Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Nisbet sier planter ikke produserer klimagassen metan, men det gjør kuer. Ifølge Arne Grønlund er det lite vi kan gjøre med det annet enn å spise mindre kjøtt. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)"
Fakta om metangass
Metan er et hydrokarbon, en sammensetning av hydrogen og karbon, som er i gassform ved romtemperatur.
Blandinger av metangass og luft kan være svært eksplosive.
Metan er en klimagass og det finnes enorme mengder av gassen i jordskorpa som naturgass.
Gassen produseres også av husdyr, hovedsaklig kuer, og ved nedbrytning av organisk materiale i våtmarker.
Metan er et attraktivt brennstoff, men siden det ikke har noen lukt så tilsettes stoffer så vi kan lukte gassen i tilfelle lekkasje.
Metan brukes som drivstoff i kjøretøy under betegnelsene LNG og CNG (liquefied og compressed natural gas).
Da professor Nisbet leste en artikkel i Nature i 2006 som hevdet at planter var ansvarlige for opp til 45 prosent av jordas metanproduksjon, satte hun i gang en studie for å se nærmere på om dette kunne være sant.
- Forskerne tok feil
Forskerne begynte med å sjekke planter for ulike spor etter et eventuelt gen eller enzym som kunne ha noe å gjøre med metanproduksjon. Da de ikke fant noe begynte de å dyrke noen forskjellige planter, blant annet mais og ris, under kontrollerte omstendigheter.
- Vi visste akkurat hva slags jord vi dyrket plantene i og hva som var i vannet vi ga dem. Vi dykret plantene i lukkede rom, tok prøver av lufta der inne og fant ingen endringer i luftas metankonsentrasjon, sier Nisbet til forskning.no.
"Nesbit fant ut at planter kan ta opp metan gjennom jord og vann, men at de kvitter seg med metanet igjen gjennom vanndamp. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Hun forteller at forskerne som konkluderte at planter avgir metan rett og slett tok grundig feil. Nature-artikkelen av Keppler, Hamilton, Brass og Röckmann beskrev hvordan forskerne først tok prøver av planter i Tyskland og Irland, og plasserte disse plantebitene i lukkede beholdere.
Da de så at metangasskonentrasjonen i beholderne økte, konkluderte de at det var plantene som produserte gassen.
- Det som virkelig skjedde var at det var metan i jorda eller i vannet. Planter kan nemlig ta opp metan, men de slipper det rett ut igjen, sier Nisbet.
- Skyer, ikke metan
Deretter studerte Keppler, Hamilton, Brass og Röckmann satellittbilder av blant annet Sør-Amerika. Over noen bilder av det de sa var regnskogen i Amazonas, påsto de at de kunne se store metanskyer.
Da det var større mengder metangass der enn de hadde forventet, og siden det er tropisk regnskog og masse planter der, antok forskerne at plantene produserte klimagassen. Men Nesbit mener også at de her tok kraftig feil.
- Metodene forskerne brukte for å regne ut hva som er en vanlig sky og hva som er metan er svært vanskelig, og vi kom frem til at Keppler og de andre rett og slett regnet feil, sier hun.
- I tillegg tok vi en nærmere titt på satellittbildene og oppdaget at de ikke var av Amazonas, men av Andesfjellene. Der er det jo minimalt med planter, så metanet de så var nok bare vanlige skyer, sier Nesbit.
- Fullstendig avsporing
Arne Grønlund, seniorforsker ved Bioforsk Jord og Miljø i Ås, sier at å mene planter prduserer metangass er merkelig og løsrevet fra all annen kunnskap om emnet.
- Det å skylde på plantene og å være bekymret for at det er planter på jorda er en fullstendig avsporing i klimadebatten.Vi skulle hatt mere planter for å binde mer karbon, sier Grønlund til forskning.no.
Annonse
Derimot er det et faktum at husdyr, og spesielt kuer, slipper ut store mengder metan, men ifølge Grønlund er det ikke stort vi kan gjøre med det.
Metanmolekyl.
- Det har vært gjort en del forskning på fôring av kuer. Man mener det at mer konsentrert fôr og fett i fôret kan bidra til å redusere metanutslippene. Etter det forskerne mener er nok effekten relativt begrenset.
- Spis mindre kjøtt
- Man må nok leve med at hvis man i det hele tatt skal ha drøvtyggere som fordøyer grovt fôr så blir det til at vi får metanutslipp, sier Grønlund.
Han peker også på at Norge har såpass lite dyrkbar mark at den eneste måten å utnytte mesteparten av jordbruksarealet vårt på er å produsere gress for storfé og får.
- Man må erkjenne det at skal man produsere mat i Norge, i de områdene man ikke kan dyrke korn og grønnsaker, så må det bli ved beitende dyr.
Han forteller at en av hans kjepphester opp gjennom årene har vært at man ikke skal innføre drøvtyggere i konkurranse med kornproduksjonen. Han mener det mest klimavennlige vi kan produsere her i landet er mat som vi kan konsumere direkte, som korn, poteter og grønnsaker.
- Konklusjonen er at for å få bukt med metanutslippene fra landbruket så må vi spise mindre kjøtt, avslutter Grønlund.
