Høy prisstigning på boliger, mat og viktige varer er tøft for folk med lav inntekt som leier bolig.

– Leietakere med lav inntekt står i en alvorlig situasjon nå. Det er de som rammes aller hardest av dyrtiden vi står i, for de har så lite å gå på, sier Jardar Sørvoll. 

Han er  leder av Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL) ved OsloMet.

Kombinasjonen av høy prisvekst på både bolig, mat, strøm og klær gjør at stadig flere står i fare for ikke å ha nok penger til husleien.

I motsetning til boligeiere kan de verken be om avdragsfrihet, betalingsutsettelse eller selge egen bolig dersom inntekten ikke lenger strekker til. De må kutte hardt i andre utgifter for å få råd til å bo. Klarer de ikke å betale husleien, risikerer de å bli kastet ut av boligen. 

– Det haster med å få på plass bedre løsninger. I dag har vi ikke gode nok virkemidler til å hjelpe de sårbare leieboerne med lav inntekt. Dette er en stor boligsosial utfordring vi må ta tak i, sier Sørvoll.

Å øke bostøtten er det beste virkemiddelet på kort sikt

Jardar Sørvoll og forskerkollega Kim Christian Astrup ved OsloMet har sett på hvilke virkemidler som er best egnet til å styrke botryggheten til sårbare leieboere med lav inntekt. Forslagene har de publisert i notatet «Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida».

Å utvide den statlige bostøtten er det beste og mest treffsikre virkemiddelet på kort sikt, ifølge forskerne. Rent konkret innebærer det både at flere skal få tilbud om hjelp, og at den økonomiske hjelpen dekker en større del av boutgiftene.

– I dag er den statlige bostøtten et tillegg til inntekten til de som både har lav inntekt og høye boutgifter, forklarer Astrup.

På grunn av utfordringene med stigende priser, ofte omtalt som dyrtid, har myndighetene midlertidig økt rammen for bostøtte. Det er særlig ment å hjelpe de som har lave inntekter og som leier bolig. 

– Men denne endringen går ikke langt nok. Vi mener det er behov for å styrke bostøtteordningen ytterligere for å bedre situasjonen for fattige barnefamilier, soer Astrup.

Sørvoll poengterer at ved å øke boutgiftstaket og de implisitte inntektsgrensene i bostøtteordningen, kan målgruppen hjelpes ganske raskt.

– Og en styrking av den statlige bostøtten vil sannsynligvis ha relativt små og oversiktlige markedseffekter, legger han til.

Behov for flere kommunale boliger

Et annet viktig og effektivt virkemiddel, ifølge forskerne, er å bygge ut tilbudet av kommunale utleieboliger. Det er knapphet på slike boliger i de fleste av landets større kommuner. Det vil kunne gi flere som leier bolig økt trygghet, både på kort og lang sikt, ifølge BOVEL-forskerne.

– Det er svært uheldig om dette underskuddet på kommunale boliger vedvarer. For noen husholdninger er kommunal bolig den beste sjansen de har til å oppnå et godt, trygt og varig boforhold, til en pris som står rimelig i forhold til inntektene deres, sier Sørvoll.

Når folk diskrimineres på leiemarkedet

Ikke alle boutfordringer kan løses ved bostøtte og direkte pengeoverføringer.

– I mange tilfeller er det ikke nok å bare overføre penger til personer som sliter med å skaffe seg leiebolig, for det handler ikke bare om økonomi, sier han.

Forskeren forklarer at mange opplever å bli valgt bort av utleiere på det private leiemarkedet, for eksempel på grunn av diskriminering, lav lønn, mange barn eller andre forhold. 

– For noen er det også vanskelig å finne en bolig som passer til deres behov, blant annet hvis de har en funksjonsnedsettelse. Da er det fint at vi har en kommunal boligsektor som er der for personer som er vanskeligstilte på flere områder, og ikke bare økonomisk.

Situasjonen har heller ikke blitt noe enklere med den store tilstrømningen av flyktninger fra krigsherjede Ukraina som har blitt med i konkurransen om de gunstige leieboligene på privatmarkedet.

– Vi trenger helt klart flere kommunale boliger vi kan tilby de som ellers ikke får innpass på leiemarkedet. Det er dessuten verdt å merke seg at det å bygge både kommunale utleieboliger og studentboliger kan bidra til å lette prispresset på det private markedet, understreker Sørvoll.

Hva med å sette et tak på husleien?

Forskerne argumenterer for at en strengere husleieregulering vil kunne bidra til å bremse prisutviklingen på leiemarkedet. Det vil også kunne gi en mer rettferdig byrdefordeling mellom utleiere og leieboere.

De viser blant annet til den danske ordningen med indeksregulerte boliger, hvor husleien ikke kan øke mer enn maksimalt fire prosent i året.

– En fordel med fast husleietak er at man unngår en uforutsigbar situasjon, der husleien plutselig stiger uforholdsmessig mye på kort tid, sier Sørvoll.

Men han ser også store ulemper med en slik regulering, og er derfor skeptisk til å innføre virkemiddelet med det første. Et husleietak vil kunne være til skade for husholdninger som forsøker å komme inn på leiemarkedet. For eksempel ved at utleiere setter opp prisen når nye husleieavtaler inngås, eller at de reduserer utleietilbudet sitt fordi de opplever at det ikke lønner seg.

Ifølge Sørvoll kan det likevel være grunn til å diskutere innføringen av en midlertidig begrensning på husleieprisstigningen som et ekstraordinært tiltak hvis leieprisene fortsetter å stige.

– Når det er sagt, på lang sikt er det uansett bare flere boliger på markedet totalt sett, flere kommunale boliger og en bedre bostøtteordning som vil hjelpe leieboerne med dårligst råd, oppsummerer han.

– Vi er veldig bekymret

Anne-Rita Aandal, organisasjonssekretær i Leieboerforeningen, rapporterer om krisetilstand.

– Vi er veldig bekymret over tendensene vi nå ser. Vi er redde for at enda flere leieboere vil komme til å slite i tiden som kommer.

Hun mener avbøtende tiltak er på overtid, og håper at både statlige og kommunale myndigheter vil lytte til BOVEL-forskerne og umiddelbart styrke bostøtteordningene betraktelig.

– Det gjelder særlig den statlige bostøtten som har et stort forbedringspotensial. Men vi mener også at den kommunale bostøtten i Oslo, som midlertidig har økt til 25 prosent, må beholdes på dagens nivå og ikke settes ned igjen. 

Aandal mener også at det bør bygges flere kommunale utleieboliger. 

– Det er helt uforståelig for oss i Leieboerforeningen at regjeringen enda en gang har foreslått å fjerne tilskuddet til kommunale utleieboliger i neste års statsbudsjett. Med tanke på den store flyktningstrømmen som ikke akkurat ser ut til å ta slutt med det første, er det enda vanskeligere å forstå. 

Hun mener det er et stort behov for en human leiesektor – hvor det er mulig å bo lenge og godt, til en rimelig pris.

– Vi trenger rimelige offentlige utleieboliger med langsiktige boforhold, og vi har behov for ikke-kommersielle utleieboliger. Ingenting av dette har vi i dag, i alle fall ikke i en grad som monner. Staten burde legge til rette for at det skal kunne bygges ikke-kommersielle utleieboliger til de som trenger det, for eksempel gjennom gunstige lån og tilskudd fra Husbanken, sier hun.

Styrking av bostøtten i budsjettforlik

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV som ble annonsert i desember 2023, førte til en viss styrking av bostøtten og en økning på 5 milliarder i Husbankens lånerammer. Tilskuddet til utleieboliger er ikke en del av budsjettforliket.

– Budsjettforliket vil komme vanskeligstilte på boligmarkedet til gode, men det endrer ikke på hovedbudskapet i notatet vårt, sier Sørvoll. 

Referanse:

Jardar Sørvoll og Kim Christian Astrup: Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida. En diskusjon av virkemidler som kan redusere boutgiftsbelastningen til leieboere med lave inntekter. NOVA/OsloMet, BOVEL-notat, 2023

Leieboligmarkedet i Norge

• Leieprisene har økt mye de siste par årene. Fra 2. kvartal 2022 til utgangen av 1. kvartal 2023 steg for eksempel leieprisene litt over 10 prosent, ifølge Norges Eiendom. I Oslo steg prisene med nesten 12 prosent i samme periode.
• Husleien i Norge har økt mer enn reallønningene de siste årene. Fra 2012 til 2019 økte leieprisene med nesten 16 prosent, mens reallønningene bare steg med 4,26 prosent, ifølge Oslo Economics (2021).
• Antallet langtidsleietakere, det vil si personer over 30 år som har bodd i leiebolig i fem år uten opphold, utgjorde 183.000 husholdninger i 2018. Det tilsvarte litt over 8 prosent av befolkningen i Norge. Blant disse var 32 prosent lavinntektshusholdninger målt med det relative fattigdomsmålet EU60, viser Oslo Economics (2021).

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Er det greitt at legen overtalar pasienten til å velje ei bestemt behandling?

• 

  Husarbeidet vårt er i endring. Særlig én type gjør vi stadig mer av

• 

  Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet, til tross for krigen

• 

  Fremtiden er teknologisk. Tror vi

• 

  – Norske sports­journalister har blitt mer kritiske

• 

  Mer miljøvennlig betong gir store utslippskutt

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER