Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Aktivitetene ungdommene involveres i kan være dyre- og plantestell, matlaging, skogsarbeid, bygging, sveising, bruk av verktøy og kjøring av ulike maskiner og kjøretøy.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Gårdsarbeid ble redningen for elever på ungdomsskolen
Da ungdommene fikk tilbringe noen timer i uka på et gårdsbruk, følte de seg sett og opplevde mestring. – Det er et behov for endring i skolen, særlig på ungdomstrinnet, mener forsker.
«Det tilbudet som jeg fikk der [på gården], var jo det
tilbudet som fikk meg igjennom ungdomsskolen, og fikk meg til å ville få meg en
fremtid og lyst til å komme meg videre (…).»
Det sier en tidligere elev som tilbrakte deler av tiden på ungdomsskolen i et opplæringstilbud på en gård – istedenfor på
skolebenken.
– For flere av ungdommene var dette avgjørende for både å
klare å fullføre skolen og for veivalg videre, sier forsker Siv Merete Kjenes
Arnesen.
Hun har fulgt og intervjuet 13 elever i tillegg til 5 gårdbrukere og 13 skoleansatte fra ulike deler av
landet.
Trenger et avbrekk fra skolebenken
Det er flere årsaker til at ungdomsskolen kan være
utfordrende for flere.
Noen elever har sosiale eller emosjonelle vansker. Andre
har konsentrasjonsvansker, lav motivasjon for skolen eller andre utfordringer.
Disse kan få muligheten til et såkalt gård-skole-tilbud.
– Det er veldig ulikt hva ungdommene strever med. Felles for
dem er at de ikke klarer å utnytte tilbudet på skolen fullt ut. Og ifølge
lærerne trengte de et avbrekk, sier Arnesen.
Siv Merete Arnesen har forsket på gård-skole-tilbud.(Foto: UiA)
I et gård-skole-tilbud tilbringer elevene deler av eller
hele dager på gården per uke. Ofte i et år eller mer. Resten av skoleuken går
de i vanlig skole.
Opplæringen foregår i små grupper og er tilpasset den
enkeltes behov og interesser. Aktivitetene kan være dyre- og plantestell,
matlaging, skogsarbeid, bygging, sveising, bruk av verktøy og kjøring av ulike
maskiner og kjøretøy.
– De får konkrete oppgaver og har klare mål som skal
følges. Dette kan også hjelpe dem til å få vurdering i et spesifikt fag,
forklarer hun.
Arnesen har bakgrunn som barnevernspedagog. Hun ville
finne ut hvordan elevene og de involverte voksne fra skole og gård opplever
ordningen.
Erfaringer på gården gjorde skolehverdagen enklere
En ting ble raskt tydelig: Motivasjonen ungdommene fikk
utviklet på gården, påvirket også skolehverdagen.
Som en av elevene sier til
Arnesen:
«Først og fremst så begynte jeg [i tilbudet på gården] på
grunn av konsentrasjonsvansker. [Det] hjalp å ha en slik dag i uken, roe meg
ned, få kompetanse, og vi var innom så mange forskjellige områder – lærte meg å
sveise, skru og kjøre – da kan folk finne ut hva de liker. Hjalp relativt mye
for skolen for min del.»
– Da de fikk trent seg mer sosialt og ble tryggere, klarte
de også å være på en annen måte i klasserommet. Dette viser hvordan motivasjon
utviklet i én sammenheng, kan påvirke motivasjonen for læring i en annen,
sier Arnesen.
Annonse
Oppholdet på gården ble viktig for ungdommenes personlige
utvikling. Der fikk de oppleve de voksne gårdbrukernes omsorg og engasjement. De
fikk dessuten motivasjon til å prøve nye og praktiske arbeidsoppgaver, og de ble en del
av et fellesskap.
– Flere av ungdommene jeg snakket med, fremhevet betydningen
av hvordan de ble møtt på gården. De ble del av en arbeidsplass, fikk reelle oppgaver
og tillit til å gjøre mye. Dette skilte seg fra hvordan de ble møtt på en
vanlig skoledag som elev, forteller Arnesen.
Hjalp dem å fullføre – og finne ut av veien videre
Elevene ble først intervjuet da de gikk på 9. eller 10. trinn.
Deretter ble de intervjuet igjen to år senere.
Ni av ti var nå i yrkesfaglig eller
studieforberedende opplæring.
– Den gode relasjonen til voksne ble trukket frem som svært viktig
for dem. Flere fortalte at tilbudet bidro til at de fullførte ungdomsskolen. De
fant ut av hva de ville utdanne seg til, og de endret seg som person, sier
Arnesen.
Halvparten av elevene fant sin yrkesvei gjennom tilbudet på
gården, mens de andre fikk styrket sine tanker om hva de ville gjøre videre.
Men et gårdsopphold passer ikke for alle.
– Elevene må ha interesse for arbeidsoppgavene på gården. Man
burde nok hatt flere arenaer som passer bedre for andre, sier Arnesen.
Behov for å utvide ungdomsskolens vegger
Alternativ
læringsarena er Utdanningsdirektoratets begrep for denne typen tilbud.
Gårdbrukere
i feltet som Arnesen har snakket med, oppfattet det imidlertid som en
misvisende beskrivelse:
Annonse
– De ønsker ikke å se det som et alternativ, men som et
supplement til vanlig skole. Spørsmålet er om slike arenaer skal være
alternative tilbud eller om skolen selv bør utvides til flere arenaer.
Arnesen ser et tydelig behov for en mer utvidet og praktisk
skole, som i større grad klarer å møte mangfoldet blant elevene.
– Både i mitt prosjekt og tilstøtende forskning er det
tydelige signaler fra lærere, rektorer, foreldre og andre at det er et behov
for endring i skolen. Særlig på ungdomstrinnet. Dette kan bidra til å minske
utenforskap og frafall blant ungdomsskoleelever. Vi har ikke råd til å miste
dem på veien, sier hun.
Om gård-skole-tilbud
Ordningen med gård-skole-tilbud er veletablert flere steder i landet.
Inn på tunet-gårder er eksempel på slike tilbud. De har tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstilbud på gårdsbruk med mål om å gi mestring, utvikling og trivsel for ulike typer brukere.
Gård-skole-tilbud er godkjent av norske myndigheter som et alternativt opplæringstilbud for elever på ungdomsskolen som ikke får tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning.
Gårdbrukerne er oftest daglige ledere, og fagbakgrunnen varierer fra lærer, sosionom, agronom til fagarbeider med mer.
Om studien
Siv Merete Kjenes Arnesen disputerte nylig for din doktorgrad ved fakultet for samfunnsvitenskap på UiA.
Deltakerne hun fulgte, var tilknyttet fem gård–skole-tilbud, fra fire forskjellige kommuner fra Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge.
