rødt kjøtt?

Hva gjør biffen og kjøttdeigen til en kreftrisiko? Det røde og det bearbeidete kjøttet har kommet på kostholdsmyndighetenes varskuliste etter tydelige koblinger til tarmkreft. 

Katalog over tarmbakterier

Avføringsprøver fra 124 europeiske borgere gir en genkatalog over mikroorganismene i tarmfloraen vår. Den kan bli et våpen i kampen mot overvekt, sukkersyke, allergi og kanskje luft i magen.

Blindtarmens mørke hemmelighet

Ingen vet helt sikkert hvorfor akutt betennelse i blindtarmen oppstår. Nå spekulerer amerikanske forskere på om tilstanden kan ha en forbindelse til virus.

Steking kan gi kreft i tarmen

Mange av våre vanlige matvarer kan inneholde små mengder kreftfremkallende stoffer, særlig etter varmebehandling ved høy temperatur.

Tarmen - den siste villmark

På innsida av tarmen yrer en besynderlig zoo av kjente og ukjente skapninger. Det finnes faktisk flere billioner mikroorganismer, bare i deg. Men hvem er disse mystiske innbyggerne? Og hva driver de med?

Om Crohns og kjøleskapet

Utbredelsen av tarmlidelsen Crohns er mistenkelig sammenfallende med spredningen av kjøleskapet. Kan skapet rett og slett ha sin skyld i sykdommen?

Multer og bringebær mot magetrøbbel

Finske forskere har oppdaget at multer og bringebær kan knekke flere av bakteriene som står bak magetrøbbel og matforgiftning.

OM FORSKNING.NO

forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.

UNG.forskning.no er nyheter om forskning for barn og unge.

forskning.no gis ut under Redaktørplakaten.

Ansvarlig redaktør / daglig leder:
Nina Kristiansen, tlf 414 55 513 / [email protected]
Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli, tlf 942 43 567

Personvernerklæring

KONTAKT OSS

[email protected] / tlf 22 80 98 90

Redaksjonen – ansatte

Annonser: Kåre Borgan, 917 72 217
Stillingsmarked: Preben Forberg, 413 10 879

Sandakerveien 24 C (Myrens verksted), Bygg D3
Pb 5 Torshov, 0412 Oslo

FØLG OSS

@forskningno

/forskning.no

/UNG.forskning.no

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE

  • Akershus universitetssykehus HF
  • Artsdatabanken
  • De nasjonale forskningsetiske komiteene
  • De regionale forskningsfondene
  • Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
  • Fafo
  • Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering
  • Forsknings- og utviklingsavdelingen, Psykisk helse og rus, Vestre Viken HF
  • Forsvarets forskningsinstitutt
  • Framsenteret
  • GenØk – Senter for biosikkerhet
  • Handelshøyskolen BI
  • Havforskningsinstituttet
  • Høgskolen i Innlandet
  • Høgskolen i Molde
  • Høgskolen i Østfold
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høyskolen Kristiania
  • Institutt for samfunnsforskning
  • KS FoU
  • Kompetanse Norge
  • Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS
  • Meteorologisk institutt
  • NIBIO
  • NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning
  • NILU - Norsk institutt for luftforskning
  • NLA Høgskolen
  • NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • NORSØK – Norsk senter for økologisk landbruk
  • NTNU
  • Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
  • Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse
  • Nasjonalforeningen for folkehelsen
  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
  • Nasjonalt senter for e-helseforskning
  • Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - NUBU
  • Nofima
  • Nokut
  • Nord universitet
  • Nordlandsforskning
  • Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  • Norges Geotekniske Institutt
  • Norges Handelshøyskole
  • Norges forskningsråd
  • Norges geologiske undersøkelse
  • Norges idrettshøgskole
  • Norges musikkhøgskole
  • Norsk Polarinstitutt
  • Norsk Regnesentral
  • Norsk Romsenter
  • Norsk Utenrikspolitisk Institutt
  • Norsk institutt for naturforskning (NINA)
  • Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
  • Opplysningskontoret for Meieriprodukter
  • OsloMet – storbyuniversitetet
  • Politihøgskolen
  • RBUP Øst og Sør
  • Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning
  • SINTEF
  • Senter for grunnforskning (CAS)
  • Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
  • Simula Research Laboratory
  • Statens Vegvesen FoU
  • Statens strålevern
  • Statped
  • Sykehuset Innlandet HF
  • Tannhelsetjenestens kompetansesentre
  • UiT Norges arktiske universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Bergen
  • Universitetet i Oslo
  • Universitetet i Stavanger
  • Universitetet i Sørøst-Norge
  • Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)
  • Vestlandsforsking
  • Veterinærinstituttet
  • Vitenskapskomiteen for mat og miljø