Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Tilgjengelige beiter for reinsdyr blir stadig redusert på grunn av inngrep og forstyrrelser fra mennesker.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Tap av areal truer samisk reindrift. Kan bedre kart løse utfordringene?
Når utbyggere skal tolke reindriftens arealbrukskart, kan de misforstå reindriftens behov. Kart som inkluderer kunnskap basert på tradisjon og erfaring fra reindrift, bidrar til å løse utfordringer før de oppstår.
En av de største truslene for den samiske reindriften er tap av areal og oppstykkede beiter.
– Reindriften erfarer at utbyggere, utredere og planleggere ikke fanger opp kompleksiteten i reinens bruk av landskapet. Dermed risikerer de å tolke kartene feil, sier forsker Camilla Risvoll ved Nordlandsforskning.
Hun har akkurat vært med på en studie om dette temaet.
– Både de som driver med reindrift og forvaltninga har behov for mer detaljerte kart som i større grad fanger opp mangfoldet i bruken av områdene og endringene som påvirker beitene, sier Risvoll.
Sammen med aktører fra reindrifta og forskerkolleger har de jobbet med å finne måter å få inn reindriftens kunnskap i kartene.
Lett å misforstå
Men hvorfor er bedre kart så viktig? Noe av svaret på dette spørsmålet finnes i reindriftsnæringas utfordringer de siste tiårene.
– Tilgjengelige beiter blir stadig redusert på grunn av inngrep og forstyrrelser fra mennesker, sier hun.
De som driver med rein må i økende grad bruke store ressurser på å holde reinen borte fra farer som jernbane, veier, ulike utbygginger og rovdyr,
Dette kommer i tillegg til svært utfordrende snø- og isforhold de siste åra.
Alt dette fører til endringer i reinens tilgang til naturlige beiter og dens mulighet for å følge sine naturlige trekkmønstre. Det er svært vanskelig å illustrere i et kart uten å ha førstehåndskunnskap tilgjengelig.
Denne kunnskapen har de som driver med reindrift.
Kan hindre reinen i å forflytte seg mellom sesongbeiter
– Dagens kart viser ikke hvordan endringer i landskapet samlet påvirker reinen, sier Risvoll og trekker frem noen eksempler.
En rekke ulike inngrep kan skape en problemer langs en flytt- og trekklei. Det kan være naturlige trange passasjer eller forstyrrelser eller inngrep skapt av mennesker.
Slike hindringer kan for eksempel gjøre det vanskelig for reinen å forflytte seg mellom sesongbeiter, men er usynlige i dagens kart.
– Utbyggere eller planleggere kan dermed tro at det er fritt fram for ny aktivitet i områder som faktisk er viktig for reinen, sier Risvoll.
Uvurderlig kunnskap og erfaring
Erfaringene og kunnskapen som reindriftsutøverne sitter på gjennom å leve i og bruke landskapet, er uvurderlig for utviklingen og tolkning av kartene for arealbruk.
Dagens kart fanger ikke opp reinens skiftende bruk av områdene gjennom året.
Risvoll sier det vil alltid være store begrensninger i hvordan kompleksiteten og dynamikken som utspiller seg i landskapet, kan komme til uttrykk i dagens arealbrukskart. Det kan for eksempel være sesongvariasjoner, topografiske forhold, menneskelige aktivitet og miljø- og klimaendringer.
Skal ikke erstatte dialog og konsultasjon
– Et kart hvor reindriftens erfaringsbaserte kunnskap er bedre integrert, vil kunne gi et bedre grunnlag for å ta beslutninger. Samtidig vil det kunne redusere konsultasjonsbyrden for reineiere.
Risvoll understreker at dette arbeidet ikke har som målsetting å være helt utfyllende og erstatte konsultasjon.
– Det skal heller være et hjelpemiddel slik at reindriften ikke må forklare de mest grunnleggende prinsippene rundt arealbruken til reinbeitedistriktet gjennom reindriftsåret hver gang noen planlegger inngrep innenfor distriktets grenser, sier Risvoll.
Referanser:
Camilla Risvoll mfl.: Maps and stories in the creation of richer accounts of change in pastoral landscapes in Nordland, northern Norway. Pastoralism, 2022. Doi.org/10.1186/s13570-022-00255-3
Camilla Risvoll mfl.: Tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap i reindriftens arealbrukskart. Rapport fra Nordlandsforskning, 2022.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
