– Rundt 60 prosent av angrepene mot sykehus, klinikker og annen helseinfrastruktur ble gjennomført med presisjonsvåpen. Av det kan vi konkludere at angrepene var målrettede og ikke tilfeldige.

Det sier Scott Gates. Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Tar ikke hensyn til Genèvekonvensjonen eller menneskerettigheter

Gates understreker at krig er forferdelig og har vært det til alle tider. Det han nå er spesielt urolig for, er at Genèvekonvensjonen ikke ser ut til å gjelde lenger. 

Helt elementære rettigheter som behandling av sårede, syke og krigsfanger, samt beskyttelse av sivile i krig, settes til side.

– Siden andre verdenskrig har de fleste stater forholdt seg til Genèvekonvensjonen fra 1948. De siste årene har vi imidlertid sett at både Russland, Syria og Israel har kjørt et ubarmhjertig løp. De er alle tre land som har ratifisert konvensjonen. Likevel bedriver de krigsforbrytelser i stor skala. Det må det settes en stopper for, sier Gates.

Gates er medforfatter av en ikke enda publisert studie. Der oppsummerer forskerne omfanget av angrep på helseinfrastruktur i Ukraina siden den russiske invasjonen 24. februar 2022. 

Sammen med Melanie Sauter fra Universitetet i Mannheim har Gates tatt for seg tall og fakta fra to større offentlige datasett: Insecurity Insight og Violent Incident Information. De er begge gjort tilgjengelig av Nyhetsbyrået (VIINA).

Systematisk i grisgrendte strøk nær fronten

– Vi fant at de mest systematiske angrepene på helseinfrastruktur skjer og har skjedd i områder nær fronten for kampene. Det er i en 20 kilometers sone. De skjer ikke ved selve fronten, sier Gates.

Han forteller at 73 prosent av de målrettede angrepene skjer i mer landlige strøk.

Også i byer, som Kyiv og Kharkov, har det vært angrep på sykehus og klinikker i stor skala. Likevel er det vanskeligere for forskerne å konkludere med at disse angrepene er målrettet.

– Men at et av sykehusene i Kyiv har blitt rammet over femti ganger, er jo uansett en indikasjon, sier Gates.

Han tar likevel forbehold her. Dette fordi det i byer er mer vanlig at flere bygg enn planlagt blir rammet.

– Om angrepene fra russerne er intendert eller ikke, er vanskeligere å bevise i tettbygde strøk, presiserer Gates. 

Gjentatte angrep

For at forskerne skulle kunne konkludere om at angrepene var målrettede mot helseinstitusjoner, var en av forutsetningene at angrepene måtte være gjentakende.

– At 65 prosent av helseinstitusjonene ble angrepet flere ganger, var også en faktor som fortalte oss at det dreide seg om målrettethet, sier Gates. 

Han viser også til videobevis av droner. De viser målrettede angrep på ukrainske ambulanser, men forteller at russerne har konsentrert seg om å treffe sykehus og større klinikker fordi det gir større uttelling.

Bidrar til psykisk terrorisering

– De målrettede angrepene virker som en psykisk terrorisering av helsepersonell og pasienter. I tillegg svekker de Ukrainas helseinfrastruktur betydelig. Helsepersonell blir redde for å jobbe, og skadde føler seg ikke trygge selv om de er bragt til sykehus.

Gates og Sauter fant at angrepene på sykehus og helseinfrastruktur skjedde etter at russerne tapte territorium – og ikke for eksempel etter ukrainske angrep på Russland eller etter store tap på russisk side.

– Det betyr at tap av russiske menneskeliv ser ut til å være noe russiske myndigheter kalkulerer med. Det er kun tap av territorium som gjør at de går til angrep på eller straffer Ukraina ved å ødelegge sykehus og klinikker, sier Scott Gates.

De to forskerne har skaffet seg oversikt over omfanget av russiske angrep på helseinstitusjoner fra krigens utbrudd og fram til de avsluttet studien senhøstes 2024. 

De fant en stor grad av overlapp mellom de to datasettene. Dette gjør, ifølge Gates, funnene i stor grad entydige.

Dataene inneholder, ifølge Gates, 1.821 rapporter om angrep mot helseinstitusjoner. 1.179 av disse var gjentatte angrep. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Alexander Sandtorv ble mobbet på skolen: – Alt ved meg var feil og stygt og galt

• 

  – Blir du svindla av partnaren, har du svak rettstryggleik

• 

  VR-briller i undervisning: – Da én nesten datt av stolen og sa at hun følte at det nesten var for virkelig, skjønte jeg at vi hadde lyktes

• 

  Er protonstråling mindre skadelig enn røntgenstråling for normalt vev?

• 

  – Håp er en viktig del av palestineres identitet

• 

  Er det greit å bruke mobilen i senga? – Vi står midt i et digitalt tilbakeslag

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER