– Jo flere aktiviteter, og jo mer tid eieren tilbringer med sin hund – som å leke med den, ta den med til venner og å være nær den – desto mer kontakt tar hunden med eieren ved gjenforeninger, sier Therese Rehn.

Hun er nylig ferdig med doktorgrad ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).

Mens tidligere forskning stort sett har dreid seg om hvordan forholdet til hunden påvirker oss mennesker, fokuserer Rehns forskning på hvordan hunden oppfatter forholdet.

Rehn har angrepet forskningsspørsmålet fra flere hold, og startet med å undersøke om hundens følelsesmessige bånd til eieren henger sammen med eierens syn på forholdet deres.

Men følelsene eieren har for hunden sin viste seg å ikke ha noen innvirkning på hundens oppfatning av forholdet.

Men hunder som var vant til å være mye sammen med eierne sine, og vant til mye fysisk kontakt, logret mer og ville ha mer kos når eieren kom tilbake etter å ha vært borte noen timer.

Gjenforening

Eierens forhold til hunden ble undersøkt ved hjelp av spørreskjema der de ble spurt om hva de gjør sammen med hunden sin i hverdagen, hvor sterke følelser de har for hunden og om hva som kan være slitsomt og vanskelig med det å ha hund.

Men det å finne ut av hundens forhold til eieren er litt vanskeligere. Det gjorde de gjennom noe de kaller en fremmedsituasjonstest.

Det betyr at hunden plasseres alene i et fremmed rom og observeres gjennom ulike situasjoner. Forskerne så på hvordan hundene oppførte seg alene, når det kom noen ukjente inn i rommet og hva som skjedde når eieren kom inn etter å ha vært borte en stund.

Forskerne lot hunden være alene i perioder på mellom en halv time og fire timer før eieren kom inn igjen.

Rehn forteller at det er vanskelig å studere to individer i en relasjon over lengre tid, og at gjenforeningen er en situasjon der viktig informasjon om ens egne intensjoner og følelsesmessige opplevelse av den andre utveksles.

- Gjenforeningen er som et øyeblikksbilde av relasjonen, sier Rehn.

Hundens kroppsspråk spilte en viktig rolle her, og tegn som at hunden slikket seg om munnen og ristet på kroppen ble sett på som som klare tegn på at den var entusiastisk over å se eieren.

Dette er reaksjoner som tidligere har blitt koblet med negative stemninger hos hunden, men Rehns forskning viser at atferden også kan utvises ved positive følelsestilstander.

Resultatene viser at hunden ble mer kontaktsøkende dersom den var vant til å tilbringe mye tid sammen med eieren til vanlig.

Endret hilsen etter langt fravær

Forskerne målte også blant annet nivået av oksytosin - det såkalte lykkehormonet, i hundekroppen.

Nivået økte når den ble gjenforent med eieren, og var høyest når personen engasjerte seg fullstendig, og både tok på, klappet og pratet med hunden, ved gjenforeningen.

Det kom også frem at hunden endret sin hilsningsatferd utifra hvor lenge den hadde vært borte fra sin eier, og utifra hvordan personen oppførte seg da hun fikk kontakt med hunden.

Hunden ble gladere ved gjenforeningen, jo lenger eieren hadde vært borte, skriver den svenske nettavisen dn.se om studien.

Referanse:

Therese Rehn, Best of friends? Investigating the dog-human relationship, doktorgradsavhandling, Sveriges lantbruksuniversitet, september 2013 (sammendrag)