Det tar 80 til 120 år før et tre er klart til å hogges – litt avhengig av hvor raskt skogen vokser. Over 25 prosent av skogen i Norge hogges før den når normal hogstmoden alder.

Det er spesielt der granskogen vokser raskest, at den hogges tidlig. Oftest skjer det på Vestlandet, viser tall fra Landsskogtakseringen og Resultatkartleggingen for skogbruk og miljø.

– Om frisk skog i god vekst hogges før den er hogstmoden, vil det føre til redusert produksjon av tømmer og lavere karbonopptak. Det sier skogforsker Helmer Belbo ved NIBIO Steinkjer.

Ikke akutt pengebehov

Det er sjelden skogeieren hogger tidlig for å tjene raske penger eller skifte til et annet treslag. 

– Tidlig hogst skyldes oftere skoghelseproblemer, endringer i arealbruk og nabodrift – altså når skog hogges i nærheten, og skogeier får gjort hogsten fordi hogstlaget er tilgjengelig i området, forklarer Belbo.

Sammen med kollega Aksel Granhus kontaktet han både skogeiere, skogbrukssjefer og tømmerkjøpere over hele landet for å undersøke hvorfor skogeiere likevel velger å hogge skogen tidligere.

I alt deltok 1254 skogeiere, 112 tømmerkjøpere og 146 skogbrukssjefer i undersøkelsen.

Typiske skoghelseproblemer som ble rapportert, var døde trær og vindfall – det vil si trær som knekker på grunn av kraftig vind eller kombinasjonen av kraftig vind og snø – og råte og barkbiller.

28 prosent av arealet som skogeierne hadde hogd, var i hogstklasse tre eller fire. Nær tre fjerdedeler (72 prosent) var hogstmoden skog i hogstklasse fem.

Skogen deles inn i hogstklasser. De beskriver de ulike utviklingstrinnene fra de små spirene plantes, i hogstklasse en, og videre gjennom ungdommen, som småplanter, til voksen skog, og til der veksten avtar betraktelig i det som kalles hogstklasse fem.

Noen få ville dyrke nytt

De fleste skogeierne i undersøkelsen ønsket å plante ny skog etter hogst. Noen få ønsket å endre bruken av arealene. Da ville de først og fremst bruke dem til jordbruksformål – slik som beite eller til nydyrking.

Andelen skogeiere som ønsker å bruke hele eller deler av det hogde arealet til jordbruksformål, var 6 prosent på Østlandet, 12 prosent på Sørlandet og 19–24 prosent på Vestlandet og nordover.

– Ved tidlig hogst var omdisponering motivet i så mye som halvparten av hogstene i Trøndelag og Nord-Norge. I resten av landet var det liten forskjell mellom tidlig og ordinært tidspunkt for hogst, sier Belbo.

Skogbrukssjefene oppgir at så mye som 45 prosent av skogen i hogstklasse tre, og 20 prosent av skogen i hogstklasse fire, blir omdisponert – først og fremst til jordbruksformål.

Viktig tømmerpris

Det var dessuten en tydelig forskjell i begrunnelsen for hogst mellom de som utelukkende avvirket skog i hogstklasse fem og de som også avvirket yngre skog.

– I den første gruppa var gode driftsforhold, prisen på tømmer og at skogen sto for tur i skogbruksplanen, de viktigste motivene for hogsten, forklarer forskeren.

En skogbruksplan er skogeierens oversikt over skogressursene og miljøverdiene på eiendommen. Der står det beskrevet hvilke deler av skogen som er hogstmoden og hvilke deler som trenger pleie og skal tynnes. Alle skogeiere som vil hogge skog for å selge tømmer, er forpliktet til å ha en slik skogbruksplan.

De som hogde yngre skog, la mindre vekt på forslagene til tiltak i skogbruksplanen. Det samme gjaldt driftsforholdene og til en viss grad også prisen på tømmeret. 

Det var dessuten svært få av skogeierne som oppga ønske om treslagsbytte eller akutt pengebehov som motiv for hogsten. De som vil bytte treslag, hogger som regel furu.

Mange spør tømmerkjøperen til råds

Over halvparten av skogeierne som ble spurt i undersøkelsen, hadde rådført seg med andre før de besluttet å hogge. Tømmerkjøperen er den hyppigst brukte rådgiveren. Det bekrefter også de kommunale skogbrukssjefene.

Tømmerkjøperne selv toner imidlertid ned sin egen betydning for skogeiers beslutning om hogst.

– Siden skogeieren ofte er motivert av enten skoghelseutfordringer eller ønske om å gjøre en god økonomisk beslutning, så vil nettopp god skogfaglig beslutningsstøtte bidra til gode beslutninger, sier Belbo.

– Skogeieren er nesten alltid i dialog med tømmerkjøperen i forkant av beslutningen om hogst. Tømmerkjøperen brukes også ofte som rådgiver i slike vurderinger.

Tilbyr tapskalkulator

Tidspunktet for hogst har store konsekvenser – både for økonomi, produksjon av tømmer og karbonfangst. Skogbrukets fellesorgan for kompetanseformidling, Skogkurs, har derfor tidligere utviklet en veileder, Tidlig hogst – konsekvenser av valg av hogstalder.

Skogkurs har også utviklet en kalkulator som beregner hvor mye skogeier taper på å hogge skogen 5–20 år før normal tid.

– Tapskalkulatoren er et viktig verktøy for å vurdere de økonomiske følgene av ulike tidspunkt for hogst, sier Belbo.

En utfordring for både skogeierne og rådgiverne deres er at tapskalkulatoren forutsetter at skogen følger normal utvikling.

– For å vurdere hvorvidt skoghelseutfordringer gjør det riktig å hogge tidlig, er det ingen beslutningsstøtteverktøy å støtte seg på, sier han.

Skogeieren er da prisgitt sitt eget eller rådgiverens skjønn i vurderingen av om skogen bør hogges eller vokse videre.

– Selv om rådgiveren har betydelig utdanning og erfaring innen skogbruk, vil slike vurderinger ofte være nokså vanskelige. Bedre verktøy vil trolig derfor gi et bedre grunnlag for å bedømme om tidlig hogst er et godt skjøtselstiltak eller ikke i tilfellene hvor det gjøres en tidlig hogst, sier Helmer Belbo.

Referanse:

Helmer Belbo og Aksel Granhus: Årsaker til tidlig hogst: Undersøkelser rettet mot skogeiere, virkeskjøpere og kommunal skogbruksmyndighet. NIBIO-rapport 9:149, 2023.

Valg av hogstalder

Skogkurs har utviklet en kalkulator som beregner hvor mye skogeier taper på å hogge skogen 5 til 20 år før normal alder for hogstmodenhet. Kalkulator og veileder tar utgangspunkt i en normalt utviklet skog. Veilederen omtaler også faktorer som kan påvirke alder for hogstmodenhet. 

Verktøyet er utviklet for skogeier og veiledere. Kalkulatoren kan brukes for gran i hele landet innenfor skogbonitetene 14 til 26.

Bonitet er et begrep som forteller hvor fort skogen vokser. Noen steder er det rikelig med næring og vann, og da vokser den fort. Andre steder er det tørt eller næringsfattig, og da vokser den sakte.

Veilederen er utviklet i samarbeid med AT Skog, Allskog, NIBIO og Statsforvalterne i Rogaland og Trøndelag. Skognæringa Kyst har stått for finansieringen sammen med Skogkurs.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER