Det er ikke et vakkert syn å se bjørka stå svart midt på sommeren, men det er et sørgelig faktum som både folk og forskere må konstatere.

Seks år på rad har vi hatt massive angrep av lauvmakkartene fjellbjørkmåler og liten høstmåler. Dette har spesielt gått ut over Finnmark og ført til flere tusen kvadratkilometer med svart skog.

Jane Uhd Jepsen er med på et større forskningsprosjekt som skal forklare hvorfor.

Stor skade

- En medvirkende årsak til den svarte skogen er at artene avløser hverandre. Inntil 100 år siden hadde vi bare en art lauvmark lengst nord i landet – fjellbjørkmåleren.

- Sakte men sikkert har en annen art, liten høstmåler, krøpet nordover, forteller Jepsen, som jobber ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Polarmiljøsenteret i Tromsø.

- I det siste tiåret har den gjort like stor skade på skogen lengst nord og øst i landet som fjellbjørkemåleren. Lokalt har de to artene rett og slett avløst hverandre, dermed klarer ikke skogen å komme seg etter et angrep før det blir utsatt for art nummer to, forteller Jepsen.

I et av prosjektets forskningsfelt, på Ringvassøy i Troms, viser Jepsen hvordan de to artene lauvmark utvikler seg inni bjørkelauvet og begynner å ete av lauvet.

Særlig oppimot skoggrensa, i dette tilfellet mellom 200 og 250 meters høyde, vises resultatet av lauvmakkens glupskhet.

Men det er bare småtterier mot det som skjer på Finnmarksvidda.

- Ja, vidda og Tana-Varanger regionen har vært ekstremt utsatt de siste ti årene. Når bjørka gjentatte år blir utsatt for lauvmark dør og da overtar gresset. Dette får konsekvenser for både jakt, reinbeiting og bærhøst, sier Jepsen.

Tredje art på vei mot nord

Lenger sør i landet jafser også en tredje type lauvmark, vanlig høstmåler, i seg grønne blader.

Etter hvert som temperaturen stiger kryper den sakte nordover mot stadig mer sårbar natur, med de konsekvenser det gir. Det er først og fremst mildere vintre som gjør at lauvmakken overlever.

Lauvmarken går også løs på lyng, noe som fører til at bærhøsten blir spolert for mange de årene utbruddene er store.

Mastergradsstudent Ole Petter Vindstad er en av dem som driver feltarbeid for å kunne skaffe oss mer kunnskap om lauvmarken.

Flere ganger i uka setter han opp og samler inn selvklebende plastark som trekker til seg insekt. Hvert enkelt ark samler flere hundre insekt, og hver enkelt blir registrert.

- Det gir oss viktig informasjon om forekomsten av noen av lauvmakkens viktigste naturlige fiender, såkaldte parasitoider. Det er ørsmå snylteveps som legger eggene sine i lauvmakk-larvene, noe som på sikt dreper lauvmakken.

- Det vi oppnår med dette er å fremskaffe informasjon om en gruppe insekter som mange mener kan regulere tilveksten i lauvmakk-bestanden. Foreløpig er der lite som tyder på at de spiller en viktig rolle her hos oss, sier Jepsen.

Satelitt måler én mark

For å overvåke utbredelsen av lauvmark effektivt har prosjektet tatt i bruk satellittmåling. Gjennom sommeren tas det bilder fra en satellitt i verdensrommet. Fantastisk nok kan den registrere hvilke skader en skapning på et par centimeter kan utrette.

- Satellittkartleggingen tyder på at opp mot en tredjedel av bjørkeskogen i Nord-Norge har vært berørt av alvorlige lauvmakkangrep det siste tiåret.

- Vi har fått en helt unik mulighet for å studere forekomsten og spredningen av lauvmakkangrep i hele regionen, noe som er et svært viktig bidrag til vår forsking, sier Jane Uhd Jepsen.

Mer informasjon:

Prosjektet er et samarbeid med Institutt for biologi, Universitetet i Tromsø.

Forskningsprosjektets nettside: Moth dynamics in subarctic birch forest