Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
For mange har det blitt vanskeligere å betale boutgiftene.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Har du lite penger til å bo? – Spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker
Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene.
ChristineGulbrandsenKommunikasjonsrådgiver
OsloMet – storbyuniversitetet
Publisert
Høy prisstigning på boliger, mat og viktige
varer er tøft for folk med lav inntekt som leier bolig.
– Leietakere med lav inntekt står i en alvorlig situasjon nå. Det er de som rammes aller hardest av dyrtiden vi står i, for de har så lite å gå på, sier Jardar Sørvoll.
Han er leder av Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL) ved OsloMet.
Kombinasjonen av høy prisvekst på både bolig, mat, strøm og klær gjør at stadig flere står i fare for ikke å ha nok penger til husleien.
I motsetning til boligeiere kan de verken be om avdragsfrihet, betalingsutsettelse eller selge egen bolig dersom inntekten ikke lenger strekker til. De må kutte hardt i andre utgifter for å få råd til å bo. Klarer de ikke å betale husleien, risikerer de å bli kastet ut av boligen.
– Det haster med å få på plass bedre løsninger. I dag har vi ikke gode nok virkemidler til å hjelpe de sårbare leieboerne med lav inntekt. Dette er en stor boligsosial utfordring vi må ta tak i, sier Sørvoll.
Å øke bostøtten er det beste virkemiddelet på kort sikt
Jardar Sørvoll og forskerkollega Kim Christian Astrup ved OsloMet har sett på
hvilke virkemidler som er best egnet til å styrke botryggheten til
sårbare leieboere med lav inntekt. Forslagene har de publisert i notatet «Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida».
Å utvide den statlige bostøtten er det beste og mest treffsikre virkemiddelet på kort sikt, ifølge forskerne. Rent konkret
innebærer det både at flere skal få tilbud om hjelp, og at den økonomiske
hjelpen dekker en større del av boutgiftene.
– I dag er den statlige bostøtten et tillegg til inntekten til de som både har lav inntekt og høye boutgifter,
forklarer Astrup.
På grunn av utfordringene med stigende priser, ofte omtalt som dyrtid, har myndighetene midlertidig økt rammen for bostøtte. Det er særlig ment å hjelpe de som har lave inntekter og som leier bolig.
– Men denne endringen går ikke langt nok. Vi mener det er behov for å styrke bostøtteordningen
ytterligere for å bedre situasjonen for fattige barnefamilier, soer Astrup.
Sørvoll poengterer at ved å øke
boutgiftstaket og de implisitte inntektsgrensene i bostøtteordningen, kan
målgruppen hjelpes ganske raskt.
– Og en styrking av den statlige bostøtten
vil sannsynligvis ha relativt små og oversiktlige markedseffekter, legger han
til.
Behov for flere kommunale
boliger
Et annet viktig og effektivt virkemiddel, ifølge forskerne, er å
bygge ut tilbudet av kommunale utleieboliger. Det er knapphet på slike boliger i de fleste av landets større kommuner. Det vil kunne gi flere som leier bolig økt trygghet,
både på kort og lang sikt, ifølge BOVEL-forskerne.
– Det er svært uheldig om dette underskuddet på
kommunale boliger vedvarer. For noen husholdninger er kommunal bolig
den beste sjansen de har til å oppnå et godt, trygt og varig boforhold, til en pris som
står rimelig i forhold til inntektene deres, sier Sørvoll.
Når folk diskrimineres på leiemarkedet
Annonse
Ikke alle boutfordringer kan løses ved
bostøtte og direkte pengeoverføringer.
– I mange tilfeller er det ikke nok å bare
overføre penger til personer som sliter med å skaffe seg leiebolig, for det
handler ikke bare om økonomi, sier han.
Forskeren forklarer at mange opplever å bli valgt bort av utleiere
på det private leiemarkedet, for eksempel på grunn av diskriminering, lav lønn,
mange barn eller andre forhold.
– For noen er det også vanskelig å finne en
bolig som passer til deres behov, blant annet hvis de har en
funksjonsnedsettelse. Da er det fint at vi har en kommunal boligsektor som er
der for personer som er vanskeligstilte på flere områder, og ikke bare
økonomisk.
Situasjonen har heller ikke blitt noe enklere
med den store tilstrømningen av flyktninger fra krigsherjede Ukraina som har
blitt med i konkurransen om de gunstige leieboligene på privatmarkedet.
– Vi trenger helt klart flere kommunale
boliger vi kan tilby de som ellers ikke får innpass på leiemarkedet. Det er dessuten verdt å merke seg at det å bygge både kommunale utleieboliger og studentboliger kan bidra til å lette prispresset på det private markedet,
understreker Sørvoll.
Hva med å sette et tak på
husleien?
Forskerne argumenterer for
at en strengere husleieregulering vil kunne bidra til å bremse prisutviklingen
på leiemarkedet. Det vil også kunne gi en mer rettferdig byrdefordeling mellom
utleiere og leieboere.
De viser blant annet til den
danske ordningen med indeksregulerte boliger, hvor husleien ikke kan øke mer
enn maksimalt fire prosent i året.
– En fordel med fast
husleietak er at man unngår en uforutsigbar situasjon, der husleien plutselig
stiger uforholdsmessig mye på kort tid, sier Sørvoll.
Men han ser også store
ulemper med en slik regulering, og er derfor skeptisk til å innføre
virkemiddelet med det første. Et husleietak vil kunne være til skade for
husholdninger som forsøker å komme inn på leiemarkedet. For eksempel ved at
utleiere setter opp prisen når nye husleieavtaler inngås, eller at de reduserer
utleietilbudet sitt fordi de opplever at det ikke lønner seg.
Ifølge Sørvoll kan det
likevel være grunn til å diskutere innføringen av en midlertidig
begrensning på husleieprisstigningen som et ekstraordinært tiltak hvis
leieprisene fortsetter å stige.
Annonse
– Når det er sagt, på lang sikt er det
uansett bare flere boliger på markedet totalt sett, flere kommunale boliger og
en bedre bostøtteordning som vil hjelpe leieboerne med dårligst råd,
oppsummerer han.
– Vi er veldig bekymret
Anne-Rita Aandal,
organisasjonssekretær i Leieboerforeningen, rapporterer om krisetilstand.
– Vi er veldig bekymret over
tendensene vi nå ser. Vi er redde for at enda flere leieboere vil komme til å
slite i tiden som kommer.
Hun mener avbøtende tiltak
er på overtid, og håper at både statlige og kommunale myndigheter vil lytte til
BOVEL-forskerne og umiddelbart styrke bostøtteordningene betraktelig.
– Det gjelder særlig den
statlige bostøtten som har et stort forbedringspotensial. Men vi mener også at
den kommunale bostøtten i Oslo, som midlertidig har økt til 25 prosent, må
beholdes på dagens nivå og ikke settes ned igjen.
Aandal mener også at det bør
bygges flere kommunale utleieboliger.
– Det er helt uforståelig
for oss i Leieboerforeningen at regjeringen enda en gang har foreslått å fjerne
tilskuddet til kommunale utleieboliger i neste års statsbudsjett. Med tanke
på den store flyktningstrømmen som ikke akkurat ser ut til å ta slutt med det
første, er det enda vanskeligere å forstå.
Hun mener det er et stort behov for en human
leiesektor – hvor det er mulig å bo lenge og godt, til en rimelig pris.
– Vi trenger rimelige offentlige
utleieboliger med langsiktige boforhold, og vi har behov for ikke-kommersielle
utleieboliger. Ingenting av dette har vi i dag, i alle fall ikke i en grad som
monner. Staten burde legge til rette for at det skal kunne bygges
ikke-kommersielle utleieboliger til de som trenger det, for eksempel gjennom
gunstige lån og tilskudd fra Husbanken, sier hun.
Styrking av bostøtten i budsjettforlik
Budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og SV som ble annonsert i desember 2023, førte til en viss styrking av
bostøtten og en økning på 5 milliarder i Husbankens lånerammer. Tilskuddet til
utleieboliger er ikke en del av budsjettforliket.
Annonse
– Budsjettforliket vil komme vanskeligstilte
på boligmarkedet til gode, men det endrer ikke på hovedbudskapet i notatet vårt, sier Sørvoll.
Leieprisene har økt mye de
siste par årene. Fra 2. kvartal 2022 til utgangen av 1. kvartal 2023 steg for
eksempel leieprisene litt over 10 prosent, ifølge Norges Eiendom. I Oslo steg
prisene med nesten 12 prosent i samme periode.
Husleien i Norge har økt mer
enn reallønningene de siste årene. Fra 2012 til 2019 økte leieprisene med
nesten 16 prosent, mens reallønningene bare steg med 4,26 prosent, ifølge Oslo
Economics (2021).
Antallet langtidsleietakere, det vil si
personer over 30 år som har bodd i leiebolig i fem år uten opphold, utgjorde
183.000 husholdninger i 2018. Det tilsvarte litt over 8 prosent av befolkningen
i Norge. Blant disse var 32 prosent lavinntektshusholdninger målt med det
relative fattigdomsmålet EU60, viser Oslo Economics (2021).