Det sier bare «klikk», så sitter molekylene sammen. Slik beskriver Kungliga Vetenskapsakademien nyvinningen som gjorde at Meldal fikk Nobelprisen i kjemi for to år siden. 

Klikkjemi gjør det mulig å bygge opp kompliserte kjemiske strukturer mye enklere enn før.

Nå har den danske kjemikeren hatt med seg nobelprismedaljen til Ås. 

– Men det er en reisekopi av medaljen. Den ekte medaljen kan jeg ikke reise bort med, avslører han.

Verktøyet for alt

Morten Meldal ser på kjemi som verktøyet for å få til alt fra grønn omstilling til nye medisiner. 

– Alt er kjemi. Det er ikke noe omkring oss som ikke består av molekyler som samhandler med hverandre og som lager de effektene som vi ser, sier han.

Da snakker han om klimaendringene. Men også om legemidler som ikke er oppfunnet ennå. 

– Klikkjemi er grønn kjemi. Alt som du har i stoffene som du begynner med, er i det ferdige produktet. Det er ikke noen avfallsstoffer fra reaksjonene dine, forklarer han.

Farmasøyt-energi

– Farmasøytisk industri står for tolv prosent av det fossile brenselet som verden bruker. Mye av det kan reduseres hvis vi kan produsere legemidlene mindre komplisert. Medisin er komplekse molekyler, og det er mye kjemi for å komme dit. Jo mer komplekst det blir, jo mer brensel trenger vi, forklarer han. Med klikkjemi kan det gjøres enklere, og det betyr mye spart brensel.

Et av de medisinske mysteriene som Morten Meldal og kollegene hans prøver å løse, er å finne en kur mot Alzheimer. 

Så langt har de funnet et molekyl som kan stoppe veksten av fibrillene som felles ut i hjenen. 

Kanskje kan de også løse opp fiberknutene i hjernen som er en del av utviklingen som fører til Alzheimer.

– Vi vet ikke ennå hva vi kan oppnå med denne forskningen. Men hvis vi kan forebygge Alzheimer eller gjøre det enklere å leve med demens, så er det utrolig viktig for menneskeheten, sier han.

Elsker lab-arbeid

Når du har fått en nobelpris, blir du ettertraktet som foredragsholder. Det setter Morten Meldal pris på, men han er ikke glad for all den tiden som han går glipp av til å undervise og på laboratoriet.

– Jeg elsker å være på laben. Det er derfor jeg ble kjemiker. Det er det som holder meg i gang. Du må tenke på arbeidet på laboratoriet før du sovner, og du må drømme om det, mener han.

Ikke minst fordi det bare er praktisk arbeid på laboratoriet som kan gi de svarene forskeren trenger. Modellering og teorier er gode verktøy. Men de er ikke virkelighet, bare noe som ligner på virkeligheten. 

Du må gjøre forsøkene i praksis i en virkelighet som er mye mer kompleks, mener han.

Kjemi for seksåringer

Det er en av grunnene til at han vil ha inn kjemi i skolen allerede fra førsteklasse. 

Han har til og med begynt på sin egen lek-og-lær-baserte videoserie. Det er kjemikerens svar på Sesam stasjon. Animasjoner som forteller hva molekyler er og viser hvorfor de er spennende.

– Barn lærer ved hjelp av bilder. Tenk på deg selv: Du kan huske detaljene fra du var liten, men du kan ikke huske de samme detaljene fra det du opplevde for fem år siden. Det er derfor barna må få se kjemi i 3D tidlig, mens de ennå lærer på den måten, oppfordrer Meldal.

Vakre NMBU

Han håper på en viktig rolle for NMBU i den grønne omstillingen, selv om han innrømmer at han ikke kjenner universitetet godt nok til å gå i detalj. 

– Det som har å gjøre med matvarer og landbruk, og også med de miljømessige konsekvensene, kan ha en stor innflytelse. Hvordan vi lager maten vår og hvordan vi sørger for ikke å ødelegge omgivelsene våre. Det er to ting som NMBU helt klart kan bidra med, for det er fra slike institusjoner at matprodusenter får veiledning i hvordan de kan arbeide for en bedre fremtid, sier han.

Skattetrykk

I Danmark beskriver han hvordan landbruket har gått fra å være det bærende elementet i økonomien til å bli en liten del av bruttonasjonalproduktet. 

I dag står det farmasøytiske selskapet Novo Nordisk for mer enn ti prosent av hele Danmarks BNP. 

Morten Meldal har svaret klart på hva som må til for å kunne få et norsk svar på Novo Nordisk:

– Et svært høyt skattetrykk! Det må du gjerne sitere meg på!

Det høye skattetrykket i Danmark førte nemlig til at næringslivet lagde fond som fikk skattelettelser. 

– Hvis du investerer i et fond som har som formål å tilbakeføre verdier til samfunnet, og spesielt støtte forskning, så blir du fritatt for en del av skattene. I dag er en svært stor del av den danske forskningen finansiert av disse private fondene, sier han.

Novo Nordisk Fonden er verdens største ideelle stiftelse. Og bak suksessen til Novo Nordisk, der ligger det som Meldal omtaler som «det magiske molekyl». Alt er kjemi.

– Tilnærmet perfekt

Det var kjemiker Marius Aursnes som innstilte Morten P. Meldal til æresdoktoratet ved NMBU.

– Den kjemiske reaksjonen som han oppdaget, er selve kronjuvelen i det som omtales som klikkjemi. Det er en tilnærmet perfekt reaksjon hvor to deler av molekyler ignorerer alt annet, møtes og reagerer med eksepsjonell fart og intensitet, men også kontroll, sier Aursnes.

Han mener at i forskning kan én oppdagelse åpne for en rekke nye muligheter i flere andre felt. Aursnes er ikke tvil om at det var dette som skjedde her også. Én oppdagelse fører til en annen.  

– Dette demonstrerer den store betydningen av oppdagelsen til Meldal, sier han.

Marius Aursnes sier at funnene til Meldal vil være viktige for å produsere molekyler som blir viktige for samfunnet – alt fra medisiner til nye materialer. 

– Siden Meldals forskning kan øke effektiviteten i dette arbeidet, kan det bidra til å redusere kjemiens påvirkning på miljøet og bevare avgjørende ressurser, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

• 

  Norske forskere har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser

• 

  Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost

• 

  Spesialtilpasset fôr ga mindre utslipp i oppdrettsanlegg

• 

  Nå har forskere oppdaget bakteriene som kan spise plast

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER