Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Ny rapport: Lokalpolitikerne har fått mindre makt
Mens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt. Det viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.
– Det har skjedd et tydelig skifte i hvem som har makt over budsjettprosessen i norske kommuner, sier forsker.(Foto: Stig B. Hansen / NTB)
– Det har skjedd et tydelig skifte i hvem som har makt over budsjettprosessen i norske kommuner.
Det sier seniorforsker Sveinung Legard ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Han er ansvarlig for den nyeste utgaven av Organisasjonsdatabasen, som ble offentliggjort 16. januar.
Direktøren stadig viktigere
Databasen viser utviklingen for politisk styring og organisering av kommunale tjenester i norske kommuner de siste 30 årene.
– Kommunedirektøren har blitt stadig viktigere i utformingen av kommunebudsjettet, sier Legard.
I 82 prosent av kommunene er det administrasjon og kommunedirektør som kontrollerer budsjettprosessen.
– Administrasjonen styrer i større grad det som er det viktigste av alt for kommunene. Nemlig budsjettene, sier Sveinung Legard.(Foto: OsloMet)
– Det er ting som tyder på at politikken har fått mindre å si. Grunnen er at administrasjonen i større grad styrer det som er det viktigste av alt for kommunene. Nemlig budsjettene, sier Legard.
Kan være et demokratisk problem
I kun åtte prosent av kommunene er det lokalpolitikerne selv som har kontrollen.
– Det står i sterk kontrast til hvordan det var på begynnelsen av 2000-tallet. Da var andelen kommuner hvor administrasjon og folkevalgte kontrollerte budsjettprosessen likere fordelt, sier Legard.
Han mener det kan være et demokratisk problem.
– Vi liker gjerne å tenke på kommunene som institusjoner som styres av folkevalgte politikere. Men i motsetning til finansministeren på nasjonalt nivå er ikke kommunedirektøren folkevalgt, sier han.
Han legger til at det på den andre siden er noen som hevder at det kan være et gode at administrasjonen har kontroll. Da kan man få bedre økonomistyring i kommunene.
– Likevel mener de fleste kommunestyrerepresentanter at politikerne burde hatt en sterkere rolle i budsjettprosessen, sier forskeren.
Delegerer mindre
Samtidig viser tall fra organisasjonsdatabasen at kommunestyret har blitt stadig viktigere ut over 2000-tallet. Grunnene er at de delegerer mindre makt til andre.
– Lokalpolitikerne i kommunestyret kan delegere saker og beslutninger til andre politiske organ. Det kan være formannskap eller komiteer hvor både folkevalgte og andre kan være representert, sier Legard.
Annonse
Omfanget av delegeringen til andre organ synker over tid. Spesielt har formannskapet fått mindre å si, viser databasen.
I år 2000 delegerte 40 prosent av kommunene «svært mye» beslutningsmyndighet til andre politiske organ. I 2024 hadde denne andelen sunket til omtrent 13 prosent.
Legard mener funnene samlet sett forteller både en positiv og negativ historie om lokalpolitikken. Begge kan være sanne på samme tid.
– På den ene siden har de valgte lokalpolitikerne samlet sett – ikke bare dem som sitter i formannskapet – mer å si over de politiske beslutningene, sier Legard.
Han legger til at det likevel på den andre siden er ting som tyder på at politikken generelt sett har fått mindre å si.
– Administrasjonen styrer i større grad det som er det viktigste av alt for kommunene. Nemlig budsjettene.
Nyttig database
Legard mener særlig lokalpolitikerne og kommunedirektørene vil ha interesse av databasen.
– Der kan de sammenlikne seg med andre og se hvordan andre kommuner jobber med å løse oppgavene sine. I tillegg er det et godt oppslagsverk for dem som jobber med kommunene. Både KS, revisorer og ulike konsulenter vil finne mye nyttig her, sier han.
En database som beskriver kommunal og fylkeskommunal organisering fra 1995 og fram til i dag.
Den gir innsikt i hvordan norske fylker og kommuner velger å organisere seg politisk og administrativt, i tjenesteproduksjonen, i møtet med lokalbefolkningen og som demokratiske institusjoner, samt hvordan utviklingen har vært over tid.
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) finansierer datainnsamlingen, som er en spørreundersøkelse sendt til alle landets fylker og kommuner.
Fra 1996 har datainnsamlingen skjedd hvert fjerde hvert år, i året etter lokalvalgene.
Siste foreløpige datainnsamling ble gjennomført i 2024. Den er By- og regionforskingsinstituttet NIBR ansvarlig for.
