Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Forskere kan nå si noe om hvordan temperatur, trykk og luftfuktighet opptrer samtidig med visse typer skydannelser.(Foto: Thorfinn Bekkelund / Samfoto)
Kunstig intelligens kan forutse hvordan skyene blir i fremtiden
Å vite mer om utviklingen av skydekket vil også gi kunnskap om klimaet.
Varmere klima kan påvirke hva slags
skydekke vi får. Skydekket kan igjen påvirke klimaet.
Lave, tunge skyer reflekterer mye sollys. De kan ha en avkjølende effekt på klimaet. Tynne skyer høyt oppe kan fange opp varmestråling fra jorden og føre til oppvarming.
Det er mye usikkerhet ved hvordan dannelsen av skyer vil bli ved et varmere klima og hvor mye av himmelen som blir dekket av dem.
Endringer i skydekket kan påvirke global oppvarming. Det igjen påvirker viktige ressurser som landbruk og solenergi.
Maskinlæring gjør det lettere å forutsi skydekket
Nå har forskere fra OsloMet, SimulaMet og
Universitetet i Oslo utviklet et datasett som kan bruke maskinlæring til å se
sammenhenger mellom skydekke over Europa og lufttemperatur, lufttrykk, og
luftfuktighet.
Dette kan gi bedre prognoser av hva som
kan skje med klimaet og skydekket i fremtiden.
Maskinlæring
Maskinlæring er en gren av kunstig
intelligens (KI) der datamaskiner utfører oppgaver uten at de er programmert
til å gjøre det. I stedet lærer maskinene fra data for å lage for eksempel
forutsigelser.
– Så vidt vi vet, er dette det første
datasettet som kan bruke maskinlæring til å forutsi skydekke, forteller
professor ved OsloMet og maskinlæringsekspert, Hugo Hammer.
Datasettet består av
satellittobservasjoner av skydekke. I tillegg er det observasjoner av
lufttemperatur, lufttrykk og luftfuktighet.
Forskerne foreslår en ny teknikk som kan
knytte satellittobservasjoner, lufttemperatur, lufttrykk og luftfuktighet til
bestemte geografiske områder.
En utfordring er at satellittene observerer
ulike deler av jordoverflaten i ulike vinkler. Dette gjør at oppløsningen, kvaliteten på bildene, varierer. Denne teknikken kompenserer for dette.
Det gjelder særlig observasjoner av
skydekket mot polene som får lavere oppløsning. Det er best oppløsning og
flest observasjoner rundt ekvator.
Først ute med å forutsi skyformasjoner i fremtiden
Hammer ser mange spennende
problemstillinger ved maskinlæring og statistiske metoder i
klimaforskning og værmelding.
Maskinlæring, spesielt dyp læring, har til
nå vært mindre brukt i klimaforskning sammenlignet med for eksempel værvarsling.
– Om vi bruker en god klimamodell som utgangspunkt,
kan vi bruke datasettet vårt til å forutsi graden av skydekke i fremtiden. For eksempel, hvis en klimamodell forteller
oss anslag på verdier for temperatur, lufttrykk og fuktighet i 2060, kan vi
putte disse verdiene inn i en modell trent på datasettet vårt for å si noe om graden
av skydekke i 2060, forteller Hammer.
Et lignende eksempel: Hvis
klimamodellen simulerer fram til år 2100, kan forskerne ta modellering av
temperatur, lufttrykk og luftfuktighet for år 2100, putte det inn i den trente
modellen og gjøre forutsigelse av skydekke i år 2100.
– Vi kan ikke nødvendigvis si hvordan
trykk og temperatur påvirker skyer, men i hvilken grad ulike verdier av dem
opptrer samtidig med visse typer skydannelse, sier han.
Annonse
Usikkerhet ved maskinlæring
– Vi kan da lære at det er samvariasjoner
mellom temperatur, lufttrykk og luftfuktighet på den ene siden og skydekke på
den andre, sier Hammer.
Samvariasjon betyr da at visse verdier av
temperatur, lufttrykk og luftfuktighet forekommer samtidig med visse typer
skydekke.
– Datasettet
vårt er imidlertid basert på historiske data. Hvis klimaet endrer seg i
fremtiden, kan også sammenhengen mellom temperatur, lufttrykk, luftfuktighet og
skydekke endre seg. Dette vil kunne gjøre en maskinlæringsmodell trent på de historiske
dataene mindre presis, sier han.
Maskinlæring har svakheter. Det hele blir mer usikkert når forskerne putter inn data som er litt utenfor og annerledes enn det som ble brukt
da modellen ble trent på disse dataene. Da blir det
vanskeligere for modellen å forutse hva som kommer til å skje.
En tenkt eksempel: En modell som blir trent med temperaturer
på 16 til 30 grader som plutselig blir matet med 40 grader, vil fortsatt forutsi skydekket. Men den vil være mindre pålitelig uten observasjoner og tilgjengelig data til faktisk å kunne trene på hvordan skydekket oppfører seg ved 40 grader.
Forutsigelsene vil altså uansett være noe usikre.
Samtidig kan datasettet til forskerne bidra til bedre forutsigelser. Den gir
mer kunnskap om hva temperatur, luftfuktighet og lufttrykk kan ha å si.
Temperatur ser ut til å være viktigst
Hugo Hammer sier at temperatur ser ut til å være viktigst for å forutsi skydekke etterfulgt av luftfuktighet og lufttrykk.
Temperatur er viktig av flere årsaker: Skyer dannes når fuktig luft avkjøles. Temperatur avgjør hvor mye vanndamp luften kan inneholde og temperatur i forskjellige høyder i atmosfæren påvirker skydannelsen.
Skyer har høy grad av luftfuktighet. Skydekke henger også tett sammen med lufttrykk. Skyer dannes nemlig ofte i områder
med lavt trykk.
Forholdet mellom disse er imidlertid
komplekst og påvirkes av en rekke faktorer.
Annonse
Best å ta utgangspunkt i et begrenset område
Hammer forteller at det er vanlig å studere et begrenset geografisk område. I dette tilfellet Europa.
– Vær og klima kan være veldig
forskjellig i ulike deler av verden. Det dukker opp mange problemstillinger
hvis man skal gjøre det globalt. Så det er vanlig å fokusere bare på ett område,
sier han – og anbefaler andre forskere å bruke datasettet.
Om bakgrunnen for arbeidet
Arbeidet med å lage Europas første datasett for å forutse skydekke stammer fra et masterprosjekt. Der veiledet Hugo Hammer, Michael Riegler og Trude Storelvmo masterstudent Hanna Svennevik ved Universitetet i Oslo.