– Én ting jeg fant, er at mange erfaringer med ekskludering er knyttet til religiøsitet. Dette er oversett i mye forskning og teori, forteller stipendiat Edin Kozaric.

I sin doktorgrad ved OsloMet har han undersøkt hva norske muslimer opplever som ekskluderende og inkluderende. Og hva bostedet deres har å si for opplevelsene.

Gjennom fokusgrupper og intervjuer i ti norske kommuner innhentet han norske muslimers opplevelser med ekskludering og inkludering i sin hverdag.

Kozaric mener man bør skille mellom ekskludering på bakgrunn av rasisme og islamofobi, og ekskludering på bakgrunn av det å være religiøs i et sekulært samfunn.

– Jeg mener at man gjør debatten en tjeneste ved å skille mellom disse to typene opplevd ekskludering. Da kan man lettere snakke om hvordan man kan imøtekomme dem.

Personlige verdier som ikke er akseptert

Han deler de religiøse erfaringene av ekskludering inn i tre nivåer: det etiske, det sosiale og det institusjonelle.

På det etiske nivået dreide det seg særlig om holdninger knyttet til kjønn og seksualitet. Flere ga uttrykk for at verdier som de selv holdt høyt, ikke ble akseptert i samfunnet.

– Mange av de jeg intervjuet opplever at de religiøst funderte meningene deres om kjønn og seksualitet ikke ses på som moralsk gyldige i samfunnet, sier Kozaric.

Flere mente også at muslimer opplever et høyere press om å støtte Pride eller LGBTQ+-bevegelsen enn andre religiøse samfunn, som konservative kristne.

– Jeg tror slike opplevelser må tas med i betraktningen når vi snakker om hvordan vi skal forholde oss til denne typen meninger og holdninger i muslimske miljøer.

Utenfor på fest

På det sosiale nivået var det flere som nevnte å være ekskludert fra aktiviteter som dreide seg om alkohol og festing. Det gjaldt særlig de unge.

– Flere opplevde det som ekskluderende at selve premissene for sosialisering ikke passet med deres verdier. Hvis de valgte å bli med på fest, kunne de likevel føle seg utenfor og annerledes, forteller Kozaric.

Ekskluderingen besto altså ikke nødvendigvis i å ikke bli invitert på festen. Men deres religiøse identitet ble ikke anerkjent når venner forsøkte å få dem med.

Ikke tilrettelagt for bønn og faste

På institusjonelt nivå dreide mange av opplevelsene seg om bønn og faste. Et gjentakende tema var opplevelser av at det ikke ble lagt til rette for bønn på arbeidsplassen.

Mange påpekte at det å be er fort gjort, og at tidsrommet for bønn er mer fleksibelt enn det arbeidsgiver ser ut til å tro.

Lærere i kroppsøving som ikke tar hensyn til elever som faster, var et annet eksempel.

Arbeidsgivere som inkluderer

Et annet hovedpoeng i Kozaric sin avhandling er at opplevelser av inkludering til dels er oversett i forskningen. Han mener vi bør se på inkludering som et fenomen i seg selv, ikke bare som fravær av ekskludering.

Selv om anerkjennelsen av muslimers religiøse identitet på arbeidsplassen var knyttet til opplevelser av ekskludering, var det også flere eksempler på at nettopp dette var et område hvor de opplevde inkludering.

– Noen fortalte om arbeidsgivere som skaffet et eget rom til dem for at de kunne be på jobb. Et annet eksempel var en tannlegeassistent som fikk tildelt en hijab som matchet jobbuniformen, fra arbeidsgiver, sier Kozaric.

Stedet har stor betydning

Opplevelser av inkludering kunne også ha med lokalsamfunnet å gjøre. Som når ikke-muslimer deltok på id-feiring i moskeen sammen med muslimene.

– Da opplevde de å få en anerkjennelse av hvem de var. At de ble sett som muslimer og ivaretatt i samfunnet.

Han forteller at på enkelte steder ble rasisme snakket om som noe som skjedde andre steder, som i Oslo. Det var ikke noe de kjente på kroppen selv.

– Samtidig var det noen steder hvor ekskluderingserfaringene var svært omfattende, hvor det ble fortalt om flere tilfeller av eksplisitt rasisme og muslimfiendtlighet. Dette var også steder hvor det muslimske miljøet generelt følte seg oversett av lokalsamfunnet, forteller Kozaric.

Koranbrenning: lokalsamfunnets reaksjoner er avgjørende

I tiden hvor Kozaric gjorde intervjuene, arrangerte den anti-islamske grupperingen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) offentlige koranbrenninger i åtte av de ti kommunene han besøkte.

Han forteller at disse hendelsene ble opplevd ulikt på forskjellige steder.

– Noen steder opplevde de jeg pratet med at tilhørigheten deres ble truet. Både på grunn av måten demonstrasjonen artet seg på, men også fordi de kunne trekke paralleller mellom SIANs retorikk og egne erfaringer med rasisme og islamofobi lokalt. Da ble SIANs demonstrasjon en slags bekreftelse på at muslimer ikke var ønsket i nærområdet.

Mer overraskende, var det noen som fortalte om hendelsene rundt koranbrenningen som eksempler på at de følte seg inkludert i lokalsamfunnet.

– Lokalsamfunnets reaksjoner på SIANs ankomst ble for noen en markering på at muslimer virkelig var velkomne i samfunnet. Dette gjaldt kommuner der politikere og politi gikk i dialog med det muslimske samfunnet, eller der majoritetsbefolkningen eller lokale medier oppfordret til boikott av koranbrenningen. 

Han legger til at dette var også steder hvor de som ble intervjuet, generelt følte seg akseptert og inkludert i hverdagen.

Forskningen må se på både ekskludering og inkludering

Kozaric håper det teoretiske rammeverket han presenterer kan brukes i framtidig forskning på hvordan muslimer opplever å bli anerkjent eller ikke og hvordan de blir sett på i samfunnet.

– Forskningen bør være i stand til å fange opp opplevelser med både ekskludering og inkludering, oppfordrer han.

Referanse:

Edin Kozaric: Taking Muslim Experiences with Social Exclusion and Inclusion Seriously. From Islamophobia and Racialization towards Lived Misrecognition, Non-recognition, and Recognition. Doktorgradsavhandling, OsloMet, 2025. (Nettside på OsloMet om avhandlingen)

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Partysvenskene i Norge: Hvordan gikk det med dem?

• 

  Frivillig behandling kan gjøre det vanskeligere for ungdom å bli rusfrie

• 

  Barn og unge vil trenge hjelp når Gaza skal byggast opp igjen

• 

  Bryggen i Bergen: Forskere har evaluert Norges første verdensarvsted

• 

  Unges betalings­problemer: Norske foreldre med ressurser tar regninga

• 

  Narsissistiske ledere: Ikke bare en ulempe?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER