Mikroorganismer som lager klimagassen metan, finnes i reinens fordøyelsessystem. Små mengder av metan kan føre til større global oppvarming enn store mengder CO2.
Det er ikke bare nyttige organismer som lever i reinsdyrets fordøyelsesunivers.
Organismer som lager metan tar fra dyrene energi som finnes tilgjengelig i plantene og har ingen kjent positiv effekt.
Disse mikroorganismene heter metanogener og er for tiden mye omtalt i media. Det er nemlig de som lager den mest potente klimagassen – metan. Små mengder av metan kan føre til større global oppvarming enn store mengder CO2.
For reinsdyr, andre dyr og mennesker har ikke metanogenene noen dokumentert nytte. Fjerner man de fra fordøyelsessystemet kan dyret fortsatt leve i beste velgående. Mye tyder på at de kun bidrar til å redusere mengden energi som gjøres tilgjengelig for dyrene.
I ku og sau fører metanproduksjonen faktisk til et energitap på opp til 12 prosent. I en milliliter vomsaft fra rein er det 400 millioner metanogener!
Ingen data for reinsdyr
Metanmolekyl.
I fjor høst kom regjeringen med et luftig forslag i landbrukets klimamelding: De foreslo å kutte ned antallet reinsdyr på Finnmarksvidda til 30 000 som et av tiltakene for utslippsregulering av metan. For tiden er det cirka 200 000 tamrein i Norge.
– Vi har ingen data på hvor mye metan reinsdyrene slipper ut. Det vi vet er at i New Zealand står landbruket for 50 prosent av klimagassutslippene – i hovedsak metan. I Norge er tallet kun ni prosent, forteller professor Monica Alterskjær Sundset.
De studiene som finnes, viser at konsentrasjonen av metanogener i reinens vom er lave sammenlignet med for eksempel ku. Man tror derfor at utslippene fra reinsdyr er mindre enn fra andre tamme drøvtyggere.
Antallet reinsdyr i verden er ubetydelig sammenlignet med ku, sau og gris.
– Det kan hende at reinkjøtt får en markedsfordel – som nordområdenes miljøkjøtt, smiler Monica Alterskjær Sundset og legger til en morsom opplysning: Det meste av metan åndes ut eller rapes. Resten kommer ut bak.
