– Vi har hatt rekordhøy innvandring de siste to årene. Veksten skyldes i hovedsak ukrainske flyktninger som kom til Norge, sier Kristian Rose Tronstad. Han er forskningssjef ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Tronstad er ansvarlig for rapporten Migration and Integration 2023–2024. Det er Norges offisielle bidrag til OECDs årlige, globale migrasjonsanalyse; International Migration Outlook.

Sprengt kapasitet

Tronstad understreker at det ikke bare er omfanget av migrasjon som er viktig.

– Sammensetningen betyr mye. At det kommer et høyt antall flyktninger, gir for eksempel et større press på norske kommuner, blant annet på å finne boliger og inntektsgivende arbeid til alle.

Han mener den offentlige debatten om innvandringen viser hvordan Norge står i en skvis mellom begeistring og bekymring.

– Folk landet rundt, og mange norske kommuner, har bidratt enormt mye for å hjelpe ukrainske flyktninger. Mange ser på dem som en velkommen ressurs. Vi har fortsatt en stor grad av sympati, sier Tronstad, og legger til:

– Men samtidig har det vært en økende uro for at kommunenes kapasitet til å bosette og integrere flyktningene er sprengt. Det samme gjelder for de vanlige kommunale tjenestene, som skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester.

Kunnskap før valget

Tronstad mener debatten om innvandring og integrering ligger an til å bli en stor valgkampsak før stortingsvalget. Han håper rapporten kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for diskusjonene som kommer.

– Innvandringsspørsmål har fått økt oppmerksomhet i nasjonale valg i flere land, og oppslutningen til partier som spiller på fremmedfrykt har økt markant, sier Tronstad.

Han viser blant annet til at:

• Sverigedemokraterna har hatt stor påvirkning på svensk innvandrings- og integreringspolitikk.
• Årets valg i Tyskland gjorde det innvandringsfientdlige partiet Alternativ for Tyskland (AfD) til det nest største partiet i landet. Partiet fikk 20,8 prosent av stemmene.
• President Donald Trump i USA har uttalt at migrasjonspolitikken, og ikke hans økonomiske politikk, er den viktigste årsaken til valgseieren i fjor.

– Eksemplene viser at innvandring er et tema som engasjerer velgere, og som kan ha betydelig innvirkning på politiske resultater, sier Tronstad.

Blant de mest tolerante

Undersøkelser av holdninger til innvandring viser at folk i Norge er blant de mest tolerante i Europa.

Samtidig som vi har fått en stadig mer mangfoldig befolkning, er trenden at folk har blitt mer positive til innvandring.

– Men dette kan snu, og det kan snu ganske fort. Sverige og Tyskland er eksempler på land hvor holdningene til innvandring kjølnet og ble langt mer restriktive etter flyktningkrisen i 2015. Det samme kan skje også her, sier Tronstad.

Han understreker behovet for en åpen og inkluderende dialog om migrasjon og integrering.

– Selv om innvandring er et felt som både begeistrer og bekymrer, vil jeg hevde at debatten her i Norge har blitt mer nyansert og faktabasert de siste tiårene. Til tross for steile fronter, har det blitt større toleranse for å påpeke både utfordringer og muligheter som innvandring fører med seg, sier han.

Strengere politikk

I 2023 og 2024 økte den norske befolkningen med omtrent én prosent per år.

Sist gang Norge var i nærheten av å øke befolkningen så mye på ett år, var i 2011. Da var arbeidsinnvandringen fra Polen og Litauen var på topp. Polakker er fortsatt den største gruppen av utenlandsfødte i Norge, men ukrainere er nå den nest største gruppen.

Regjeringen har innført en rekke innstramminger for å håndtere og redusere den store tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina. Det inkluderte blant annet begrensninger på reiser tilbake til Ukraina.

– Tidligere kunne de reise fritt tilbake til Ukraina uten å miste sin midlertidige beskyttelsesstatus. Men nå kreves et «legitimt formål» med reisen, og de må følge strenge kriterier, sier Tronstad.

Norge var det første landet, og er per i dag det eneste landet, i Europa som har denne bestemmelsen.

Personer med dobbelt statsborgerskap i et trygt tredjeland, samt nyankomne fra såkalte trygge områder i Ukraina, får heller ikke lenger automatisk midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.

– Områdene som regnes som trygge, er primært områder der ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, og hvor Russland har ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse, sier Tronstad.

Internasjonale trender

OECD overvåker internasjonale migrasjonstrender og -politikk, og gjør omfattende analyser av migranter i OECD-landene.

– Ved å inkludere, harmonisere og sammenligne data og analyser fra mange forskjellige land, er det mulig å identifisere felles utfordringer og mulige løsninger på tvers av landegrenser, sier Tronstad, og legger til:

– Det er en unik ressurs når vi ønsker å forstå dynamikkene i internasjonal migrasjon, og en viktig kilde for politikkutforming.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Inkludering av muslimer: – Vi må snakke mer om religion

• 

  Partysvenskene i Norge: Hvordan gikk det med dem?

• 

  Frivillig behandling kan gjøre det vanskeligere for ungdom å bli rusfrie

• 

  Barn og unge vil trenge hjelp når Gaza skal byggast opp igjen

• 

  Bryggen i Bergen: Forskere har evaluert Norges første verdensarvsted

• 

  Unges betalings­problemer: Norske foreldre med ressurser tar regninga

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER