Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Bryggen i Bergen: Forskere har evaluert Norges første verdensarvsted
Hvordan blir Bryggen i Bergen driftet og bevart? Det har forskere ved OsloMet undersøkt.
– Evalueringen av Bryggens forvaltningsmodell kan være et godt utgangspunkt for nasjonale diskusjoner om forvaltning av andre verdensarvsteder i Norge, sier forsker Arne Holm.(Foto: Canva)
Bryggen i Bergen er et viktig kulturminne og Norges
første verdensarvsted. Men
når slike steder skal driftes og bevares, er det mange hensyn å ta.
Som
første verdensarvsted i Norge har Bryggen nå blitt evaluert.
Arne Holm er forsker ved NIBR på OsloMet.(Foto: Joachim Engelstad)
Modellen for forvaltningen av Bryggen er satt sammen av et fagråd. Det inkluderer både fagfolk og forvaltere. De har også et eget råd med politiske aktører.
Men hvordan fungerer modellen? Bidrar den til å sikre god forvaltning av det over 950 år gamle området av Bergen? Og innfrir forventningene fra alle involverte parter?
Mer helhetlig styring
Det har forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet undersøkt.
– Modellen gjør det mulig for eiere og
de som har forvaltningsansvaret å møtes i fagrådet. Slik kan de dele
synspunkter direkte, sier Arne Holm.
Dette bygger kompetanse for alle involverte siden de blir kjent med hverandres forventninger.
– Slik legges et godt utgangspunkt for
en mer helhetlig forvaltning. Der kan eiere, lokale aktører og forvaltningen møtes
for å diskutere viktige saker. Dette er en viktig premiss for forsvarlig
forvaltning.
Evalueringen viser at det ligger et potensial for forbedring i modellen. Spesielt når det kommer til dialog og samarbeid.
Om Bryggen i Bergen
Bryggen i Bergen er kjent for sin
unike arkitektur med lange, smale husrekker bygget i tre.
Bryggen er også en av de eldste
delene av Bergen. Den har vært et viktig handelssted siden middelalderen.
I 1979 ble Bryggen innskrevet på
UNESCOs verdensarvliste, som det første i Norge.
Klima- og miljødepartementet har
etablert et rammeverk for å beskytte og forvalte verdensarvstedene i landet.
Når man skal organisere
forvaltningen av verdensarvstedene, er det mange hensyn å ta.
Forvaltningsmodellen er satt opp
etter statlige føringer. Som første verdensarvsted i Norge, har Bryggen blitt
evaluert.
Behov for ivareta ulike interesser
– Det er mange hensyn som skal ivaretas når ulike interesser skal organiseres sammen i en felles forvaltningsmodell,
sier Holm.
Bybanen og diskusjonen om den skal gå gjennom Bryggen
eller ikke er et eksempel. Den viser utfordringer som kan oppstå mellom hensyn til drift
og hensyn til bevaring.
Spesielt fagrådet skal favne mange ulike interesser.
– Evalueringen av forvaltningsmodellen
ved Bryggen kan forhåpentligvis være et godt utgangspunkt for nasjonale
diskusjoner om gode forvaltningsmodeller for de andre verdensarvstedene i Norge,
sier Holm.
Stramme budsjettrammer skal dekke mange ulike formål.
Det er behov for å bygge forvaltningsmodeller som legger til rette for dette.
Relevant for kulturminnepolitikk
Kulturmiljøer med verdensarvstatus er viktige
historiefortellere. De betyr mye for lokal, regional og nasjonal identitet og
attraktivitet. Samtidig må det legges til rette for forsvarlig vedlikehold,
drift og bruk.
Annonse
– Evalueringen viser hvordan ulike
aktører har forskjellige interesser og agendaer knyttet til verdensarvstedet
Bryggen.
Eiere av vernede bygg har forventninger knyttet til
vedlikehold og drift. Kulturminneforvaltningen har i tillegg forventninger
knyttet til lokal og regional samfunnsutvikling.
– Dette innebærer at en god
forvaltningsmodell for verdensarven må ivareta ganske sammensatte
forventninger, sier Holm.
Om prosjektet
Oppdragsgiver for prosjektet var
Bergen kommune etter vedtak i verdensarvrådet.
Verdensarvstedet Bryggen i Bergen er
etablert med både et Verdensarvråd og et Fagråd, i tillegg til en
verdensarvkoordinator.
Førstnevnte er politisk sammensatt,
mens sistnevnte omfatter ulike involverte parter med blant annet forvaltning,
museum og eiere.
Forskere ved NIBR har evaluert modellen for
Bryggen i Bergen.
De så blant annet på hvordan
verdensarvforvaltningen ved Bryggen var bygget opp organisatorisk, og om man samarbeidet innenfor forvaltningsmodellen.
Hvilke forventninger hadde man
til modellen og hvordan ble disse oppfylt?
For å svare på spørsmålene ble flere
personer som jobber med verdensarvforvaltningen i Bergen intervjuet.
I tillegg gikk NIBR gjennom
relevante dokumenter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.