Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Grunnkart og flybilde fra Voss. Grunnkartet sammenfatter informasjon om arealdekke, arealbruk og økosystemer. Her vises bare arealdekke og arealbruk.(Kart: Kilden.nibio.no / Geovekst)
Norge har fått et helt nytt kart
Det nye nasjonale grunnkartet er det første som samler informasjonen om hva norske arealer brukes til.
Norske kommuner og fylker jobber målrettet for å få på plass lokale og regionale arealregnskap.
Nå er det laget et nytt nasjonalt grunnkart som sammenfatter informasjon om arealdekke, arealbruk og økosystemer. Kartet vil gjøre kommunenes arbeid enklere.
Kunnskap om nedbygging av areal har vi hatt lenge. Blant annet har Statistisk sentralbyrå gjort analyser som viser at det ble bygget ned 540.000 dekar i perioden fra 2008 til 2019.
SSB beregnet også hvor mye av dette som hadde vært skog, jordbruksareal eller myr. Analysene ble gjort ved å sammenlikne nye og eldre kart.
Kjersti Bakkebø Fjellstad leder arbeidet med utvikling av arealregnskap for fylkene Akershus, Østfold og Buskerud.(Foto: Sara Landqvist)
Vanskelig å få oversikt
Mange kommuner har imidlertid hatt problemer med å få full oversikt over konsekvensene av sin egen nedbygging. Viktige kart ikke har vært sammenstilt. Derfor har de vært vanskelige å bruke.
Inntil nå har det eksistert flere ulike kartdatasett for norsk landareal:
Arealbruk viser arealbruken i bebygde områder. AR5 viser arealressursene i kommunene, det vil si informasjon om skog, jordbruksareal, myr og åpen fastmark. AR50 viser mindre detaljert informasjon om arealer som ligger over tregrensa.
I tillegg finnes aktuell informasjon spredt over en rekke andre datasett. Disse datasettene blir brukt i de aller fleste analyser av nedbygging og arealendringer, men de har vært vanskelige å sammenstille. I tillegg har forvaltningen frem til nå manglet et kart over økosystemer.
Restaurering av dyrka myr på Smøla. Grøftene tettes igjen slik at det tidligere myrområdet igjen blir vannmettet og gradvis kan gå tilbake til naturlig tilstand.(Foto: Simon Weldon)
Omfattende utviklingsarbeid
Geir Harald Strand, forskningsleder i NIBIO, har ledet arbeidet med å sette sammen de ulike kartdatasettene til et nasjonalt grunnkart. Arbeidet er et samarbeid mellom NIBIO, SSB, Miljødirektoratet og Kartverket.
– Inntil nå har hver ny aktør som skulle bruke disse datasettene i arealanalyser, måttet sammenstille dem først. Dette har vært en omfattende jobb, og ikke alle kommuner har hatt ressurser til dette. Nå er denne jobben gjort, og resultatet er tilgjengelig for alle, forteller forskningslederen fornøyd.
– Det nye grunnkartet viser hvor det er frodig eller skrinn skog, om det er myr eller jordbruksareal, vann eller ikke skogdekte kystheier og fjellområder. Kartet viser også arealbruken i bebygde områder, som hvor det er boliger, skoler, næringsområder og sykehus.
Inndelingen i økosystemer er utviklet av Miljødirektoratet, basert på et system laget av Eurostat. Den består av tolv ulike hovedklasser, og også en mer detaljert inndeling for noen av klassene.
Nedbygging av matjord ved Nygårdskrysset i Ås.(Foto: Kjetil Fadnes)
Felles grunnkart for arealregnskap
Grunnkartet vil komme til nytte i arbeidet med å utvikle arealregnskap for norske kommuner og fylker.
Et arealregnskap dokumenterer arealendringer, for eksempel at en skog har blitt til næringsareal, et jorde til parkeringsplass eller en myr til hyttefelt. Arealregnskapet kan også utvides til å dokumentere konsekvensene av slike arealendringer.
Kjersti Bakkebø Fjellstad er prosjektleder for utvikling av arealregnskap i fylkene Akershus, Østfold og Buskerud. Hun er glad for at grunnkartet nå er tilgjengelig for alle landets kommuner.
Annonse
– Vi i Akershus fylkeskommune har arbeidet en stund med arealregnskap, først i Viken og nå for Akershus, Buskerud og Østfold. For at vi skal kunne realisere areal- og naturregnskap for kommunal sektor, er det veldig viktig å få grunnlagsdataene på plass, sier hun.
– Dette kartet er nyttig som et grunnlag for god arealstatistikk. Samtidig mener vi det er viktig at videreutviklingen av kartet blir gjort i tett samarbeid med fylker og kommuner for å sikre at vi får de dataene vi trenger, legger hun til.
Bygging av vannverk i et myrområde. Vannverket bygges i forbindelse med et hyttefelt. Myrområder er svært viktige for naturmangfold og lagring av karbon.(Foto: Anette Tjomsland Spilling)
Et nasjonalt grunnkart gir mange fordeler
Med ett felles grunnkart får alle kommuner det samme grunnlaget for arealregnskapene sine. Dermed blir de ulike kommuneregnskapene sammenliknbare. I tillegg kan de settes sammen til ett nasjonalt arealregnskap.
Grunnkartet bidrar også til at samfunnet unngår kostnadskrevende dobbeltarbeid fordi hver enkelt kommune slipper å gjøre den samme jobben hver for seg.
Når det om noen år foreligger flere årsversjoner av grunnkartet, gir det grunnlag for en nasjonal overordnet statistikk over endringer i de ulike arealtypene, hva det var før og hva har det har blitt til. Det blir også mulig å få statistikk over endringer i de ulike økosystemene.
– Dette er første versjon av kartet. Når grunnkartet nå blir tatt i bruk, vil det komme tilbakemeldinger som sannsynligvis vil føre til at det blir gjort noen justeringer før kartet settes i rutinemessig produksjon, forteller Geir Harald Strand.
