– For kunstsamlerne er det status i at museer vil stille ut verker fra en privat samling for eierne, sier forsker Ida Uppstrøm Berg.

Nylig gikk maleriet Kvitebjørn kong Valemon av Theodor Kittelsen til en privat samling. Da bildet ble solgt, sa Berg at det kunne vært håp for at bildet ble lånt ut til Nasjonalmuseet (e24.no).

Men hvorfor vil egentlig private kunstsamlere stille ut kunsten sin?

Berg oppsummerer:

• Kunstsamlerne får status og anerkjennelse når deres verk stilles ut på offentlige museer, noe som også gir dem bedre tilgang til å kjøpe nye kunstverk.

• Kunstsamlere mener endringer i skattesystemet ville gjort det mer attraktivt for dem å donere kunstverk til offentlige museer.

Berg har forsket på samarbeidet mellom offentlig finansierte kunstmuseer og private kunstsamlere i Norge. Hun sier at å se privateid kunst på offentlige museer er veldig vanlig.

– Museumsdirektører jeg har intervjuet mener de private kunstsamlingene er viktige for tilbudet deres, sier Berg.

Hun forteller at det er veldig vanlig at offentlige museer stiller ut kunst fra private samlinger i Norge. Både utlån til museer og donasjoner.

Status i at museer ønsker kunsten

Berg har intervjuet norske kunstsamlere og har fått flere svar på hvorfor de ønsker å stille ut verkene i offentlige museer.

– Ved å stille ut samlingen sin offentlig får de vist fram kunsten sin. Dette gjør at kunsten blir tilgjengelig for et større publikum. Samtidig gir det også samleren prestisje og anerkjennelse, sier Berg.

– At verkene blir stilt ut på offentlige museer, gir samlerne høy status i miljøet. Det viser at verk i denne personens samling er «godkjent», sier Berg.

Dermed får også samlerne lettere tilgang til å kjøpe nye verk.

– Gallerier og kunstnere vil gjerne selge til noen som vil stille ut kunsten. Når samlere kan vise til at de har stilt ut på et museum i Norge eller internasjonalt, viser det også at det er et godt sted for kunsten å være, sier Berg.

Det kunstnerne og galleriene ikke ønsker er at kunstverket havner i et slags annenhåndsmarked, sier hun.

Det vil si at kunsten kjøpes og selges videre.

– Da kan også kunsten synke i verdi, sier Berg.

Ikke høyeste bud som gjelder

– Men er det ikke slik at den som byr høyest, får kjøpe kunsten?

– På auksjon selges den til høyeste bud, men ikke på galleri. Kunst selges ofte ikke til høyeste bud, men til riktig kjøper. Verker selges helst til en samling kunstneren vil ha verket sitt i, sier Berg.

Og hvis kunsten stilles ut på et museum er det et stort pluss.

Burde bli mer skattevennlig å donere

I intervjuene med de norske kunstsamlerne trekker flere frem formuesskatt og skatteinsentiver. Det er ordninger som de gjerne skulle hatt her.

– I USA har man indirekte offentlig støtte ved at private får reduksjoner i skatt ved donasjoner av penger og kunst, sier Berg. 

Skatteinsentiver gjøres på ulike måter og finnes i for eksempel England, Frankrike, Nederland og Belgia også. I Norge er dette vanlig innen idrett og forskning, for eksempel.

– Flere samlere mener det er liten sjanse for at det vil bli innført skatteinsentiver i Norge, men de mener det ville gjort det mer attraktivt å donere, sier hun.

Føler de betaler for kunsten flere ganger

Det norske skattesystemet er også en begrunnelse flere av samlerne gir for ikke å donere til offentlige museer. 

– For det første så har de allerede betalt skatt av de pengene de bruker på å kjøpe kunstverket. For det andre så må de betale formuesskatt på alt med en verdi over en million kroner, sier Berg.

Dette gjør at flere av samlerne har en opplevelse av at de allerede har betalt for kunstverkene sine i flere omganger.

– De tenker at hvis du betaler skatt på lønnen din og skatt på kunstsamlingen, hvorfor skal du da i tillegg donere kunsten til staten som du har skattet til? Da har du betalt for kunsten veldig mange ganger, sier hun.

Flere kunstsamlere sier at dette gjør det mindre attraktivt å donere kunsten til offentlige institusjoner på et senere tidspunkt.

Trenger privateid kunst for å tiltrekke seg større publikum

– Museumsdirektørene argumenterer for at de trenger samarbeid med private samlere for å få til de store utstillingene, slik som utstillingene Fredriksen-søstrene sponser i Lyshallen på Nasjonalmuseet, sier Berg.

Hun sier at museene ikke har budsjetter til å få til alt på egen hånd.

Museene har så lave innkjøpsbudsjetter. De har derfor ikke råd til å kjøpe inn alt de ønsker selv. Men dette er jo også en del av større diskusjon om hva et offentlig kunstmuseum skal være og hvilken kunst de skal vise, sier hun.

Referanse:

Ida Uppstrøm Berg: Samarbeid mellom offentleg finansierte kunstmuseum og private kunstsamlarar i Noreg: spenningar, utfordringar, og moglegheiter. Doktoravhandling ved OsloMet, desember 2024. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Disse eldre har økt risiko for å dø tidlig

• 

  – Dagens 6-åringer vil oppleve dobbelt så mange skogbranner og tre ganger flere flommer i elver som dagens 55-åringer

• 

  Råd fra forskere: Slik kan byledelsen ta innbyggerne med på klimaomstillig

• 

  Studie: 97 prosent av bruktklærne som samles inn i Oslo sendes ut av landet

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER