– For et år siden var det mye diskusjon om helse versus økonomi. Nå ser vi at disse tingene henger sammen. Det ser vi også med klima eller pandemi. Ting henger sammen, og det må inn i risikobildet, sier Anne Maria Eikeset i Statens Pensjonsfond - Utland, også kalt Oljefondet.
Da pandemien brøt ut, var det ventet at disse sammenhengene kom til å påvirke økonomien. Eikeset så tidlig at pandemien kunne få konsekvenser. I jobben hennes er hun med på å vurdere hvordan klimaendringer og biologi påvirker finansmarkedet.
– Vi ser at klimaendringene har noe å si for økosystemene rundt om i verden. Spørsmålet er, hvor er det viktig og hvordan er det viktig. Hvordan vil det se ut framover?
Klimarisiko i finansmarkedet
Både finansmarkeder og biologi er komplekse tilpasningsdyktige systemer som påvirker hverandre. Disse vekselvirkningene er det flere som forsøker å få oversikt over, for eksempel ved å kartlegge klimarisiko.
– Vi har investert i globale selskaper som baserer seg på naturressurser. Naturressursene påvirkes av ressursutnyttelse og klimaendringer, så hvordan klima påvirker naturressursene og livsgrunnlaget er jo høyst relevant for en investor, sier Eikeset.
Dette er et verktøy som kan se effektene av klimarisiko, samt beregne hvordan selskapets egen aktivitet påvirker miljøet.
– Det finnes mange ulike studier på brutto nasjonalprodukt (BNP) og klimaendringer. En av funksjonene er skadefunksjoner. Hvor mye negativ påvirkning kan klimaendringer ha som på produksjon og økonomisk vekst? spør Eikeset.
Hør Anne Maria Eikeset, Fred Espen Benth og Elina Melteig i denne episoden av podcasten Universitetsplassen.(Foto: Dag Backer / UiO)
Usikkerhet og to streker under svaret
De fleste som har hatt matematikk på skolen, er vant til at dette er et fag med to streker under svaret.
I fagfeltet til professor Fred Espen Benth er dette heller uvanlig. Han forsker på risiko og risikostyring. Her handler det om sannsynligheten for at noe skjer. Svaret avhenger av modellen du bruker, hvilke data du baserer den på og å forstå usikkerhet.
– En modell er alltid en forenkling av virkeligheten. Du skreller vekk en del ting. Under finanskrisen var det veldig mange, som ikke hadde modeller, som tok innover seg at det var mulig å tape mye penger på at banker kunne gå over ende, selv om det ikke var første gang i historien at det skjer. Det er jo ikke første gang i historien at vi har en pandemi heller, sier Benth.
De som skal ta beslutninger, som har stor påvirkning på økonomien eller samfunnet, ønsker seg ofte modeller som viser hva som vil skje.
Slike modeller finnes ikke, men noe kan forskerne likevel si.
– Vi kunne ikke ha forutsagt finanskrisen i 2007 med den typen modeller vi benytter oss av, men det vi kunne sagt noe om er hvor stort omfanget av en eventuell finanskrise kunne ha vært, og vi kan si noe om sannsynligheten for finanskriser, forklarer Benth.
Klimaendringer øker risiko for sykdommer
– En del studier viser at med klimaendringer vil forekomsten av sykdomsfremkallende organismer som kolera eller malaria, bli mer utbredt i enkelte regioner. I tillegg er eventuelle mellomverter, som for eksempel mygg i malaria og gnager i pest, sentrale for å forstå spredning og dynamikk i sykdommer, forteller Eikeset som er økolog og evolusjonsbiolog.
Annonse
Hun understreker at dette ikke nødvendigvis betyr at vi kan forutsi pandemier. Selv om det ikke finnes en modell som kan spå framtiden, er matematikken viktig for risikostyring også innenfor pandemi.
Hør hele episoden med Anne Maria Eikeset fra Oljefondet og Fred Espen Benth fra Universitetet i Oslo her:
Om podcasten Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.
