En kurap er ikke som alle andre. Grunnen er at utslippene fra kua inneholder store mengder metan. I løpet av et år raper noen få kyr flere tonn metan ut i atmosfæren.

- Det er interessant å merke seg at metan har en oppvarmingseffekt som er 21 ganger høyere enn karbondioksid.

Det sier førsteamanuensis Harald Volden (bildet) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Det er i kuas mage at drivhussgassen metan blir til, og en norsk gjennomsnittsbesetning på 16 kyr raper ut omkring 3 300 kilo metan per år.

Nå har Volden og hans kolleger ved UMB utviklet en metode som gir mer nøyaktige mål for metanutslipp fra storfe. En metode som er tatt i bruk for å beregne norsk utslippskvote i Kyotoavtalen.

Lang nedbrytningstid

Problemet med metan er at gassen har 21 ganger mer virkning enn karbondioksyd på den globale oppvarmingen.

- Derfor er det veldig viktig å ha kontroll med metanutslippene fra drøvtyggere i det store klimaregnestykket, mener Volden.

Selv om kua bidrar til metanutslipp, kan drøvtyggeren slettes ikke kalles for noen miljøsynder.

- Kua er ingen klimaversting. Om plantene som er råstoffet til kuas fôr i stedet hadde blitt liggende på bakken og råtne, hadde plantematerialet også produsert karbondioksid. Karbonet er en del av det store, naturlige kretsløpet, sier Volden.

Kjemi i kumagen

En heftig gjæringsprosess oppstår når fôret fordøyes i kuvomma. Siden den foregår uten tilgang på oksygen, blir resultatet et overskudd av hydrogen.

Bakterier katalyserer deretter en reaksjon mellom hydrogenet og karbondioksid (CO2). Dermed er drivhusgassen metan skapt.

For å kunne sammenlikne oppvarmingseffekten av de forskjellige drivhusgassene benyttes en internasjonal standard: Globalt oppvarmingspotensial (GWP).

Den angir oppvarmingseffekten innenfor et tidsrom på 100 år i forhold til karbondioksid.

Gjennom FNs klimakonvensjon og Kyotoavtalen er alle land som har ratifisert avtalen, forpliktet til å lage et regnskap for utslippet av drivhusgasser.

For å standardisere beregningsmetodene, har FNs klimapanel (IPCC), foreslått en felles internasjonal metode for å beregne utslipp av klimagasser.

- IPCC har beskrevet to måter å beregne mengden av klimagasser fra husdyr: Tier 1 og Tier 2. Norge har til nå brukt den enkleste metoden, Tier 1, som er en lite avansert metode.

- IPPC har imidlertid oppfordret det enkelte land til å utvikle mer avanserte metoder. Den utfordringen har vi tatt, sier Volden.

Norsk kukontroll gir god oversikt

Tier 1 fungerer grovt sagt ved å telle antall drøvtyggere, for deretter å gange antallet med en definert “metanfaktor”. Svaret skulle da fortelle hvor mye metan et dyr produserer i løpet av et år, men Volden mener metoden ikke holder mål.

- Vår nye metode, Tier 3, tar også hensyn til hvor mye og hva slags fôr et dyr spiser, da det betyr mye for metanproduksjonen.

- Dette er mulig siden mesteparten av norsk storfe er tilknyttet Kukontrollen. Her registreres en rekke data knyttet til fôring, vekst og produksjon av melk og kjøtt, forteller Volden.

Den nye metoden gjør det mulig å få et mer presist bilde av metanutslipp fra kyr i et lengre tidsperspektiv. Metanproduksjonen er avhengig av antall kyr, hvor mye de spiser og hvor lenge de lever.

- Perioden 1990-2005 har gitt en samlet reduksjon i metanutslippet fra Norsk storfe. Det skyldes først og fremst nedgang i antall dyr, avslutter Harald Volden.