Landets elever har omfavnet sin nye, utrøttelige læringsassistent. En av tre bruker ChatGPT til skolearbeid hver uke.  

– Du må kunne litt om et tema fra før for å vite om det ChatGPT gjør for deg er riktig eller galt, sier ungdomsskoleelev Abdul Hafiz.

Eleven

Abdul går på tiendetrinn ved Haugenstua skole i Oslo og bruker ChatGPT i skolearbeidet hver dag. Det har han gjort i over ett år. Lærerne hans vet at han bruker teknologien.

– Lærerne mine ser jo når jeg har brukt ChatGPT i en oppgave og ikke. Det er ikke vits å gjemme det bort, sier han.

Men Abduls lærere har ikke like lang erfaring med å bruke generativ kunstig intelligens som han selv.

– Ganske få lærere ved skolen min, av de jeg kjenner, bruker ChatGPT. De fleste er ganske skeptiske til teknologien, til informasjonen vi får derfra. De få som bruker den, henter ikke informasjon derfra, men bruker den til å utvikle ideer, for eksempel, sier han.

Abdul forteller videre at det klassen hans er det over en tredel som bruker ChatGPT. Lærerne vet ikke om alle. De færreste tør å være åpne om det, for de vet ikke hvor grensene går.

– Hvordan forsikrer du deg om at du ikke jukser?

– Det er jeg litt usikker på, vi snakker jo ikke om det i klasserommet, sier han. 

Læreren

Skoleeier Oslo kommune ønsker å snakke om både riktig og uriktig bruk av generativ kunstig intelligens (KI). 

Kommunen åpnet i fjor høst for bruk av personvernsikker ChatGPT. Nylig innførte de egne retningslinjer for hvordan generativ KI bør brukes av ansatte og elever i skolen.

Nina Eriksdatter har vært med på å utvikle disse retningslinjene. Hun er lektor ved Ris skole i Oslo og en av byens 16 IKT-veiledere i skolen. Hun mener det trengs retningslinjer, for lærernes interesse for og kompetanse i KI, varierer veldig.

– Noen har holdt på med dette siden ChatGPT ble lansert. Andre har ikke tatt i boten enda, forteller Eriksdatter. Hun var selv en av de som kom sent i gang.

Hun forteller at lærerne i Oslo er spesielt opptatt av hvordan teknologien vil påvirke vurdering og standpunkt.

Hvordan skal de i vurderingsarbeidet ta høyde for at elevene har tilgang til teknologien og bruker den, om ikke på skolen, så i alle fall på hjemmebane?

– Og så lurer mange på hvordan de kan ta i bruk KI på en god måte som lærer sammen med elevene, sier Eriksdatter.

Ifølge veilederen bunner mye av motstanden i det samme det alltid gjør når vi har innført noe nytt i skolen, enten det har vært formskrift eller kalkulator.

– Teknologien er ukjent og derfor skummel fordi vi er usikre på om vi har nok forskning enda. Vet vi hvordan KI påvirker elevene og læringen? spør hun retorisk.

I episoden kommer Nina med konkrete eksempler på hvordan boten kan brukes i de ulike skolefagene og hvordan lærere kan kvalitetssikre resultatene. Hun forteller også hva hun mener juks er.

Forskeren

– Å bruke KI i yrkesforberedende utdanninger er i alle fall ikke juks, sier professor Eyvind Elstad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Han er forfatter av fagboka Læreren møter ChatGPT, som kom i fjor. 

– Teknologien er kommet for å bli og den er produktivitetsfremmende, så yrkeselever må lære seg å bruke KI for det den er verdt, slår han fast.

Studieforberedende utdanning mener professoren er en annen historie.

– I høyere utdanning fordeler vi elever fra videregående på hundredelen og da må vurderingen være rettferdig. Studiesteder må derfor vite hva elevene vi tar inn, er i stand til uten kunstig hjelp, sier Eyvind.

Både forskeren og læreren er enige i at vi bør få på plass nyanserte, nasjonale retningslinjer. Slik sikrer vi elever i hele landet en helhetlig digital kompetanse, uavhengig av hvilke lærere de har og hvilken skole de går på.

Begge tror også at en så kraftig teknologi vil gjøre noe med lærerrollen, men hva?

– Jeg er redd teknologien kan bidra litt til å deprofesjonalisere lærerrollen noe, dytte lærerne i retning «teknologisk eksekutør». Jeg håper det ikke skjer. Skolen trenger fortsatt den profesjonelle læreren som kan sitt fag, sier professoren.

Nina Eriksdatter sier vi kanskje i større grad bør styre lærerrollen videre bort fra å være en som sitter med alle svarene. I stedet bør vi i større grad gjøre læreren til en veileder. 

– Elevene trenger først og fremst hjelp med å finne retning og navigere i mylderet av informasjon som bare øker, sier hun.

Hør hele episoden om ChatGPT i osloskolen her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER