Lokal forurensing fra norsk oppdrett er en av utfordringene til næringen. Utslipp av fiskeavføring og rester av fôr er rike på nitrogen, sink og fosfor. Når slike næringsstoffer renner ut i vannet, endres næringsbalansen. Det kan true det lokale økosystemet. 

 – Å redusere utslipp av nitrogen og fosfor er viktige grep for å sikre bærekraftig oppdrett,  sier teknisk konsulent Vegard Flo.

Oppdrettslaks trenger mye fôr for å vokse, så det er viktig å bruke det så effektivt som mulig. 

– Det er også viktig å velge fôr som passer godt til produksjonssystemet, sier han.

Flo har jobbet i havbruksnæringen i ti år. Han tar nå en doktorgrad hos Cargill i regi av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Her forsker han på hvordan vi kan redusere utslipp fra fiskeoppdrett ved å optimalisere innsatsfaktorer og driftsvilkår – altså bruke ressursene smartere.

Spesialtilpasset fôr ga bedre vannkvalitet  

Resirkulering av vann i lukkede anlegg på land kalles RAS (Recirculating Aquaculture System). I slike anlegg går vannet fra merdene og gjennom flere rensesteg før det går tilbake til fisken igjen. Denne teknologien sørger for mye lavere belastning på miljø.

Flo har sett nærmere på fôret i RAS-anlegg og tradisjonelt gjennomstrømningsanlegg. 

I et gjennomstrømningsanlegg kommer det vann inn til fiskekaret der det sirkulerer før det blir pumpet ut igjen. Han har altså sammenlignet dietten til laksen i de to ulike systemene.

Målet var å belyse miljømessige fordeler og ulemper ved å bruke de ulike diettene i RAS-anlegg. 

Resultatet er spennende. Sammenlignet med fôr som er laget for tradisjonelle gjennomstrømningsanlegg, vil et fôr som er utviklet spesifikt for RAS føre til mindre nitrogen, sink og fosfor i vannet. 

Fiskenes vekst og helsetilstand er den samme med begge typer fôr. Men RAS-tilpasset fôr gir bedre vannkvalitet og mindre partikler i vannet, viser studien.

Fordelen med lukkede oppdrettsanlegg som RAS, er at utslippene samles opp i slammet, noe som gjør avfallet lettere å håndtere. Teknologien kan også hjelpe oppdrettere med å forbedre miljøet for oppdrett og redusere vannforbruket.

Fiskens diett en også del av løsningen for RAS-anlegg, mener Flo.

– Ved å kontrollere sammensetningen av fiskefôret og endre fôringsstrategier kan man redusere utslipp fra oppdrettsanlegg, sier han.

Sammenlignet dietter i fire uker

Det finnes dietter som gir mindre utslipp av næringsstoffer for produksjon av fisk i lukkede, semi-lukkede og landbaserte anlegg. 

Fôret har balanse mellom fett og protein. Det er også mulig å lage fôr som binder mer fosfor og nitrogen til avføringen slik at næringsstoffene er lettere å fjerne fra trommelfilteret i systemet.

Selv om slike fôrprodukter er tilgjengelige på markedet, mangler det dokumentasjon på  hvordan dette kan forbedre produksjonen sammenlignet med andre tradisjonelle fôr.

Flo og andre forskere gjorde forsøk gjennom fire uker for å kunne vise fordeler med fôr som er tilpasset en driftsform. De sammenlignet forskjeller mellom tradisjonell gjennomstrømningsdiett mot en eksperimentell diett for RAS.

De så på fiskens utvikling, vannkvalitet og dynamikken i selve RAS-anlegget.

– Dietten som var designet for RAS-anlegget, resulterte i mindre nitrogen og sink i produksjonsvannet sammenlignet med gjennomstrømningsdietten. Det ble også observert mindre fosfor i systemet, sier Flo.

Fosfor er et mineralråstoff som utvinnes ved gruvedrift. Det er en begrenset ressurs, samtidig som det er essensielt i fiskens utvikling.

– At fosforet som ikke ender opp i fisken, blir samlet i slammet, åpner for at vi kan resirkulere fosforet eller utnytte denne begrensede ressursen på andre måter, sier Flo.

Mindre utslipp ved å samle opp slam

Flo konkluderer med at næringen må ta i bruk løsninger som gir mulighet for oppsamling av slam. Det må til for å lykkes med å redusere utslipp fra oppdrett.

 – Resultatene fra dette forsøket dokumenterer også klare miljømessige og operasjonelle fordeler ved å benytte dietter som er tilpasset produksjonssystemet de brukes i. For å sikre at det tekniske systemet yter best mulig enten det er lukket, semilukket eller landbasert teknologi, er det klart at fôr er og vil fortsette å være en viktig innsatsfaktor, sier Flo.

Samarbeid mellom akademia og næringsliv

I et såkalt nærings-ph.d.-prosjekt går en bedrift og et universitet eller høyskole sammen om et doktorgradsprosjekt. Prosjektetet utføres av en ansatt og skal være relevant for bedriften. 

Vegard Flos veileder ved NMBU, Odd Ivar Lekang, har lang erfaring med forskning på akvakultur. Han mener samarbeid mellom universitetet og industrien, som en nærings-ph.d.-er et eksempel på, er viktig.

– Vegards forskning er et flott eksempel på gode løsninger som kan oppstå når forskning og næringsliv samarbeider tett. Gjennom industrielle ph.d.-er kan akademia bidra til å løse konkrete utfordringer i næringslivet og bidra til en mer bærekraftig industri, sier Lekang.

Referanse: 

Vegard Flo mfl.: RAS-Designed Diets Result in Lower Accumulation of Nitrogen, Phosphorus, and Zinc in Recirculating Aquaculture System Compared with Traditional Flow-Through Designed Diets. Fishes, 2024. Doi.org/10.3390/fishes9080300

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Nå har forskere oppdaget bakteriene som kan spise plast

• 

  Menneskeskapt lyd stresser laksen

• 

  Gjennombrudd etter 20 år: Menneske­­kroppen ga svaret på hvorfor lakse­fileten får svarte flekker

• 

  Slik blir jordbær når insektene ikke har vært lenge nok på jobb

• 

  Proteiner fra erter og bønner kan redusere betennelse i kroppen

• 

  Snart kan du kanskje ta vaksiner som nesespray

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER