Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Immundempende medisiner demper immunforsvarets evne til å stå imot kreft. Så i tillegg til å beskytte er de også kreftfremkallende og kreftforsterkende, forteller Petter Gjersvik.
(Foto: Shutterstock / NTB)
Større fare for hudkreft etter organtransplantasjon
De som har fått et nytt organ, har flere tilfeller av hudkreft enn andre. – Disse pasientene må beskytte seg mot solen og sjekke huden sin regelmessig, sier professor.
En av de vanligste formene for hudkreft i verden er plateepitelkreft. Den oppstår i det
ytterste hudlaget på kroppen.
Som med andre former for hudkreft er soling en hovedårsak
til plateepitelkreft. Risikoen øker også drastisk hvis du bruker medisiner som demper immunforsvaret.
Demper evnen til å stå imot kreft
En pasientgruppe som må gå på slike medisiner, er personer som
har fått et nytt organ ved transplantasjon.
Hudkreftscreening etter organtransplantasjon
Alle organtransplanterte går gjennom en form for screening. Pasientene blir fulgt tett opp av både organspesialister, fastleger og hudleger. Pasientene som tidligere har hatt plateepitelkreft eller en annen form for hudkreft eller solskader, følges svært tett opp.
Immunforsvaret beskytter kroppen mot det den anser som
fremmed. Derfor får pasienter som har fått et nytt organ, sterke immundempende medikamenter. Det er for å unngå at immunforsvaret angriper det nye organet. Disse medisinene må de bruke resten av
livet.
Men medisinene demper også immunforsvarets mulighet til å
gjøre jobben sin mot andre inntrengere, også de farlige.
– Immundempende medisiner demper immunforsvarets evne til å
stå imot kreft. Så i tillegg til å beskytte er de også kreftfremkallende og
kreftforsterkende, sier Petter Gjersvik.
Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved
Universitetet i Oslo og lege ved Seksjon for hudsykdommer ved Oslo
universitetssykehus.
– Vi vet at organtransplanterte har en betydelig økt risiko
for å utvikle plateepitelkreft i hud. Det har vi visst lenge, forteller
Gjersvik.
– Det som er mer uklart, er om det går dårligere med denne
pasientgruppen enn personer med samme krefttype som ikke har fått et
transplantert organ, sier han.
Hvordan utvikler
hudkreft seg?
Gjersvik og kolleger ønsket å få mer kunnskap om hvordan
plateepitelkreft utvikler seg. I en ny studie har de sett på hvordan det går
med pasienter med denne formen for hudkreft.
De sammenlignet sykdomsutviklingen hos to grupper: Hudkreftpasienter
som går på immundempende medisiner etter en transplantasjon og hudkreftpasienter
som ikke bruker disse medisinene.
Resultatene viser at organtransplanterte pasienter får mange
flere svulster av denne typen hudkreft enn de som ikke har hatt en organtransplantasjon.
Hva bør du se etter, og hvordan beskytter du deg?
Symptomer ved hudkreft:
- sår i huden som blør lett og ikke gror
- rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
- misfargede knuter i huden som vokser
- eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
Hvordan beskytte huden din best mulig:
- Begrens tiden i sterk stol
- Oppsøk skygge
- Bruk klær, noe på hodet og solbriller
- Bruk rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyere
- Ikke bruk solarium
Det viste seg også at kreften sprer seg oftere hos denne
pasientgruppen. De dør også oftere av plateepitelkreft enn andre pasienter med
samme krefttype.
Bør beskytte og sjekke seg regelmessig
– Studien er en påminnelse om at organtransplanterte må
gjøre det de kan for å redusere risikoen for å utvikle hudkreft, sier Gjersvik.
– Dette kan de gjøre ved å beskytte seg mot unødvendig soleksponering.
De må sjekke huden sin regelmessig, og hvis de finner klumper eller flekker i
huden de lurer på, må de søke lege, sier han.
Får ofte mange svulster
Professoren forklarer at plateepitelkreft vanligvis oppstår
som flekker eller svulster i huden. I denne studien var det en klar forskjell
mellom de to gruppene.
– Når organtransplanterte først får én svulst, får de ofte
veldig mange. Over halvparten av pasientene som har fått krefttypen, får minst én
svulst til. Det er ikke bra, sier professoren.
Forskerne så også at de organtransplanterte pasientene oftere
hadde spredning av kreften til lymfeknuter og andre organer.
– Vi fant at kreften sprer seg ofte hos disse pasientene. De
har en 1,5 ganger større risiko for å få spredning, sier han.
Rammes tidligere, og flere dør
Pasientenes alder utgjorde en stor forskjell.
Organtransplanterte får hudkreften tidligere i livet.
– Plateepitelkreft er vanligvis en «gammelmannssykdom» her i
landet. Gjennomsnittsalderen for de ikke-transplanterte pasientene i denne
studien var rundt 79 år, sier Gjersvik.
– Gjennomsnittsalderen for de transplanterte var rundt 60
år. I denne sammenhengen er det relativt ungt, legger han til.
Mer om hudkreft
Hudkreft er ondartet svulst i huden. Det er tre vanlige former for hudkreft.
- Basalcellekreft er den vanligste typen kreft. Den oppstår i basalcellene i overhuden. Typiske symptomer inkluderer en liten, hudfarget knute med en hevet rand og et sår i midten. Denne typen hudkreft har vanligvis lav dødelighet og sprer seg sjelden.
- Plateepitelkreft oppstår fra epitelceller i overhuden. Ørene, pannen, kinnbeina og nesen er vanlige steder. Symptomene kan starte som tørre, flassende flekker som utvikler seg til sår eller svulster. Prognosen er generelt god i tidlige stadier, men ubehandlet kan kreften spre seg og bli dødelig.
- Malignt melanom/føflekkreft er en ondartet svulst som oppstår fra pigmentceller i huden. Den kan utvikles fra føflekker, men kan også oppstå uavhengig av dem. Symptomer inkluderer en svartpigmentert flekk eller endringer i en eksisterende føflekk. Malignt melanom kan spre seg til andre organer, lymfeknuter eller andre deler av huden. Prognosen er generelt god hvis svulsten oppdages og behandles tidlig, men kan også være svært alvorlig.
De fleste med denne formen for hudkreft dør av andre årsaker
enn hudkreft. Men andelen som dør av hudkreften, er høyere blant de som har gjennomgått organtransplantasjon.
– Det er relativt få pasienter som dør av plateepitelkreft i
huden. Det har to årsaker: Svulsten er vanligvis, men ikke alltid, lett å
fjerne med en enkel operasjon. I tillegg er mange så gamle at de dør av andre
årsaker, sier Gjersvik.
Gjennomgikk nesten 48 000 personer
Ifølge Gjersvik står Norge i en særstilling når det gjelder
å undersøke utbredelsen av kreft blant denne gruppen. Det er det spesielt
to grunner til.
– Alle organtransplantasjoner i Norge skjer på
Rikshospitalet. Det innebærer at vi har en tilnærmet lik oppfølging av alle pasientene og at de aller fleste får de samme medisinene, påpeker han.
Det gjør at det er lett å sammenligne hvordan det går med
pasientene. Det gir gode registerdata.
– I tillegg har vi i Norge Kreftregisteret. Det er
verdenskjent for gode data på utbredelsen av kreft. Dette er en gullgruve for forskere, mener professoren.
– Utgangspunktet for studien vår var et veldig solid
datamateriale. Vi hadde veldig gode data, helt fra 1968, med nesten 48 000 personer
som hadde fått plateepitelkreft, sier Gjersvik.
Omtrent 1200 av dem hadde fått et nytt organ og hadde brukt immundempende medisiner.
Mindre kreftfremkallende medisiner
Takket være medisinske fremskritt innen
transplantasjonsmedisin lever nå organtransplanterte pasienter lengre enn
tidligere.
Det at pasientene lever lenger etter transplantasjon, betyr også at det blir
stadig viktigere å se på effektene av medisinene over tid.
Hvilke konsekvenser har medisinene for pasientene på lang sikt?
– Antallet tilfeller av plateepitelkreft har gått ned over
tid. Det er fordi vi i dag bruker mindre kreftfremkallende medikamenter enn
tidligere. Men fortsatt er det behov for medisiner som gir mindre kreft, sier Gjersvik.
Referanse:
Gjersvik, P.,
Falk, R. S., Roscher, I., Rizvi, S. M. H., et al. (2023). Rates of Second Tumor, Metastasis, and
Death From Cutaneous Squamous Cell Carcinoma in Patients With and Without
Transplant-Associated Immunosuppression. Jama Dermatology, 2023, doi: 10.1001/jamadermatol.2023.2029. Sammendrag
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
